1 Samuelsbok 10:13

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da han var ferdig med å profetere, gikk han opp til høyden.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    9Da sa Saul: Kom hit til meg med brennofferet og fredsofrene! Og han ofret brennofferet.

    10Idet han var ferdig med å ofre brennofferet, se, da kom Samuel. Saul gikk ut for å møte ham og hilse ham.

    11Samuel sa: Hva er det du har gjort? Saul svarte: Da jeg så at folket spredte seg bort fra meg, at du ikke kom til den fastsatte tiden, og at filisterne hadde samlet seg ved Mikmas,

  • 79%

    9Så snart han vendte ryggen til for å gå bort fra Samuel, ga Gud ham et annet hjerte. Og alle disse tegnene gikk i oppfyllelse den dagen.

    10Da de kom til Gibea, se, da kom en flokk profeter ham i møte. Guds ånd kom over ham med kraft, og han profeterte midt iblant dem.

    11Da alle som hadde kjent ham fra før, så at han profeterte sammen med profetene, sa folk, den ene til den andre: Hva er det som har hendt med Kis’ sønn? Er også Saul blant profetene?

    12Da svarte en derfra: Hvem er deres far? Derfor ble det et ordtak: Er også Saul blant profetene?

  • 76%

    25Deretter gikk de ned fra høyden til byen, og Samuel talte med Saul oppe på taket.

    26De sto tidlig opp. Ved daggry ropte Samuel til Saul oppe på taket: Stå opp, så vil jeg sende deg av sted! Da sto Saul opp, og de gikk begge ut, han og Samuel, utendørs.

    27Da de var kommet ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: Si til tjeneren at han skal gå i forveien foran oss. Han gikk da i forveien. Men du, bli stående her nå, så skal jeg la deg høre Guds ord.

  • 76%

    14Sauls onkel sa til ham og til tjeneren hans: Hvor har dere vært? Han svarte: Vi gikk for å lete etter eslene. Da vi ikke fant dem, gikk vi til Samuel.

    15Da sa Sauls onkel: Si meg, vær så snill, hva var det Samuel sa til dere?

    16Saul sa til onkelen: Han fortalte oss tydelig at eslene var funnet. Men om saken med kongedømmet fortalte han ham ikke noe av det Samuel hadde sagt.

    17Samuel kalte folket sammen til Herren i Mispa.

  • 76%

    10Da sa Saul til tjeneren: Godt sagt! Kom, la oss gå. Og de gikk til byen der Guds mann var.

    11Mens de gikk opp bakkene til byen, traff de noen unge kvinner som var på vei ut for å hente vann. De spurte dem: Er seeren her?

    12De svarte: Ja, han er her; se, han er foran deg. Skynd deg nå, for i dag er han kommet til byen, for i dag er det offer for folket på høyden.

    13Når dere kommer inn i byen, vil dere finne ham før han går opp på høyden for å spise. For folket spiser ikke før han kommer, siden han velsigner offeret; etterpå spiser de innbudte. Gå nå opp, for i dag vil dere finne ham.

    14De gikk da opp til byen. Da de kom inn i byen, kom Samuel ut mot dem for å gå opp til høyden.

    15Herren hadde gjort det kjent for Samuel en dag før Saul kom og sagt:

  • 75%

    19Det ble meldt til Saul: «Se, David er i Najot i Rama.»

    20Da sendte Saul sendebud for å gripe David. Men da de så flokken av profeter som profeterte, med Samuel stående som leder for dem, kom Guds Ånd over Sauls sendebud, og også de begynte å profetere.

    21Da dette ble meldt til Saul, sendte han andre sendebud, og også de profeterte. Saul sendte enda en tredje gang, og de profeterte de også.

    22Til slutt dro han selv til Rama. Da han kom til den store brønnen som er i Seku, spurte han: «Hvor er Samuel og David?» De sa: «Se, i Najot i Rama.»

    23Han gikk dit, til Najot i Rama. Da kom Guds Ånd også over ham, og mens han gikk, profeterte han helt til han kom til Najot i Rama.

    24Han kledde også av seg klærne og profeterte foran Samuel, og han falt ned og lå avkledd hele den dagen og hele natten. Derfor sier folk: «Er også Saul blant profetene?»

  • 72%

    12Samuel sto tidlig opp for å møte Saul om morgenen. Men det ble meldt Samuel: Saul har kommet til Karmel, og se, han har reist seg et monument; så snudde han og dro ned til Gilgal.

    13Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har fulgt Herrens ord.

    14Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i ørene mine, og lyden av storfe som jeg hører?

  • 72%

    18Saul gikk bort til Samuel i porten og sa: Si meg, hvor er seerens hus?

    19Samuel svarte Saul: Jeg er seeren. Gå opp foran meg til høyden; i dag skal dere spise sammen med meg. I morgen tidlig skal jeg sende deg av sted, og alt som ligger deg på hjertet, vil jeg fortelle deg.

  • 71%

    5Deretter skal du komme til Gibeat-Elohim, der filisternes utpost er. Når du kommer dit til byen, skal du møte en flokk profeter som kommer ned fra høyden, med harpe, tamburin, fløyte og lyre foran seg, og de profeterer.

    6Da skal Herrens ånd komme over deg med kraft; du skal profetere sammen med dem, og du skal bli et annet menneske.

  • 46Da oppga Saul forfølgelsen av filisterne, og filisterne drog til sine steder.

  • 23De løp og hentet ham derfra. Da han stilte seg midt blant folket, var han høyere enn hele folket, fra skuldrene og opp.

  • 10Herrens ord kom til Samuel:

  • 5Da de kom til landet Suf, sa Saul til tjeneren som var med ham: Kom, la oss vende tilbake, ellers slutter min far å tenke på eselinnene og blir bekymret for oss.

  • 70%

    14Han spurte henne: Hvordan ser han ut? Hun sa: En gammel mann stiger opp, og han er kledd i en kappe. Da skjønte Saul at det var Samuel. Han bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.

    15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg og latt meg stige opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profetene eller i drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.

  • 34Så gikk Samuel til Rama, og Saul gikk opp til huset sitt i Gibea, Sauls by.

  • 3Samuel var død, og hele Israel hadde holdt sørgehøytid etter ham og begravet ham i Rama, i hans egen by. Saul hadde fjernet åndemanere og spåmenn fra landet.

  • 4Samuel gjorde som Herren hadde sagt, og kom til Betlehem. De eldste i byen kom skjelvende ham i møte og spurte: «Kommer du i fred?»

  • 2Samuel sa: «Hvordan kan jeg gå? Hører Saul det, dreper han meg.» Herren sa: «Ta med deg en kvige og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren.»

  • 16Da sa Samuel til Saul: Stopp! Så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Han sa: Tal!

  • 15Så brøt Samuel opp og dro fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Saul mønstret folket som var hos ham, omkring seks hundre mann.

  • 23Da han hadde spist og drukket, salte han eselet for profeten som hadde ført ham tilbake.

  • 8Neste dag kom filisterne for å plyndre de falne. Da fant de Saul og sønnene hans liggende på Gilboa.

  • 5Og se, Saul kom gående bak oksene fra marken. Saul spurte: «Hva feiler det folket siden de gråter?» Da fortalte de ham hva mennene i Jabesj hadde sagt.

  • 10Da kom Herren, stilte seg fram og ropte som de tidligere gangene: "Samuel, Samuel!" Samuel sa: "Tal, for din tjener hører."

  • 16Må Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Han skal se og føre min sak og gi meg rett og fri meg fra din hånd.