1 Samuelsbok 28:14
Han spurte henne: Hvordan ser han ut? Hun sa: En gammel mann stiger opp, og han er kledd i en kappe. Da skjønte Saul at det var Samuel. Han bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
Han spurte henne: Hvordan ser han ut? Hun sa: En gammel mann stiger opp, og han er kledd i en kappe. Da skjønte Saul at det var Samuel. Han bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
Han sa til henne: Hva slags skikkelse har han? Hun svarte: En gammel mann kommer opp, han er dekket med en kappe. Da forsto Saul at det var Samuel. Han bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
Han sa til henne: Hvordan ser han ut? Hun sa: En gammel mann stiger opp, og han er kledd i en kappe. Da forsto Saul at det var Samuel; han bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
Han sa til henne: Hvordan ser han ut? Hun sa: En gammel mann stiger opp, og han er svopt i en kappe. Da forsto Saul at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
Da spurte han henne: 'Hvordan ser han ut?' Hun svarte: 'En gammel mann kommer opp, kledd i en kappe.' Saul forsto da at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet til jorden og tilba.
Da sa han til henne: Hvordan ser han ut? Hun svarte: En gammel mann stiger opp, kledt i en kappe. Og Saul forstod at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden og tilba.
Og han sa til henne: "Hvordan ser han ut?" Og hun sa: "En gammel mann stiger opp; han er dekket med en kappe." Og Saul forsto at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot bakken og tilbad.
Saul spurte: Hvordan ser han ut? Hun svarte: En gammel mann kommer opp, kledd i en kappe. Saul forsto at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
Han spurte: 'Hvordan ser han ut?' Hun svarte: 'Det er en gammel mann som stiger opp, og han bærer en kappe.' Saul skjønte at det var Samuel, han bøide seg med ansiktet mot jorden og tilba.
Han spurte: Hvordan ser han ut? Hun svarte: Det kommer opp en gammel mann, kledd i kappe. Saul skjønte at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
Han spurte: 'Hvordan ser han ut?' Og hun svarte: 'Det er en gammel mann som kommer opp, kledd i en kappe.' Da forsto Saul at det virkelig var Samuel, og han falt med ansiktet mot jorden og bøyde seg i ærbødighet.
Han spurte: Hvordan ser han ut? Hun svarte: Det kommer opp en gammel mann, kledd i kappe. Saul skjønte at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
"Hvordan ser han ut?" spurte han. Hun svarte: "En gammel mann stiger opp, kledd i en kappe." Saul forsto at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot bakken og tilba.
Saul asked her, "What does he look like?" She replied, "An old man is coming up, and he is wrapped in a robe." Then Saul knew it was Samuel, and he bowed with his face to the ground in reverence.
Saul spurte: 'Hvordan ser han ut?' Hun svarte: 'En gammel mann kommer opp, kledd i en kappe.' Da forstod Saul at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden og tilba.
Og han sagde til hende: Hvordan er hans Skikkelse? og hun sagde: Der kommer en gammel Mand op, og han er klædt i en Kappe; da fornam Saul, at det var Samuel, og han bøiede sit Ansigt til Jorden og nedbøiede sig.
And he said unto her, What form is he of? And she said, An old man cometh up; and he is covered with a mantle. And Saul perceived that it was Samuel, and he stooped with his face to the ground, and bowed himself.
Han spurte henne: Hvordan ser han ut? Hun svarte: En gammel mann stiger opp, innhyllet i en kappe. Saul forsto at det var Samuel, og bøyde seg med ansiktet mot jorden og hyllet ham.
And he said to her, What form does he have? And she said, An old man comes up, and he is covered with a mantle. And Saul perceived that it was Samuel, and he bowed with his face to the ground.
And he said unto her, What form is he of? And she said, An old man cometh up; and he is covered with a mantle. And Saul perceived that it was Samuel, and he stooped with his face to the ground, and bowed himself.
Han spurte: Hvordan ser han ut? Hun svarte: Det er en gammel mann som stiger opp, kledd i en kåpe. Saul forsto at det var Samuel, og han bøyde seg ned med ansiktet mot jorden og tilba.
Han sa til henne: 'Hvordan ser han ut?' Hun sa: 'En gammel mann stiger opp, kledd i en overklokke.' Saul skjønte at det var Samuel, og bøyde seg med ansiktet mot jorden og tilbad.
Han sa til henne: Hvordan ser han ut? Hun sa: En gammel mann kommer opp, iført en kappe. Saul forstod at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden i ærefrykt.
Og han sa til henne: Hvordan ser han ut? Og hun sa: Det er en gammel mann som stiger opp iført en kappe. Og Saul forstod at det var Samuel, og han bøyde seg ned med ansiktet mot jorden og æret ham.
He sayde: How is he shapened? She sayde: There commeth vp an olde man, and is clothed with a longe garment. Then perceaued Saul that it was Samuel, & bowed him selfe downe wt his face to the grounde, and worshiped him.
Then he said vnto her, What facion is hee of? And she answered, An olde man commeth vp lapped in a mantel: and Saul knewe that it was Samuel, and he enclined his face to the grounde, and bowed him selfe.
He saide vnto her againe: What fashion is he of? She aunswered: There cometh vp an olde man with a mantel vpon him. And Saul perceaued that it was Samuel, and he stowped with his face to the ground, and bowed him selfe.
And he said unto her, What form [is] he of? And she said, An old man cometh up; and he [is] covered with a mantle. And Saul perceived that it [was] Samuel, and he stooped with [his] face to the ground, and bowed himself.
He said to her, What form is he of? She said, An old man comes up; and he is covered with a robe. Saul perceived that it was Samuel, and he bowed with his face to the ground, and did obeisance.
And he saith to her, `What `is' his form?' and she saith, `An aged man is coming up, and he `is' covered with an upper robe;' and Saul knoweth that he `is' Samuel, and boweth -- face to thee earth -- and doth obeisance.
And he said unto her, What form is he of? And she said, An old man cometh up; and he is covered with a robe. And Saul perceived that it was Samuel, and he bowed with his face to the ground, and did obeisance.
And he said unto her, What form is he of? And she said, An old man cometh up; and he is covered with a robe. And Saul perceived that it was Samuel, and he bowed with his face to the ground, and did obeisance.
And he said to her, What is his form? And she said, It is an old man coming up covered with a robe. And Saul saw that it was Samuel, and with his face bent down to the earth he gave him honour.
He said to her, "What does he look like?" She said, "An old man comes up. He is covered with a robe." Saul perceived that it was Samuel, and he bowed with his face to the ground, and did obeisance.
He said to her,“What about his appearance?” She said,“An old man is coming up! He is wrapped in a robe!”Then Saul realized it was Samuel, and he bowed his face toward the ground and kneeled down.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Kvinnen spurte: Hvem skal jeg føre opp for deg? Han svarte: Før opp Samuel for meg.
12Da kvinnen så Samuel, satte hun i et høyt skrik og sa til Saul: Hvorfor har du lurt meg? Du er jo Saul!
13Kongen sa til henne: Vær ikke redd! Hva er det du ser? Kvinnen svarte Saul: Jeg ser en guddommelig skikkelse stige opp fra jorden.
7Da sa Saul til tjenerne sine: Let etter en kvinne som er åndemaner, så vil jeg gå til henne og søke råd gjennom henne. Tjenerne hans svarte: Se, det finnes en kvinne som er åndemaner i En-Dor.
8Saul gjorde seg ukjennelig og tok på seg andre klær. Han gikk av sted sammen med to menn. Om natten kom de til kvinnen, og han sa: Spå for meg, vær så snill, ved åndemaneri, og før opp for meg den jeg nevner for deg.
9Kvinnen sa til ham: Du vet jo hva Saul har gjort, hvordan han har utryddet åndemanere og spåmenn fra landet. Hvorfor setter du en felle for meg for å ta livet av meg?
20Da falt Saul straks langstrakt til jorden og ble svært redd for ordene til Samuel. Også kreftene sviktet ham, for han hadde ikke spist mat hele dagen og hele natten.
21Kvinnen kom bort til Saul og så at han var svært skremt. Hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har hørt på deg. Jeg har satt livet mitt i fare og gjort som du sa til meg.
22Og nå, vær så snill: Hør også du på din tjenestekvinne! La meg sette fram et stykke brød for deg, og spis, så får du styrke når du skal gå videre på veien.
15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg og latt meg stige opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profetene eller i drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.
9Da sa Saul: Kom hit til meg med brennofferet og fredsofrene! Og han ofret brennofferet.
10Idet han var ferdig med å ofre brennofferet, se, da kom Samuel. Saul gikk ut for å møte ham og hilse ham.
11Samuel sa: Hva er det du har gjort? Saul svarte: Da jeg så at folket spredte seg bort fra meg, at du ikke kom til den fastsatte tiden, og at filisterne hadde samlet seg ved Mikmas,
3Samuel var død, og hele Israel hadde holdt sørgehøytid etter ham og begravet ham i Rama, i hans egen by. Saul hadde fjernet åndemanere og spåmenn fra landet.
4Filisterne samlet seg, kom og slo leir i Sjunem. Saul samlet hele Israel, og de slo leir ved Gilboa.
17Da Samuel fikk øye på Saul, sa Herren til ham: Se, der er mannen jeg talte til deg om; han skal styre mitt folk.
18Saul gikk bort til Samuel i porten og sa: Si meg, hvor er seerens hus?
19Samuel svarte Saul: Jeg er seeren. Gå opp foran meg til høyden; i dag skal dere spise sammen med meg. I morgen tidlig skal jeg sende deg av sted, og alt som ligger deg på hjertet, vil jeg fortelle deg.
2Den tredje dagen kom det en mann fra Sauls leir; klærne hans var revet i stykker, og han hadde jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og bøyde seg ned.
12Samuel sto tidlig opp for å møte Saul om morgenen. Men det ble meldt Samuel: Saul har kommet til Karmel, og se, han har reist seg et monument; så snudde han og dro ned til Gilgal.
13Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har fulgt Herrens ord.
14Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i ørene mine, og lyden av storfe som jeg hører?
25Deretter gikk de ned fra høyden til byen, og Samuel talte med Saul oppe på taket.
26De sto tidlig opp. Ved daggry ropte Samuel til Saul oppe på taket: Stå opp, så vil jeg sende deg av sted! Da sto Saul opp, og de gikk begge ut, han og Samuel, utendørs.
27Da de var kommet ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: Si til tjeneren at han skal gå i forveien foran oss. Han gikk da i forveien. Men du, bli stående her nå, så skal jeg la deg høre Guds ord.
2Samuel sa: «Hvordan kan jeg gå? Hører Saul det, dreper han meg.» Herren sa: «Ta med deg en kvige og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren.»
3«Invitér Isai til offeret, så vil jeg gjøre kjent for deg hva du skal gjøre. Du skal salve for meg den jeg sier deg.»
4Samuel gjorde som Herren hadde sagt, og kom til Betlehem. De eldste i byen kom skjelvende ham i møte og spurte: «Kommer du i fred?»
14De gikk da opp til byen. Da de kom inn i byen, kom Samuel ut mot dem for å gå opp til høyden.
15Herren hadde gjort det kjent for Samuel en dag før Saul kom og sagt:
16Da sa Samuel til Saul: Stopp! Så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Han sa: Tal!
31Da vendte Samuel tilbake sammen med Saul, og Saul tilba Herren.
8David stanset mennene sine med strenge ord og lot dem ikke angripe Saul. Saul reiste seg da og gikk ut av hulen og fortsatte på veien.
22Til slutt dro han selv til Rama. Da han kom til den store brønnen som er i Seku, spurte han: «Hvor er Samuel og David?» De sa: «Se, i Najot i Rama.»
27Da Samuel vendte seg for å gå, grep Saul tak i kanten av kappen hans, og den revnet.
24Han kledde også av seg klærne og profeterte foran Samuel, og han falt ned og lå avkledd hele den dagen og hele natten. Derfor sier folk: «Er også Saul blant profetene?»
4Da kvinnen fra Tekoa kom til kongen, falt hun med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa: «Hjelp, konge!»
1Samuel sa til Saul: Det var meg Herren sendte for å salve deg til konge over hans folk, over Israel. Hør nå på Herrens ord.
10Da kom Herren, stilte seg fram og ropte som de tidligere gangene: "Samuel, Samuel!" Samuel sa: "Tal, for din tjener hører."
20Da sendte Saul sendebud for å gripe David. Men da de så flokken av profeter som profeterte, med Samuel stående som leder for dem, kom Guds Ånd over Sauls sendebud, og også de begynte å profetere.
11Da alle som hadde kjent ham fra før, så at han profeterte sammen med profetene, sa folk, den ene til den andre: Hva er det som har hendt med Kis’ sønn? Er også Saul blant profetene?
15Samuel ble liggende til morgenen. Da åpnet han dørene til Herrens hus. Men Samuel var redd for å fortelle synet til Eli.
17Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, min herre konge.
6Da de kom, og han fikk se Eliab, sa han: «Sannelig, her for Herrens ansikt står hans salvede.»
7Han sa til dem: Hvordan så mannen ut, han som kom dere i møte og talte disse ordene til dere?
12Saul sa: Hør nå, Ahitubs sønn! Han svarte: Her er jeg, herre.
20Arauna så opp og fikk øye på kongen og hans tjenere som kom mot ham. Da gikk Arauna ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
15Da sa Sauls onkel: Si meg, vær så snill, hva var det Samuel sa til dere?
24Saul sa til Samuel: Jeg har syndet. Jeg har brutt Herrens befaling og dine ord; for jeg var redd for folket og adlød deres røst.
5Og se, Saul kom gående bak oksene fra marken. Saul spurte: «Hva feiler det folket siden de gråter?» Da fortalte de ham hva mennene i Jabesj hadde sagt.