2 Kongebok 9:11
Jehu gikk ut til sin herres tjenere. De sa til ham: Er alt vel? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere kjenner mannen og vet hvordan han snakker.
Jehu gikk ut til sin herres tjenere. De sa til ham: Er alt vel? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere kjenner mannen og vet hvordan han snakker.
Jehu kom ut til sin herres tjenere, og en av dem sa: Står det bra til? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere kjenner mannen og hans prat.
Jehu gikk ut til sin herres tjenere. De sa til ham: Står det bra til? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere kjenner mannen og hva han pleier å si.
Da Jehu gikk ut til sin herres tjenere, sa en til ham: Står alt vel til? Hvorfor kom denne gale mannen til deg? Han sa til dem: Dere kjenner mannen og hans tale.
Jehu gikk ut til sine herrers tjenere, og de spurte ham: "Er alt i orden? Hvorfor kom denne gale mannen til deg?" Han svarte: "Dere kjenner denne mannen og hvordan han snakker."
Da Jehu kom tilbake til sine herres tjenere, sa de til ham: Er alt vel? Hvorfor kom denne galningen til deg? Og han svarte dem: Dere kjenner mannen og hans tale.
Så kom Jehu ut til sine herres tjenere. En av dem spurte ham: "Er alt vel? Hvorfor kom denne mannen til deg?" Han svarte: "Dere kjenner mannen og hva han talte."
Da Jehu kom ut til sine herres tjenere, spurte de ham: Står alt bra til? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere kjenner mannen og hans ord.
Da Jehu gikk ut til sin herres tjenere, spurte de ham: 'Er alt i orden? Hvorfor kom denne galningen til deg?' Han svarte: 'Dere kjenner mannen og hans prat.'
Da Jehu kom ut til sin herres tjenere, sa en av dem til ham: Er alt vel? Hvorfor kom denne gale mannen til deg? Han svarte dem: Dere vet hvilken mann det er og hva han sa.
Så kom Jehu ut til sin herres tjenere, og en spurte: "Er alt i orden? Hvorfor kom denne sprøen til deg?" Han svarte: "Dere kjenner ham og hans budskap."
Da Jehu kom ut til sin herres tjenere, sa en av dem til ham: Er alt vel? Hvorfor kom denne gale mannen til deg? Han svarte dem: Dere vet hvilken mann det er og hva han sa.
Da Jehu kom ut til sin herres tjenere, spurte disse: 'Er alt vel? Hva ville denne galningen deg?' Jehu svarte: 'Dere kjenner mannen og hans ord.'
When Jehu went out to the servants of his master, they asked, 'Is everything alright? Why did this madman come to you?' He replied, 'You know the sort of man and his babble.'
Da Jehu kom ut til sine herres tjenere, sa de til ham: «Er alt i orden? Hvorfor kom denne galningen til deg?» Han svarte: «Dere kjenner mannen og hans prat.
Og der Jehu gik ud til sin Herres Tjenere, da sagde man til ham: (Gaaer det) vel (til)? hvorfor kom denne Gale til dig? og han sagde til dem: I kjende Manden og hans Tale.
Then Jehu came forth to the servants of his lord: and one said unto him, Is all well? wherefore came this mad fellow to thee? And he said unto them, Ye know the man, and his communication.
Da Jehu kom ut til sine mesters tjenere, spurte de: Er alt i orden? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere vet jo selv hva slags mann han er og hva han sier.
Then Jehu went out to the servants of his master: and one said to him, Is all well? Why did this mad fellow come to you? And he said to them, You know the man and his message.
Then Jehu came forth to the servants of his lord: and one said unto him, Is all well? wherefore came this mad fellow to thee? And he said unto them, Ye know the man, and his communication.
Da Jehu kom ut til sin herres tjenere, sa en av dem til ham: Er alt vel? Hvorfor kom denne gale mannen til deg? Han svarte dem: Dere kjenner mannen og hans tale.
Jehu gikk ut til sin herres tjenere, og en av dem sa til ham: "Er alt i orden? Hvorfor kom denne galningen til deg?" Han svarte: "Dere vet jo hvordan mannen er og hans prat."
Da Jehu kom ut til sin herres tjenere, sa en av dem til ham: «Er alt vel? Hvorfor kom denne gale mannen til deg?» Han svarte: «Dere vet selv hva mannen sier.»
Da Jehu kom ut igjen til sin herres tjenere, sa de til ham: Er alt vel? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere kjenner mannen og hans snakk.
And wha Iehu came forth to his lordes seruauntes, they saide vnto him: Are all thinges well? Wherfore came this madd felowe vnto the? He saide vnto them: Ye knowe the man well, & what he hath spoken.
Then Iehu came out to the seruants of his lord; one sayd vnto him, Is all well? wherefore came this mad fellowe to thee? And hee sayde vnto them, Ye knowe the man, and what his talke was.
Iehu came out to the seruauntes of his lord, and one sayd vnto him: Is al well? Wherfore came this madde felowe to thee? And he sayd vnto them: Ye knowe what maner of man it is, and what his communication is.
¶ Then Jehu came forth to the servants of his lord: and [one] said unto him, [Is] all well? wherefore came this mad [fellow] to thee? And he said unto them, Ye know the man, and his communication.
Then Jehu came forth to the servants of his lord: and one said to him, Is all well? why came this mad fellow to you? He said to them, You know the man and what his talk was.
And Jehu hath gone out unto the servants of his lord, and `one' saith to him, `Is there peace? wherefore came this madman unto thee?' and he saith unto them, `Ye have known the man and his talk.'
Then Jehu came forth to the servants of his lord: and one said unto him, Is all well? wherefore came this mad fellow to thee? And he said unto them, Ye know the man and what his talk was.
Then Jehu came forth to the servants of his lord: and one said unto him, Is all well? wherefore came this mad fellow to thee? And he said unto them, Ye know the man and what his talk was.
Then Jehu came out again to the servants of his lord, and one said to him, Is all well? why did this man, who is off his head, come to you? And he said to them, You have knowledge of the man and of his talk.
Then Jehu came forth to the servants of his lord: and one said to him, "Is all well? Why did this mad fellow come to you?" He said to them, "You know the man and what his talk was."
When Jehu rejoined his master’s servants, they asked him,“Is everything all right? Why did this madman visit you?” He replied,“Ah, it’s not important. You know what kind of man he is and the kinds of things he says.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Den unge mannen, profeten, gikk da til Ramot i Gilead.
5Da han kom dit, satt offiserene. Han sa: Jeg har et ærend til deg, kommandant. Jehu spurte: Til hvem av oss alle? Han svarte: Til deg, kommandant.
6Jehu reiste seg og gikk inn i huset. Profeten helte oljen over hodet hans og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, Israel.
7Du skal slå ned din herre Ahabs hus. Jeg vil hevne blodet av mine tjenere, profetene, og blodet av alle Herrens tjenere, på Jesabel.
12Da sa de: Det er ikke sant! Fortell oss det! Han sa: Slik og slik sa han til meg: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.
13Da skyndte de seg, tok hver sin kappe og la dem under ham på trappen. De blåste i hornet og ropte: Jehu er blitt konge!
14Slik dannet Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi, en sammensvergelse mot Joram. Joram holdt vakt i Ramot i Gilead, han og hele Israel, på grunn av Hasael, kongen i Aram.
15Men kong Joram hadde vendt tilbake for å la seg lege i Jisre’el for de sårene arameerne hadde påført ham da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram. Jehu sa: Hvis dere er enige med meg, la ingen flyktning slippe ut av byen for å gå og melde det i Jisre’el.
16Jehu steg opp i vognen og dro til Jisre’el, for Joram lå der, og Ahasja, kongen i Juda, hadde kommet ned for å se til Joram.
17Vakten sto på tårnet i Jisre’el. Da han så Jehus følge komme, sa han: Jeg ser et følge. Joram sa: Ta en rytter og send ham for å møte dem! Han skal si: Er alt vel?
18Rytteren red ut for å møte ham og sa: Så sier kongen: Er alt vel? Jehu svarte: Hva har du med vel å gjøre? Vend deg og følg etter meg! Vakten meldte: Budbæreren kom ut til dem, men han vender ikke tilbake.
19Da sendte han en annen rytter. Han kom til dem og sa: Så sier kongen: Er alt vel? Jehu svarte: Hva har du med vel å gjøre? Vend deg og følg etter meg!
20Vakten meldte igjen: Han er kommet ut til dem, men han vender ikke tilbake. Og måten han kjører på, er som Jehu, Nimsis sønn, for han kjører som en gal.
21Da sa Joram: Spenn for! De spente for hans vogn. Og Joram, Israels konge, og Ahasja, Judas konge, dro ut, hver i sin vogn. De møtte Jehu på jordstykket til Nabot jisreelitten.
22Så snart Joram så Jehu, sa han: Er alt vel, Jehu? Han svarte: Hvordan kan det være vel så lenge din mor Jesabels horerier og mange trolldommer fortsetter?
10Jesabel skal hundene ete på Jisre’els jord, og ingen skal begrave henne. Så åpnet han døren og flyktet.
30Jehu kom til Jisre’el. Da Jesabel hørte det, sminket hun øynene, ordnet håret og så ut gjennom vinduet.
31Da Jehu kom inn gjennom porten, sa hun: Er alt vel, Zimri, din herres morder?
32Han løftet blikket mot vinduet og sa: Hvem er med meg? Hvem? To–tre hoffmenn så ned på ham.
2Når du kommer dit, skal du se etter Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi. Gå inn, få ham til å reise seg fra sine menn, og før ham inn i et indre rom.
11Jehu slo i hjel alle som var igjen av Akabs hus i Jisreel, alle hans stormenn, hans nære venner og hans prester, til han ikke lot noen overlevende bli tilbake.
12Så brøt han opp og dro av sted mot Samaria. På veien, ved Bet-Eked, hyrdenes samlingshus,
13fant Jehu brødrene til Ahasja, kongen i Juda. Han sa: Hvem er dere? De svarte: Vi er brødre av Ahasja. Vi er på vei ned for å hilse kongens sønner og dronningmorens sønner.
7Han sa til dem: Hvordan så mannen ut, han som kom dere i møte og talte disse ordene til dere?
27Da Judas konge Ahasja så dette, flyktet han på veien mot Hagehuset. Jehu satte etter ham og sa: Skyt også ham i vognen! De skjøt ham ved stigningen til Gur, som er ved Jibleam. Han flyktet til Megiddo og døde der.
36Da kom de tilbake og fortalte det. Han sa: Dette er Herrens ord, som han talte gjennom sin tjener Elia fra Tisjbe: På Jisre’els jord skal hundene ete Jesabels kjøtt.
25Jehu sa til offiseren sin Bidkar: Ta ham opp og kast ham på jordstykket til Nabot jisreelitten! Husk hvordan du og jeg red sammen etter Ahab, hans far, da Herren uttalte denne dommen over ham:
21Jehu sendte ut over hele Israel, og alle som dyrket Baal, kom; det var ikke en som uteble. De kom inn i Baal-tempelet, og Baal-tempelet ble fylt fra ende til ende.
22Han sa til den som hadde tilsyn med kleskammeret: Ta fram klesdrakt til alle Baals tjenere. Og han tok fram klærne til dem.
23Så gikk Jehu og Jonadab, Rekabs sønn, inn i Baal-tempelet. Han sa til Baals tjenere: Ransak og se etter at det ikke er noen av Herrens tjenere her sammen med dere, men bare Baals tjenere, og ingen andre.
24De gikk inn for å ofre slaktoffer og brennoffer. Utenfor hadde Jehu satt ut åtti mann og sagt: Den som lar noen slippe unna av dem som jeg gir i deres hånd, skal bøte med livet for det.
25Da han var ferdig med å ofre brennofferet, sa Jehu til livvaktene og offiserene: Gå inn, hugg dem ned! Ingen må slippe ut! De slo dem ned med sverdets egg. Livvaktene og offiserene kastet dem ut og gikk inn til den indre helligdommen i Baal-tempelet.
14Så gikk han fra Elisa og kom til sin herre. Han spurte ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa til meg: Du skal bli frisk.
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!
16Han sa: Følg meg og se min iver for Herren! Så lot de ham kjøre i hans vogn.
17Da han kom til Samaria, slo han i hjel alle som var igjen for Ahab i Samaria, til han hadde utryddet dem, slik Herren hadde talt til Elia.
18Jehu kalte sammen hele folket og sa til dem: Ahab tjente Baal lite; Jehu skal tjene ham mye.
7Det var fra Gud at Ahasjas fall kom ved at han gikk til Joram. Da han kom dit, dro han ut sammen med Joram mot Jehu, Nimsis sønn, som Herren hadde salvet til å utrydde Akabs hus.
8Mens Jehu holdt dom over Akabs hus, fant han lederne i Juda og sønnene av Ahasjas brødre, som gjorde tjeneste for Ahasja, og han drepte dem.
4Da ble de svært redde og sa: Se, to konger maktet ikke å stå seg mot ham; hvordan skulle vi da kunne stå oss?
5Han som sto over huset, han som sto over byen, de eldste og oppfostrerne sendte til Jehu og sa: Dine tjenere er vi; alt du sier til oss, vil vi gjøre. Vi gjør ingen til konge. Gjør det du finner rett.
6Da skrev han et annet brev til dem og sa: Hvis dere er med meg og hører på min røst, så ta hodene til de menn som er deres herres sønner, og kom til meg i morgen på denne tiden til Jisreel. Kongens sønner, sytti i tallet, var hos byens stormenn, som oppfostret dem.
17'Den som slipper unna Hasaels sverd, skal Jehu drepe, og den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisja drepe.'
2Når dette brevet kommer til dere, og dere hos dere har deres herres sønner, vognene og hestene, en befestet by og våpen,
2Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Josjafat: Skal du hjelpe den ugudelige, og elsker du dem som hater Herren? På grunn av dette er det vrede over deg fra Herren.
9Om morgenen gikk han ut, stilte seg fram og sa til hele folket: Dere er uskyldige. Se, jeg sammensverget meg mot min herre og drepte ham. Men hvem slo i hjel alle disse?
17Da kom Herrens ord til Elia tisjbitt:
19'Du skal si til ham: Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt i eie? Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket opp Nabots blod, skal hundene slikke opp ditt blod, ja, også ditt.'
9Han sendte til ham en offiser med femti mann. Offiseren gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av fjellet. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned!
13Se, en profet kom fram til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.»