2 Kongebok 10:16
Han sa: Følg meg og se min iver for Herren! Så lot de ham kjøre i hans vogn.
Han sa: Følg meg og se min iver for Herren! Så lot de ham kjøre i hans vogn.
Han sa: Bli med meg og se min nidkjærhet for Herren. Så lot de ham kjøre i hans vogn.
Han sa: Kom med meg og se min iver for Herren! Så lot de ham kjøre i Jehus vogn.
Han sa: Kom med meg og se min nidkjærhet for HERREN. Så lot de ham kjøre i sin vogn.
Da sa han: 'Kom og se min nidkjærhet for Herren.' Så kjørte han videre med ham i vognen.
Og han sa: «Kom med meg, og se min iver for Herren.» Så lot de ham kjøre med i vognen.
Og han sa: Kom med meg, og se min iver for Herren. Så lot de ham ri i vognen sin.
Han sa: Kom med meg og se på min iver for Herren. Så førte de ham i vognen.
Da sa han: «Kom med meg og se min nidkjærhet for Herren.» Så lot han ham kjøre med seg i vognen.
Og han sa: Kom med meg og se min iver for Herren. Så lot han ham kjøre med seg i vognen.
Og han sa: «Kom med meg og se min iver for Herren.» De lot ham ri med i sin stridsvogn.
Og han sa: Kom med meg og se min iver for Herren. Så lot han ham kjøre med seg i vognen.
Og han sa: «Bli med meg og se min nidkjærhet for Herren.» Så lot han ham kjøre med i sin vogn.
Then Jehu said, "Come with me and see my zeal for the LORD." So he had him ride in his chariot.
Han sa: «Følg meg og se min nidkjærhet for Herren.» Så lot han ham kjøre med seg i sin vogn.
Og han sagde: Gak med mig og see paa min Nidkjærhed for Herren; og de førte ham paa hans Vogn.
And he said, Come with me, and see my zeal for the LORD. So they made him ride in his chariot.
Og han sa: Kom med meg og se min iver for Herren. Så lot de ham kjøre med ham i vognen.
And he said, Come with me, and see my zeal for the LORD. So they made him ride in his chariot.
And he said, Come with me, and see my zeal for the LORD. So they made him ride in his chariot.
Han sa: Kom med meg og se min iver for Yahweh. Så fikk han ham til å kjøre i sin vogn.
og sa: ‘Kom med meg og se min glød for Herren;’ og de lot ham kjøre i hans vogn.
Og han sa: Kom med meg, og se min nidkjærhet for Herren. Så lot de ham ri med seg i vognen.
Og han sa: Kom med meg og se hvordan jeg brenner for Herren. Så han lot ham kjøre med seg i vognen.
and saide: Come with me, and se my zele for the LORDE. And they caryed him with him vpon his charet.
And he sayde, Come with me, and see the zeale that I haue for the Lord: so they made him ride in his charet.
And sayde: Come with me, and see the zeale that I haue for the Lord. And so they made him ride in his charet.
And he said, Come with me, and see my zeal for the LORD. So they made him ride in his chariot.
He said, Come with me, and see my zeal for Yahweh. So they made him ride in his chariot.
and saith, `Come with me, and look on my zeal for Jehovah;' and they cause him to ride in his chariot.
And he said, Come with me, and see my zeal for Jehovah. So they made him ride in his chariot.
And he said, Come with me, and see my zeal for Jehovah. So they made him ride in his chariot.
And he said, Come with me and see how I am on fire for the Lord's cause. So he made him go with him in his carriage.
He said, "Come with me, and see my zeal for Yahweh." So they made him ride in his chariot.
Jehu said,“Come with me and see how zealous I am for the LORD’s cause.” So he took him along in his chariot.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Da han dro derfra, traff han Jonadab, sønn av Rekab, som kom ham i møte. Han hilste ham og sa: Er ditt hjerte rett mot mitt, slik mitt er mot ditt? Jonadab svarte: Ja, så visst! Gi meg hånden. Han rakte ham hånden, og Jehu tok ham opp til seg i vognen.
16Jehu steg opp i vognen og dro til Jisre’el, for Joram lå der, og Ahasja, kongen i Juda, hadde kommet ned for å se til Joram.
17Vakten sto på tårnet i Jisre’el. Da han så Jehus følge komme, sa han: Jeg ser et følge. Joram sa: Ta en rytter og send ham for å møte dem! Han skal si: Er alt vel?
22Han sa til den som hadde tilsyn med kleskammeret: Ta fram klesdrakt til alle Baals tjenere. Og han tok fram klærne til dem.
23Så gikk Jehu og Jonadab, Rekabs sønn, inn i Baal-tempelet. Han sa til Baals tjenere: Ransak og se etter at det ikke er noen av Herrens tjenere her sammen med dere, men bare Baals tjenere, og ingen andre.
20Vakten meldte igjen: Han er kommet ut til dem, men han vender ikke tilbake. Og måten han kjører på, er som Jehu, Nimsis sønn, for han kjører som en gal.
21Da sa Joram: Spenn for! De spente for hans vogn. Og Joram, Israels konge, og Ahasja, Judas konge, dro ut, hver i sin vogn. De møtte Jehu på jordstykket til Nabot jisreelitten.
17Da han kom til Samaria, slo han i hjel alle som var igjen for Ahab i Samaria, til han hadde utryddet dem, slik Herren hadde talt til Elia.
14Se, ild kom ned fra himmelen og fortærte de to første offiserene med deres femti mann. Men nå, la mitt liv være dyrebart i dine øyne.
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Så reiste han seg og gikk ned med ham til kongen.
12Så brøt han opp og dro av sted mot Samaria. På veien, ved Bet-Eked, hyrdenes samlingshus,
13fant Jehu brødrene til Ahasja, kongen i Juda. Han sa: Hvem er dere? De svarte: Vi er brødre av Ahasja. Vi er på vei ned for å hilse kongens sønner og dronningmorens sønner.
11Mens de gikk og snakket sammen, se, da kom det en vogn av ild med hester av ild som skilte dem fra hverandre. Og Elia steg i en stormvind opp til himmelen.
12Elisja så det og ropte: Min far, min far! Israels vogner og ryttere! Så så han ham ikke mer. Han grep klærne sine og rev dem i to stykker.
7Han drog av sted og sendte bud til Josjafat, kongen i Juda: «Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg mot Moab for å føre krig?» Han svarte: «Jeg drar opp; jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
2Noen år senere dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet en mengde småfe og storfe for ham og for folket som var med ham, og han overtalte ham til å dra opp mot Ramot i Gilead.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte: Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; jeg vil være med deg i krigen.
4Han sa til Josjafat: Vil du gå med meg til krig mot Ramot i Gilead? Josjafat svarte Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine.
2Når du kommer dit, skal du se etter Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi. Gå inn, få ham til å reise seg fra sine menn, og før ham inn i et indre rom.
33Mennene tok dette som et godt tegn, og de skyndte seg og tok ham på ordet: «Din bror Ben-Hadad!» Han sa: «Kom, hent ham!» Ben-Hadad kom ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.
20Da forlot han oksene, løp etter Elia og sa: 'La meg først få kysse min far og min mor, så vil jeg følge deg.' Han sa til ham: 'Gå tilbake! For hva har jeg vel gjort mot deg?'
21Så vendte han tilbake fra ham. Han tok et par okser og slaktet dem; med redskapen etter oksene kokte han kjøttet og ga det til folket, og de spiste. Deretter sto han opp, fulgte Elia og tjente ham.
4Elia sa til ham: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke. Så kom de til Jeriko.
25Jehu sa til offiseren sin Bidkar: Ta ham opp og kast ham på jordstykket til Nabot jisreelitten! Husk hvordan du og jeg red sammen etter Ahab, hans far, da Herren uttalte denne dommen over ham:
9Så kom Na'aman med hestene og vognen sin og stanset ved døren til Elisas hus.
32Da vognførerne fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De vendte seg mot ham for å kjempe, men Josjafat ropte.
33Da vognførerne så at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra ham.
5Da han kom dit, satt offiserene. Han sa: Jeg har et ærend til deg, kommandant. Jehu spurte: Til hvem av oss alle? Han svarte: Til deg, kommandant.
12Josjafat sa: «Hos ham er Herrens ord.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
9Han sendte til ham en offiser med femti mann. Offiseren gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av fjellet. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned!
17Da kom Herrens ord til Elia tisjbitt:
18'Reis deg, gå ned og møt Akab, Israels konge, som er i Samaria. Se, han er i Nabots vingård; der har han gått ned for å ta den i eie.'
16Da gikk Obadja Ahab i møte og fortalte det, og Ahab gikk Elia i møte.
15Da sa han til ham: Bli med meg hjem og spis brød.
11Jehu gikk ut til sin herres tjenere. De sa til ham: Er alt vel? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere kjenner mannen og vet hvordan han snakker.
32Da vognstyrkens høvedsmenn så at han ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
7Han sa til dem: Hvordan så mannen ut, han som kom dere i møte og talte disse ordene til dere?
45Imens ble himmelen mørk av skyer og vind, og det kom et kraftig regn. Ahab steg opp i vognen og kjørte til Jisreel.
46Herrens hånd kom over Elia. Han bandt kappen opp om livet og løp foran Ahab helt til Jisreel.
26Men han sa til ham: Gikk ikke mitt hjerte med deg da mannen vendte seg fra vognen sin for å møte deg? Er dette tiden for å ta imot sølv og å ta imot klær, olivenlunder og vingårder, sauer og storfe, tjenere og tjenestekvinner?
6Elia sa til ham: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke. Og de to gikk videre.
27Da Judas konge Ahasja så dette, flyktet han på veien mot Hagehuset. Jehu satte etter ham og sa: Skyt også ham i vognen! De skjøt ham ved stigningen til Gur, som er ved Jibleam. Han flyktet til Megiddo og døde der.
2Da kom Herrens ord til ham:
3Da sa en av dem: Vær så snill, gå med dine tjenere! Han svarte: Jeg skal gå.
2Når dette brevet kommer til dere, og dere hos dere har deres herres sønner, vognene og hestene, en befestet by og våpen,
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!
12Men når jeg går bort fra deg, kan Herrens ånd føre deg til et sted jeg ikke vet om. Når jeg kommer og melder det til Ahab og han ikke finner deg, kommer han til å drepe meg. Og din tjener har fryktet Herren fra sin ungdom av.
11Kongen sendte igjen en annen offiser med femti mann. Han tok til orde og sa til ham: Guds mann, så sier kongen: Skynd deg å komme ned!
31Han sa: Må Gud gjøre så mot meg og enda mer, om Elisas, Sjafats sønns, hode blir sittende på ham i dag!
2Elia sa til Elisja: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Betel. Men Elisja svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke. Så gikk de ned til Betel.