2 Kongebok 1:7
Han sa til dem: Hvordan så mannen ut, han som kom dere i møte og talte disse ordene til dere?
Han sa til dem: Hvordan så mannen ut, han som kom dere i møte og talte disse ordene til dere?
Han spurte dem: Hva slags mann var det som kom dere i møte og sa disse ordene til dere?
Han spurte dem: Hvordan så mannen ut som kom dere i møte og talte disse ordene til dere?
Han sa til dem: Hva slags mann var han som kom opp og møtte dere og talte disse ordene til dere?
Kongen spurte dem: 'Hvordan så mannen ut som kom imot dere og talte disse ordene til dere?'
Han spurte dem: Hvordan så denne mannen ut som kom opp og møtte dere og sa disse ordene til dere?
Han spurte dem: Hva slags mann var han som kom opp for å møte dere og fortalte dere disse ordene?
Kongen spurte dem: 'Hvordan så mannen ut, han som kom for å møte dere og sa dette til dere?'
Kongen spurte dem: 'Hvordan så denne mannen ut som kom for å møte dere og sa dette til dere?'
Han spurte dem: Hva slags mann var det som kom for å møte dere og sa disse ordene til dere?
Han spurte dem: 'Hvilken slags mann var det som møtte dere og ga dere disse ordene?'
Han spurte dem: Hva slags mann var det som kom for å møte dere og sa disse ordene til dere?
Han sa til dem: ‘Hva slags mann var det som kom opp for å møte dere og talte disse ordene til dere?’
The king asked them, 'What kind of man was it who came to meet you and told you this?'
Han spurte dem: 'Hvordan så mannen ut som kom opp mot dere og talte disse ordene til dere?'
Og han sagde til dem: Hvorledes var den Mands Skikkelse, som kom op at møde eder og sagde disse Ord til eder?
And he said unto them, What manner of man was he which came up to meet you, and told you these words?
Han spurte dem: Hvordan så denne mannen ut som møtte dere og sa disse ordene til dere?
And he said to them, What kind of man was he who came up to meet you and told you these words?
And he said unto them, What manner of man was he which came up to meet you, and told you these words?
Han spurte dem: Hvordan så mannen ut som møtte dere og sa disse ordene til dere?
Han spurte dem: 'Hvordan så mannen ut som kom for å møte dere og snakket disse ordene til dere?'
Han spurte dem: Hva slags mann var det som kom opp for å møte dere og talte disse ordene til dere?
Han sa til dem: Hva slags mann var det som kom og talte disse ordene til dere?
He sayde vnto them: What maner of man was it that mett you, and sayde this vnto you?
And he saide vnto them, What maner of man was he which came and met you, and tolde you these wordes?
And he said vnto them: What maner of man was that which came vp and met you, and tolde you these wordes?
And he said unto them, What manner of man [was he] which came up to meet you, and told you these words?
He said to them, What manner of man was he who came up to meet you, and told you these words?
And he saith unto them, `What `is' the fashion of the man who hath come up to meet you, and speaketh unto you these words?'
And he said unto them, What manner of man was he that came up to meet you, and told you these words?
And he said unto them, What manner of man was he that came up to meet you, and told you these words?
And he said to them, What sort of a man was it who came and said these words to you?
He said to them, "What kind of man was he who came up to meet you, and told you these words?"
The king asked them,“Describe the appearance of this man who came up to meet you and told you these things.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8De sa til ham: Han var kledd i en lodden kappe og hadde et lærbelte om livet. Da sa han: Det er Elia fra Tisjbe.
9Han sendte til ham en offiser med femti mann. Offiseren gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av fjellet. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned!
3Men Herrens engel sa til Elia fra Tisjbe: Stå opp, gå for å møte sendebudene til kongen i Samaria, og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at dere går for å rådspørre Baal-Sebub, guden i Ekron?
4Derfor, så sier Herren: Sengen som du gikk opp i der, skal du ikke komme ned fra; du skal dø. Så gikk Elia.
5Sendebudene kom tilbake til ham, og han sa til dem: Hvorfor har dere vendt tilbake?
6De svarte ham: En mann kom oss i møte og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å rådspørre Baal-Sebub, guden i Ekron? Derfor: Sengen som du gikk opp i der, skal du ikke komme ned fra; du skal dø.
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Så reiste han seg og gikk ned med ham til kongen.
16Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har sendt sendebud for å rådspørre Baal-Sebub, guden i Ekron – er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel å søke svar hos? – derfor skal du ikke komme ned fra sengen du gikk opp i der; du skal dø.
7Mens Obadja var underveis, kom Elia ham i møte. Obadja kjente ham igjen, falt på sitt ansikt og sa: Er det virkelig du, min herre Elia?
8Han svarte: Det er meg. Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
2Da kom Herrens ord til ham:
21Hva da? Er du Elia? Han sier: Det er jeg ikke. Er du Profeten? Han svarte: Nei.
22Da sa de til ham: Hvem er du? Vi må gi svar til dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?
14Han dro etter Guds mann og fant ham sittende under en eik. Han sa til ham: Er du Guds mann som kom fra Juda? Han svarte: Det er jeg.
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!
15Da profetdisiplene i Jeriko så det fra motsatt side, sa de: Elias ånd hviler over Elisja. De gikk ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
16De sa til ham: Se, hos dine tjenere er det femti dyktige menn. La dem gå og lete etter din herre; kanskje Herrens ånd har løftet ham opp og kastet ham ned på et av fjellene eller i en av dalene. Men han sa: Dere skal ikke sende noen.
6Kvinnen kom og sa til mannen sin: Det kom en Guds mann til meg, og hans utseende var som en Guds engel, svært fryktinngytende. Jeg spurte ham ikke hvor han var fra, og han fortalte meg ikke navnet sitt.
8Da Guds mann Elisa hørte at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det finnes en profet i Israel.
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg i åpningen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: 'Hva gjør du her, Elia?'
17Han sa: Hva er dette gravmerket som jeg ser? Mennene i byen svarte: Det er graven til gudsmannen som kom fra Juda og ropte ut det du har gjort mot alteret i Betel.
9Der kom han inn i en hule og overnattet. Da kom Herrens ord til ham, og det lød: 'Hva gjør du her, Elia?'
14Så gikk han fra Elisa og kom til sin herre. Han spurte ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa til meg: Du skal bli frisk.
11Jehu gikk ut til sin herres tjenere. De sa til ham: Er alt vel? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere kjenner mannen og vet hvordan han snakker.
12Da sa de: Det er ikke sant! Fortell oss det! Han sa: Slik og slik sa han til meg: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.
28Da kom Herrens ord til Elia tisjbitt:
12Da spurte faren dem: Hvilken vei gikk han? Og sønnene viste ham veien Guds mann hadde gått, han som var kommet fra Juda.
20Da mennene kom til ham, sa de: «Johannes Døperen har sendt oss til deg og sagt: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?»
11Kongen sendte igjen en annen offiser med femti mann. Han tok til orde og sa til ham: Guds mann, så sier kongen: Skynd deg å komme ned!
16Da gikk Obadja Ahab i møte og fortalte det, og Ahab gikk Elia i møte.
17Da Ahab fikk se Elia, sa han til ham: Er det du, du som fører ulykke over Israel?
10Mannen som stod blant myrtene, svarte: Dette er dem Herren har sendt ut for å patruljere jorden.
11De spurte ham: "Hvorfor sier de skriftlærde at Elia må komme først?"
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ord du har hørt:
7Elisa kom til Damaskus. Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk, og det ble meldt til ham: Guds mann er kommet hit.
18Men til Juda-kongen, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
11Manoah sto opp og gikk etter sin kone. Han kom til mannen og sa til ham: Er du mannen som talte til kvinnen? Han svarte: Det er jeg.
13Kongen sendte igjen en tredje offiser med femti mann. Den tredje offiseren gikk opp, kom og falt på kne for Elia. Han ba ham inntrengende og sa til ham: Guds mann, la nå mitt liv og livet til disse dine tjenere, de femti, være dyrebart i dine øyne.
12De svarte: Ja, han er her; se, han er foran deg. Skynd deg nå, for i dag er han kommet til byen, for i dag er det offer for folket på høyden.
5Da han kom dit, satt offiserene. Han sa: Jeg har et ærend til deg, kommandant. Jehu spurte: Til hvem av oss alle? Han svarte: Til deg, kommandant.
8Da kom Herrens ord til ham:
8Han sa til meg: Hvem er du? Jeg svarte ham: Jeg er en amalekitt.
18Rytteren red ut for å møte ham og sa: Så sier kongen: Er alt vel? Jehu svarte: Hva har du med vel å gjøre? Vend deg og følg etter meg! Vakten meldte: Budbæreren kom ut til dem, men han vender ikke tilbake.
14Han spurte henne: Hvordan ser han ut? Hun sa: En gammel mann stiger opp, og han er kledd i en kappe. Da skjønte Saul at det var Samuel. Han bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
11Men Josjafat sa: «Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan søke Herren gjennom ham?» Da svarte en av Israels konges tjenere: «Her er Elisja, Sjafats sønn, han som helte vann over hendene til Elia.»
17Han løftet blikket og fikk øye på den reisende mannen på bytorget. Den gamle mannen spurte: Hvor skal du, og hvor kommer du fra?
21Elia trådte fram for hele folket og sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Er Herren Gud, så følg ham! Er det Baal, så følg ham! Men folket svarte ham ikke et ord.
4Kongen var nettopp i samtale med Gehasi, tjeneren til Guds mann, og sa: Fortell meg, jeg ber deg, om alle de store gjerningene som Elisa har gjort.
17Da kom Herrens ord til Elia tisjbitt:
24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.