1 Samuelsbok 10:15

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da sa Sauls onkel: Si meg, vær så snill, hva var det Samuel sa til dere?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    16Saul sa til onkelen: Han fortalte oss tydelig at eslene var funnet. Men om saken med kongedømmet fortalte han ham ikke noe av det Samuel hadde sagt.

    17Samuel kalte folket sammen til Herren i Mispa.

  • 88%

    13Da han var ferdig med å profetere, gikk han opp til høyden.

    14Sauls onkel sa til ham og til tjeneren hans: Hvor har dere vært? Han svarte: Vi gikk for å lete etter eslene. Da vi ikke fant dem, gikk vi til Samuel.

  • 77%

    12Samuel sto tidlig opp for å møte Saul om morgenen. Men det ble meldt Samuel: Saul har kommet til Karmel, og se, han har reist seg et monument; så snudde han og dro ned til Gilgal.

    13Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har fulgt Herrens ord.

    14Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i ørene mine, og lyden av storfe som jeg hører?

    15Saul svarte: De har brakt dem fra amalekittene; folket sparte det beste av småfeet og storfeet for å ofre til Herren din Gud. Resten har vi lagt under bann.

    16Da sa Samuel til Saul: Stopp! Så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Han sa: Tal!

  • 75%

    18Saul gikk bort til Samuel i porten og sa: Si meg, hvor er seerens hus?

    19Samuel svarte Saul: Jeg er seeren. Gå opp foran meg til høyden; i dag skal dere spise sammen med meg. I morgen tidlig skal jeg sende deg av sted, og alt som ligger deg på hjertet, vil jeg fortelle deg.

  • 74%

    17Han sa: "Hva var det han sa til deg? Vær så snill, skjul ikke noe for meg. Må Gud gjøre så mot deg og enda mer om du skjuler noe for meg av alt det han sa til deg."

    18Da fortalte Samuel ham alt og skjulte ikke noe for ham. Han sa: "Han er Herren; la ham gjøre det som er godt i hans øyne."

  • 74%

    14Han spurte henne: Hvordan ser han ut? Hun sa: En gammel mann stiger opp, og han er kledd i en kappe. Da skjønte Saul at det var Samuel. Han bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.

    15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg og latt meg stige opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profetene eller i drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.

    16Samuel sa: Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg fra deg og har blitt din fiende?

  • 10Herrens ord kom til Samuel:

  • 15Herren hadde gjort det kjent for Samuel en dag før Saul kom og sagt:

  • 5Da de kom til landet Suf, sa Saul til tjeneren som var med ham: Kom, la oss vende tilbake, ellers slutter min far å tenke på eselinnene og blir bekymret for oss.

  • 1Samuel sa til Saul: Det var meg Herren sendte for å salve deg til konge over hans folk, over Israel. Hør nå på Herrens ord.

  • 3Eselinnene til Kis, Sauls far, kom bort. Kis sa da til sønnen sin Saul: Ta med deg en av tjenesteguttene, stå opp og gå av sted og let etter eselinnene.

  • 10Samuel sa alle Herrens ord til folket som ba ham om en konge.

  • 72%

    55Da Saul så David gå ut for å møte filisteren, spurte han Abner, hærføreren: «Hvem er denne gutten sønn av, Abner?» Abner svarte: «Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke.»

    56Kongen sa: «Finn ut hvem denne unge mannen er sønn av.»

  • 27Da de var kommet ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: Si til tjeneren at han skal gå i forveien foran oss. Han gikk da i forveien. Men du, bli stående her nå, så skal jeg la deg høre Guds ord.

  • 5Og se, Saul kom gående bak oksene fra marken. Saul spurte: «Hva feiler det folket siden de gråter?» Da fortalte de ham hva mennene i Jabesj hadde sagt.

  • 71%

    12Saul sa: Hør nå, Ahitubs sønn! Han svarte: Her er jeg, herre.

    13Saul sa til ham: Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved at du gav ham brød og et sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold som i dag?

  • 71%

    10Idet han var ferdig med å ofre brennofferet, se, da kom Samuel. Saul gikk ut for å møte ham og hilse ham.

    11Samuel sa: Hva er det du har gjort? Saul svarte: Da jeg så at folket spredte seg bort fra meg, at du ikke kom til den fastsatte tiden, og at filisterne hadde samlet seg ved Mikmas,

  • 10Da sa Saul til tjeneren: Godt sagt! Kom, la oss gå. Og de gikk til byen der Guds mann var.

  • 71%

    2Samuel sa: «Hvordan kan jeg gå? Hører Saul det, dreper han meg.» Herren sa: «Ta med deg en kvige og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren.»

    3«Invitér Isai til offeret, så vil jeg gjøre kjent for deg hva du skal gjøre. Du skal salve for meg den jeg sier deg.»

  • 2Når du i dag går fra meg, skal du treffe to menn ved Rakels grav i Benjamins område ved Seltsa. De skal si til deg: Eslene som du gikk for å lete etter, er funnet. Nå har din far lagt bort saken om eslene og er bekymret for dere og sier: Hva skal jeg gjøre for min sønn?

  • 31Det David hadde sagt, ble kjent; de fortalte det for Saul, og han lot ham hente.

  • 24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»

  • 37Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.

  • 70%

    7Saul sa til tjeneren sin: Men se, vi går dit—hva skal vi ta med til mannen? Brødet i sekkene våre er oppbrukt, og vi har ingen gave å bringe Guds mann. Hva har vi?

    8Tjeneren svarte igjen og sa til Saul: Se, i hånden min er en kvart sjekel sølv. Den vil jeg gi til Guds mann, så vil han fortelle oss vår vei.

  • 22Til slutt dro han selv til Rama. Da han kom til den store brønnen som er i Seku, spurte han: «Hvor er Samuel og David?» De sa: «Se, i Najot i Rama.»

  • 17Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, min herre konge.

  • 69%

    11Kvinnen spurte: Hvem skal jeg føre opp for deg? Han svarte: Før opp Samuel for meg.

    12Da kvinnen så Samuel, satte hun i et høyt skrik og sa til Saul: Hvorfor har du lurt meg? Du er jo Saul!

  • 19Hvorfor adlød du ikke Herrens røst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som er ondt i Herrens øyne?

  • 24Saul sa til Samuel: Jeg har syndet. Jeg har brutt Herrens befaling og dine ord; for jeg var redd for folket og adlød deres røst.

  • 14Han søkte ikke Herren. Derfor lot Herren ham dø og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.

  • 11Vil borgerne i Kegila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, fortell det, jeg ber deg, til din tjener.» Herren svarte: «Han kommer ned.»

  • 23Samuel sa til kokken: Gi den porsjonen jeg ga deg, den jeg sa du skulle legge til side.

  • 10Da sa David til Jonatan: «Hvem skal da fortelle meg om din far svarer deg hardt?»

  • 34Så gikk Samuel til Rama, og Saul gikk opp til huset sitt i Gibea, Sauls by.