Han drog av sted og sendte bud til Josjafat, kongen i Juda: «Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg mot Moab for å føre krig?» Han svarte: «Jeg drar opp; jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
Han sendte også bud til Josjafat, kongen i Juda: Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg mot Moab til kamp? Han svarte: Jeg drar opp. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, og mine hester som dine hester.
Han sendte bud til Josjafat, kongen i Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg mot Moab til krig?» Han svarte: «Jeg går. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
Han dro av sted og sendte bud til Josjafat, Judas konge, og sa: Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg mot Moab til strid? Han sa: Jeg vil dra opp. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg for å kjempe mot Moab?» Josjafat svarte: «Jeg blir med deg. Våre folk er som dine folk, og våre hester er som dine hester.»
Han dro og sendte til Josjafat, kongen av Juda, og sa: "Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg mot Moab til krig?" Han svarte: "Jeg vil dra. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester."
Han sendte bud til Jehosjafat, kongen av Juda, og sa: 'Kongen av Moab har gjort opprør mot meg; vil du være med meg til kamp mot Moab?' Og han svarte: 'Jeg vil dra opp; jeg er som du er, mitt folk er som ditt folk, og mine hester er som dine hester.'
Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot moabittene? Josjafat svarte: Jeg drar med deg, jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
Han sendte beskjed til Josjafat, kongen av Juda, og sa: 'Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg og bekjempe Moab?' Josjafat svarte: 'Jeg skal dra opp. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'
Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot Moab?» Og han svarte: «Jeg vil dra; jeg er som deg, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
Han gikk og sendte til Judas konge Jehoshaphat: 'Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot Moab?' Og Jehoshaphat svarte: 'Jeg vil dra med deg; jeg er som du, mitt folk er som ditt, og mine hester er som dine hester.'
Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot Moab?» Og han svarte: «Jeg vil dra; jeg er som deg, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
Han sendte også bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: 'Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg mot Moab til krig?' Josjafat svarte: 'Jeg vil dra; jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'
Then he sent a message to Jehoshaphat, king of Judah, saying, "The king of Moab has rebelled against me. Will you go with me to fight against Moab?" And he replied, "I will go; I am as you are, my people as your people, my horses as your horses."
Deretter sendte han bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: 'Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg for å kjempe mot Moab?’ Og han sa: 'Jeg vil dra med deg; som meg selv, slik er du; mitt folk er ditt folk, mine hester er dine hester.'
Og han drog hen og sendte til Josaphat, Kongen i Juda, og lod sige: De Moabiters Konge er falden af fra mig, vil du drage med mig imod Moabiterne til Krigen? og han sagde: Jeg vil komme op, jeg er saasom du, mit Folk saasom dit Folk, mine Heste saasom dine Heste.
And he went and sent to Jehoshaphat the king of Judah, saying, The king of Moab hath rebelled against me: wilt thou go with me against Moab to battle? And he said, I will go up: I am as thou art, my people as thy people, and my horses as thy horses.
Og han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg mot Moab i kamp?» Josjafat sa: «Jeg vil dra opp; jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
And he went and sent to Jehoshaphat the king of Judah, saying, "The king of Moab has rebelled against me. Will you go with me against Moab to battle?" And he said, "I will go up; I am as you are, my people as your people, my horses as your horses."
And he went and sent to Jehoshaphat the king of Judah, saying, The king of Moab hath rebelled against me: wilt thou go with me against Moab to battle? And he said, I will go up: I am as thou art, my people as thy people, and my horses as thy horses.
Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg; vil du gå med meg mot Moab i krig?» Han svarte: «Jeg vil gå med deg. Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: 'Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot Moab?' Han svarte: 'Jeg vil dra opp; jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'
Han gikk og sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot Moab? Og han sa: Jeg vil dra, jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
Og han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: Moabs konge har gjort seg fri fra meg: vil du dra med meg for å kjempe mot Moab? Og han sa: Jeg vil gå med deg; jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, og mine hester som dine hester.
& sent vnto Iosaphat kynge of Iuda, sayenge: The kynge of the Moabites is fallen awaye fro me, come thou wt me to fighte agaynst ye Moabites. He sayde: I wil come vp, I am euen as thou, and my people as yi people, and my horses as thy horses.
And went, and sent to Iehoshaphat King of Iudah, saying, The King of Moab hath rebelled against me: wilt thou goe with me to battell against Moab? And he answered, I will goe vp: for I am, as thou art, my people, as thy people, and mine horses as thine horses.
And went, & sent to Iehosaphat the king of Iuda, saying: The king of Moab hath rebelled against me, wilt thou come with me against Moab in battell? He aunswered, I will come vp: for as I am, so art thou: and as my people be, so are thy people: & thy horses, as myne.
And he went and sent to Jehoshaphat the king of Judah, saying, The king of Moab hath rebelled against me: wilt thou go with me against Moab to battle? And he said, I will go up: I [am] as thou [art], my people as thy people, [and] my horses as thy horses.
He went and sent to Jehoshaphat the king of Judah, saying, The king of Moab has rebelled against me: will you go with me against Moab to battle? He said, I will go up: I am as you are, my people as your people, my horses as your horses.
and goeth and sendeth unto Jehoshaphat king of Judah, saying, `The king of Moab hath transgressed against me; dost thou go with me unto Moab for battle?' and he saith, `I go up, as I, so thou; as my people, so thy people; as my horses, so thy horses.
And he went and sent to Jehoshaphat the king of Judah, saying, The king of Moab hath rebelled against me: wilt thou go with me against Moab to battle? And he said, I will go up: I am as thou art, my people as thy people, my horses as thy horses.
And he went and sent to Jehoshaphat the king of Judah, saying, The king of Moab hath rebelled against me: wilt thou go with me against Moab to battle? And he said, I will go up: I am as thou art, my people as thy people, my horses as thy horses.
And he sent to Jehoshaphat, king of Judah, saying, The king of Moab has got free from my authority: will you go with me to make war on Moab? And he said, I will go with you: I am as you are, my people as your people, and my horses as your horses.
He went and sent to Jehoshaphat the king of Judah, saying, "The king of Moab has rebelled against me. Will you go with me against Moab to battle?" He said, "I will go up. I am as you are, my people as your people, my horses as your horses."
He sent this message to King Jehoshaphat of Judah:“The king of Moab has rebelled against me. Will you fight with me against Moab?” Jehoshaphat replied,“I will join you in the campaign; my army and horses are at your disposal.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2I det tredje året dro Josjafat, kongen i Juda, ned til Israels konge.
3Israels konge sa til tjenerne sine: Vet dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss? Men vi sitter bare og gjør ikke noe for å ta det fra kongen i Aram.
4Han sa til Josjafat: Vil du gå med meg til krig mot Ramot i Gilead? Josjafat svarte Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine.
5Josjafat sa også til Israels konge: La oss først søke Herren i dag.
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og spurte dem: Skal jeg dra til Ramot i Gilead for å føre krig, eller la være? De svarte: Dra opp! Herren vil gi det i kongens hånd.
2Noen år senere dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet en mengde småfe og storfe for ham og for folket som var med ham, og han overtalte ham til å dra opp mot Ramot i Gilead.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte: Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; jeg vil være med deg i krigen.
4Men Josjafat sa til Israels konge: Søk likevel i dag råd hos Herren.
5Da kalte Israels konge sammen profetene, fire hundre mann, og han sa til dem: Skal vi gå til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De svarte: Dra opp! Gud vil gi det i kongens hånd.
8Han sa: «Hvilken vei skal vi dra opp?» Han svarte: «Veien gjennom Edoms ørken.»
9Da drog Israels konge, Judas konge og Edoms konge av sted. De tok en omvei på sju dagers ferd, men det fantes ikke vann for leiren eller for buskapen og dyrene som fulgte dem.
10Da sa Israels konge: «Å, ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
4Mesja, kongen i Moab, var saueoppdretter, og han betalte Israels konge som tribut hundre tusen lam og hundre tusen værer med ull.
5Men da Ahab døde, gjorde Moabs konge opprør mot Israels konge.
6Den dagen drog kong Joram ut fra Samaria og mønstret hele Israel.
12Josjafat sa: «Hos ham er Herrens ord.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
29Så dro Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, opp til Ramot i Gilead.
30Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil gå forkledd i striden, men du kan ta på deg dine klær. Så forkledde Israels konge seg og gikk inn i striden.
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
29Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil kle meg ut og gå i krigen, men du, ta på deg dine klær! Så kledde Israels konge seg ut, og de gikk ut i krigen.
30Kongen av Aram hadde gitt denne ordren til vognstyrkens høvedsmenn: Dere skal ikke kjempe mot verken liten eller stor, bare mot Israels konge alene.
31Da vognstyrkens høvedsmenn så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! De vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud lot dem vende seg bort fra ham.
26Da Moabs konge så at kampen var for sterk for ham, tok han med seg sju hundre mann som drog sverd for å bryte gjennom til Edoms konge, men de klarte det ikke.
21Da hele Moab hørte at kongene hadde kommet opp for å føre krig mot dem, ble alle våpenføre, både unge og eldre, ropt ut, og de stilte seg opp ved grensen.
1Deretter kom moabittene og ammonittene, og sammen med dem noen av meunittene, mot Josjafat for å føre krig.
32Da vognførerne fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De vendte seg mot ham for å kjempe, men Josjafat ropte.
5Han fulgte også deres råd og dro ut sammen med Joram, Akabs sønn, Israels konge, til krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Og arameerne såret Joram.
21Da sa Joram: Spenn for! De spente for hans vogn. Og Joram, Israels konge, og Ahasja, Judas konge, dro ut, hver i sin vogn. De møtte Jehu på jordstykket til Nabot jisreelitten.
15Da han dro derfra, traff han Jonadab, sønn av Rekab, som kom ham i møte. Han hilste ham og sa: Er ditt hjerte rett mot mitt, slik mitt er mot ditt? Jonadab svarte: Ja, så visst! Gi meg hånden. Han rakte ham hånden, og Jehu tok ham opp til seg i vognen.
16Han sa: Følg meg og se min iver for Herren! Så lot de ham kjøre i hans vogn.
28Han dro med Joram, sønn av Ahab, i krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Arameerne såret Joram.
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi gå til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? Han svarte: Dra opp og lykkes! De blir gitt i deres hånd.
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi gå til Ramot i Gilead for å føre krig, eller skal vi la være? Han svarte: Dra opp og ha fremgang! Herren vil gi det i kongens hånd.
3Da sa en av dem: Vær så snill, gå med dine tjenere! Han svarte: Jeg skal gå.
16Jehu steg opp i vognen og dro til Jisre’el, for Joram lå der, og Ahasja, kongen i Juda, hadde kommet ned for å se til Joram.
17Vakten sto på tårnet i Jisre’el. Da han så Jehus følge komme, sa han: Jeg ser et følge. Joram sa: Ta en rytter og send ham for å møte dem! Han skal si: Er alt vel?
18Rytteren red ut for å møte ham og sa: Så sier kongen: Er alt vel? Jehu svarte: Hva har du med vel å gjøre? Vend deg og følg etter meg! Vakten meldte: Budbæreren kom ut til dem, men han vender ikke tilbake.
19Da sendte han en annen rytter. Han kom til dem og sa: Så sier kongen: Er alt vel? Jehu svarte: Hva har du med vel å gjøre? Vend deg og følg etter meg!
25«Mønstre deg en hær lik den du har mistet, hest for hest og vogn for vogn. Så vil vi kjempe mot dem på sletten; da skal vi nok bli sterkere enn dem.» Han hørte på dem og gjorde slik.
13Da svarte en av tjenerne hans og sa: La dem ta fem av hestene som er igjen her. Se, de har samme skjebne som hele Israels folkemengde som er igjen her; ja, de er som hele Israels folkemengde som allerede er gått til grunne. La oss sende ut og se.
14De tok to vogner med hester, og kongen sendte dem etter arameernes leir og sa: Gå og se!
13fant Jehu brødrene til Ahasja, kongen i Juda. Han sa: Hvem er dere? De svarte: Vi er brødre av Ahasja. Vi er på vei ned for å hilse kongens sønner og dronningmorens sønner.
17Amasja, kongen i Juda, rådslå seg og sendte bud til Joas, sønn av Joahas, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: Kom, la oss møte hverandre ansikt til ansikt.
28Han sa til dem: «Følg etter meg, for Herren har gitt fiendene deres, moabittene, i deres hånd.» De gikk ned etter ham, og de inntok vadestedene over Jordan mot Moab, og de lot ikke noen komme over.
49Josjafat bygde Tarsis-skip for å dra til Ofir etter gull, men de kom ikke av sted, for skipene ble ødelagt ved Esjon-Geber.
11Han sa: Om arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp; og om ammonittene blir for sterke for deg, skal jeg komme deg til hjelp.
14Hvordan kan dere si: «Vi er helter, menn med kraft til krigen»?
15Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp og gikk ut. Da fikk han se at en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?