2 Kongebok 3:21
Da hele Moab hørte at kongene hadde kommet opp for å føre krig mot dem, ble alle våpenføre, både unge og eldre, ropt ut, og de stilte seg opp ved grensen.
Da hele Moab hørte at kongene hadde kommet opp for å føre krig mot dem, ble alle våpenføre, både unge og eldre, ropt ut, og de stilte seg opp ved grensen.
Da alle moabittene hørte at kongene hadde kommet opp for å kjempe mot dem, samlet de alle som kunne ta på seg rustning, fra de yngste og oppover, og de stilte seg ved grensen.
Da alle i Moab fikk høre at kongene hadde dratt opp for å kjempe mot dem, ble alle våpenføre – alle som kunne spenne sverdbeltet, og oppover – ropt ut, og de stilte seg ved grensen.
Da alle moabittene hørte at kongene var kommet opp for å kjempe mot dem, samlet de alle som kunne bære våpen, og stilte seg ved grensen.
Da hele Moab fikk høre at kongene kom for å kjempe mot dem, ble alle som kunne bære våpen, unge som gamle, samlet og stilte seg på grensen.
Da alle moabittene hørte at kongene hadde kommet opp for å kjempe mot dem, samlet de alle som kunne bære rustning og oppover, og de stilte seg ved grensen.
Og da moabittene hørte at kongene var kommet opp for å kjempe mot dem, samlet de alle som kunne iføre seg rustning, og sto i grensen.
Da alle moabittene hørte at kongene hadde kommet for å kjempe mot dem, ble de samlet, fra de yngste til de eldste, og sto ved grensen.
Da hørte alle i Moab at kongene hadde dratt opp for å kjempe mot dem, og alle som kunne bære våpen, unge som gamle, ble stasjonert ved grensen.
Da alle moabittene hørte at kongene hadde kommet opp for å kjempe mot dem, samlet de alle som kunne bære våpen, unge og gamle, og stilte seg ved grensen.
Da alle moabittene hørte at kongene var kommet for å kjempe mot dem, samlet de alle som kunne ta på seg rustningen, og stilte seg ved grensen.
Da alle moabittene hørte at kongene hadde kommet opp for å kjempe mot dem, samlet de alle som kunne bære våpen, unge og gamle, og stilte seg ved grensen.
Da alle Moab fikk høre at kongene hadde kommet for å kjempe mot dem, ble de kalt inn, hver mann som kunne bære våpen, og sto ved grensen.
When all the Moabites heard that the kings had come to fight against them, they called together everyone old enough to wear armor and stationed themselves at the border.
Da Moabitterne hørte at kongene hadde kommet for å kjempe mot dem, samlet alle seg, fra de yngste som kunne bære våpen, og oppover, og stilte seg opp ved grensen.
Og der alle Moabiterne hørte, at Kongerne vare dragne op til at stride imod dem, da bleve de kaldte tilhobe, baade Alle, som ombandt Bæltet, og derover, og de stode ved Landemærket.
And when all the Moabites heard that the kings were come up to fight against them, they gathered all that were able to put on armour, and upward, and stood in the border.
Da alle moabittene hørte at kongene hadde kommet for å kjempe mot dem, samlet de alle som kunne bære våpen og stilte seg ved grensen.
And when all the Moabites heard that the kings had come up to fight against them, they gathered all who were able to put on armor, and stood at the border.
And when all the Moabites heard that the kings were come up to fight against them, they gathered all that were able to put on armour, and upward, and stood in the border.
Da alle moabittene hørte at kongene var kommet for å kjempe mot dem, samlet de seg, alle som kunne bære våpen, og sto ved grensen.
Da alle moabittene hørte at kongene hadde kommet for å kjempe mot dem, samlet alle seg, fra de yngste til de eldste, ikledd sine våpen, og stilte seg ved grensen.
Da alle moabittene hørte at kongene hadde kommet for å kjempe mot dem, samlet alle som kunne bære våpen seg og stod ved grenselinjen.
Nå da alle moabittene hørte at kongene hadde kommet for å føre krig mot dem, samlet de seg alle som var i stand til å gripe våpen og gikk ut til grensen.
But whan the Moabites herde, yt the kynges came vp to fighte agaynst the, they called all ye harnessed men, & their rulers, & stode on ye border.
And when al the Moabites heard that the Kings were come vp to fight against them, they gathered all that was able to put on harnesse, & vpwarde, and stood in their border.
And when al the Moabites heard that the kinges were come vp to fight against them, they gathered all that was able to put on harnesse, and stoode in the border of the lande:
And when all the Moabites heard that the kings were come up to fight against them, they gathered all that were able to put on armour, and upward, and stood in the border.
Now when all the Moabites heard that the kings had come up to fight against them, they gathered themselves together, all who were able to put on armor, and upward, and stood on the border.
and all Moab have heard that the kings have come up to fight against them, and they are called together, from every one girding on a girdle and upward, and they stand by the border.
Now when all the Moabites heard that the kings were come up to fight against them, they gathered themselves together, all that were able to put on armor, and upward, and stood on the border.
Now when all the Moabites heard that the kings were come up to fight against them, they gathered themselves together, all that were able to put on armor, and upward, and stood on the border.
Now all Moab, hearing that the kings had come to make war against them, got together all who were able to take up arms and went forward to the edge of the country.
Now when all the Moabites heard that the kings had come up to fight against them, they gathered themselves together, all who were able to put on armor, and upward, and stood on the border.
Now all Moab had heard that the kings were attacking, so everyone old enough to fight was mustered and placed at the border.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Tidlig neste morgen, da solen lyste over vannet, så moabittene fra motsatt side at vannet var rødt som blod.
23De sa: «Det er blod! Kongene har sikkert hogd hverandre ned; de har slått hverandre i hjel. Nå, Moab, til plyndring!»
24Da de kom til Israels leir, reiste Israel seg og slo Moab, og de flyktet for dem. Israel rykket fram og fortsatte å slå Moab.
25Byene rev de ned, og på hver god jordlapp kastet hver mann sin stein, til den var fullt tildekket. Alle vannkilder stengte de, og hvert godt tre felte de, til bare steinene i muren i Kir-Hareset sto igjen. Slyngerne omringet byen og angrep den.
26Da Moabs konge så at kampen var for sterk for ham, tok han med seg sju hundre mann som drog sverd for å bryte gjennom til Edoms konge, men de klarte det ikke.
3Moab ble grepet av stor frykt for folket, for det var mange, og moabittene fikk avsky for israelittene.
4Moab sa til de eldste i Midjan: Nå kommer denne forsamlingen til å slikke i seg alt som finnes rundt oss, slik oksen slikker opp gresset på marken. Balak, Sippors sønn, var konge i Moab på den tiden.
20Det hendte om morgenen, ved tiden for grødeofferet, at det kom vann fra Edoms vei, og landet ble fylt med vann.
21Edom, Moab og ammonittene,
13Derfra dro de videre og slo leir på den andre siden av Arnon, i ørkenen som strekker seg ut fra amorittenes område. For Arnon er grensen mellom Moab og amorittene.
14Derfor heter det i Boken om Herrens kriger: «Vaheb i Sufa og dalene ved Arnon».
15og skråningene i dalene som heller mot Ar og støtter seg til Moabs grense.
1Deretter kom moabittene og ammonittene, og sammen med dem noen av meunittene, mot Josjafat for å føre krig.
7Han drog av sted og sendte bud til Josjafat, kongen i Juda: «Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg mot Moab for å føre krig?» Han svarte: «Jeg drar opp; jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
8Han sa: «Hvilken vei skal vi dra opp?» Han svarte: «Veien gjennom Edoms ørken.»
28Han sa til dem: «Følg etter meg, for Herren har gitt fiendene deres, moabittene, i deres hånd.» De gikk ned etter ham, og de inntok vadestedene over Jordan mot Moab, og de lot ikke noen komme over.
29Den gangen slo de ned omkring ti tusen menn av Moab, alle sterke og stridsdyktige menn; ikke én mann slapp unna.
9Ammonittene rykket ut og stilte opp til kamp ved inngangen til byen, mens kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
18Deretter gikk de gjennom ørkenen, de gikk utenom Edoms land og Moabs land, kom østfra til Moabs land og slo leir på den andre siden av Arnon. De kom ikke inn i Moabs grense, for Arnon er Moabs grense.
36Da Balak hørte at Bileam var kommet, dro han ut for å møte ham i Ar i Moab, som ligger ved Arnons grense, ytterst ved grenselandet.
8Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns spott, hvordan de har hånt mitt folk og gjort seg store mot deres grense.
5Men da Ahab døde, gjorde Moabs konge opprør mot Israels konge.
14Hvordan kan dere si: «Vi er helter, menn med kraft til krigen»?
18«Og dette er lite i Herrens øyne; han vil også gi Moab i deres hånd.»
22Da de begynte med jubel og lovsang, lot Herren et bakhold komme over ammonittene, moabittene og dem fra Se’ir-fjellene som kom mot Juda, og de ble slått.
23Ammonittene og moabittene vendte seg mot dem som bodde i Se’ir-fjellene for å vie dem til undergang og utslette dem. Da de hadde gjort ende på innbyggerne i Se’ir, hjalp de hverandre til å ødelegge.
33Så vendte de seg og dro opp veien mot Basjan. Og kong Og i Basjan kom dem i møte, han og hele folket hans, til strid ved Edrei.
20Moab er gjort til skamme, for hun er knust. Hyl og rop! Fortell ved Arnon at Moab er ødelagt.
12Og det skal skje: Når Moab viser seg på høyden, når han blir utmattet, og han går inn i sin helligdom for å be, makter han det ikke.
17Han kom til ham, og se, han sto ved brennofferet sitt, og Moabs stormenn var hos ham. Da sa Balak til ham: Hva har Herren sagt?
20Fra Bamot til dalen som ligger i Moabs land, til toppen av Pisga, som har utsikt over ørkenen.
1Israelittene brøt opp og slo leir på Moabs sletter, på den andre siden av Jordan, rett imot Jeriko.
24over Kerijot og over Bosra, over alle byene i Moabs land, både de fjerne og de nære.
42Moab skal gå til grunne som folk, fordi han har gjort seg stor mot Herren.
1Så snudde vi og dro opp veien til Basan. Og Og, kongen i Basan, kom ut mot oss – han og hele hans folk – til kamp ved Edrei.
30Vi skjøt dem; Hesjbon er ødelagt, helt til Dibon. Vi la øde helt til Nofa, som når til Medeba.
8Ammonittene rykket ut og stilte seg i slagorden ved porten, mens arameerne fra Soba og Rehob og mennene fra Tob og Maaka sto for seg ute på marken.
5Alle disse kongene samlet seg, kom og slo leir sammen ved Meroms vann for å kjempe mot israelittene.
26For Hesjbon var byen til Sihon, amorittenes konge. Han hadde ført krig mot Moabs tidligere konge og tatt hele landet hans fra ham like til Arnon.
3Gjør skjold og rundskjold i stand, rykk fram til kamp!
6Han kom tilbake til ham, og se, han sto ved brennofferet sitt, han og alle stormennene i Moab.
8For skriket har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når hennes jamring, og til Beer-Elim hennes jamring.
16I morgen skal dere gå ned mot dem. De kommer opp gjennom Siss-stigningen, og dere skal finne dem ved enden av dalen, foran Jeruel-ørkenen.
15Da ble Edoms høvdinger forferdet; Moabs mektige ble grepet av skjelv; alle som bor i Kanaan, mistet motet.