2 Krønikebok 20:22
Da de begynte med jubel og lovsang, lot Herren et bakhold komme over ammonittene, moabittene og dem fra Se’ir-fjellene som kom mot Juda, og de ble slått.
Da de begynte med jubel og lovsang, lot Herren et bakhold komme over ammonittene, moabittene og dem fra Se’ir-fjellene som kom mot Juda, og de ble slått.
Da de begynte å synge og lovprise, lot Herren bakhold falle over ammonittene og moabittene og Se’ir-fjellet, som var kommet mot Juda, og de ble slått.
I det øyeblikket de begynte med jubel og lovsang, lot Herren bakholdsangrep komme mot ammonittene, moabittene og folket fra Se’ir, som kom mot Juda, og de ble slått.
I det øyeblikket de begynte å synge og lovprise, sendte HERREN bakhold mot Ammons barn, Moab og Se’ir-fjellets folk som var kommet mot Juda, og de ble slått.
I det øyeblikket de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakholdsangrep mot ammonittene, moabittene og dem fra Se’ir-fjellene, som var kommet mot Juda, og de ble nedkjempet.
Da de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakhold mot ammonittenes barn, moabittene og Seirs fjellvegg som kom mot Juda, og de ble slått.
Og da de begynte å synge og lovprise, skapte Herren et bakholdsangrep mot Ammonittene, Moab, og fjellet Seir, som kom mot Juda; og de ble slått.
Mens de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakhold mot Ammon, Moab og Seir-fjellets innbyggere som var kommet mot Juda, og de ble slått.
Da de begynte å lovpriste og sang, satte Herren bakhold mot Ammons, Moabs og Seirs fjell som kom mot Juda, og de ble slått.
Da de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakhold mot Ammons barn, Moab og fjellet Seir, som kom mot Juda; og de ble slått.
Og idet de begynte å synge og lovprise, satte Herren feller over ammonittene, moabittene og fjellet Seir, som var kommet mot Juda, og slo dem.
Da de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakhold mot Ammons barn, Moab og fjellet Seir, som kom mot Juda; og de ble slått.
Da de begynte å juble og synge lovsanger, lot Herren fiendene, ammonittene, moabittene og folket fra Seirs fjell, som hadde kommet mot Juda, falle i bakhold, og de ble slått.
As they began to sing and praise, the LORD set ambushes against the men of Ammon, Moab, and Mount Seir who were invading Judah, and they were defeated.
Da de begynte å juble og synge lovsanger, satte Herren bakhold mot ammonittene, moabittene og innbyggerne fra Seir-fjellet som kom imot Juda, og de ble slått.
Og den Tid, de begyndte med Frydeskrig og Lov, lod Herren et Baghold komme paa Ammons Børn, Moab og (dem af) Seirs Bjerg, som vare komne mod Juda, og de bleve slagne.
And when they began to sing and to praise, the LORD set ambushments against the children of Ammon, Moab, and mount Seir, which were come against Judah; and they were smitten.
Og på det tidspunktet de begynte å synge og lovprise, lot Herren bakholdsangrep komme over Ammon, Moab og Seirs fjell, som kom mot Juda, og de ble slått.
Now when they began to sing and to praise, the LORD set ambushes against the children of Ammon, Moab, and Mount Seir, who had come against Judah; and they were defeated.
And when they began to sing and to praise, the LORD set ambushments against the children of Ammon, Moab, and mount Seir, which were come against Judah; and they were smitten.
Da de begynte å synge og prise, satte Herren et bakhold mot Ammons barn, Moab og fjellet Seir, som hadde kommet mot Juda; og de ble slått.
I det øyeblikket de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakholdsangrep mot Ammon-sønnene, Moab og Seirs fjell, som var kommet mot Juda, og de ble slått.
Da de begynte å synge og prise, satte Herren bakhold mot Ammons barn, Moab og Seirs fjell, som kom mot Juda, og de ble slått.
Og i det øyeblikket de begynte å synge og lovprise, lot Herren et bakhold komme over ammonittene, moabittene og folket fra Seirs fjell, som hadde kommet mot Juda, og de ble slått.
And whan they beganne to geue thankes and prayse, the LORDE caused the hynder watch that was come agaynst Iuda, to come vpon the childre of Ammon, Moab & them of mount Seir, and they smote them.
And when they began to shoute, and to prayse, the Lord layed ambushments against the children of Ammon, Moab, and mount Seir, which were come against Iudah, and they slewe one another.
And when they began to shout and to prayse, the Lord layde ambushementes against the children of Ammon, Moab, and mount Seir, whiche were come against Iuda: And they were ouerthrowen with strokes among theselues.
And when they began to sing and to praise, the LORD set ambushments against the children of Ammon, Moab, and mount Seir, which were come against Judah; and they were smitten.
When they began to sing and to praise, Yahweh set liers-in-wait against the children of Ammon, Moab, and Mount Seir, who had come against Judah; and they were struck.
And at the time they have begun with singing and praise, Jehovah hath put ambushments against the sons of Ammon, Moab, and mount Seir, who are coming in to Judah, and they are smitten,
And when they began to sing and to praise, Jehovah set liers-in-wait against the children of Ammon, Moab, and mount Seir, that were come against Judah; and they were smitten.
And when they began to sing and to praise, Jehovah set liers-in-wait against the children of Ammon, Moab, and mount Seir, that were come against Judah; and they were smitten.
And at the first notes of song and praise the Lord sent a surprise attack against the children of Ammon and Moab and the people of Mount Seir, who had come against Judah; and they were overcome.
When they began to sing and to praise, Yahweh set ambushers against the children of Ammon, Moab, and Mount Seir, who had come against Judah; and they were struck.
When they began to shout and praise, the LORD suddenly attacked the Ammonites, Moabites, and men from Mount Seir who were invading Judah, and they were defeated.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Levittene av kahatittenes og korahittenes slekter sto fram for å lovprise Herren, Israels Gud, med høy og kraftig røst.
20De brøt opp tidlig om morgenen og dro ut til Tekoa-ørkenen. Da de dro ut, trådte Josjafat fram og sa: «Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere stå fast. Tro på hans profeter, så skal dere ha framgang.»
21Han rådførte seg med folket og satte sangere til å lovsynge Herren i hellig prakt mens de gikk ut foran fortroppen. De sang: «Takk Herren, for hans miskunn varer evig!»
23Ammonittene og moabittene vendte seg mot dem som bodde i Se’ir-fjellene for å vie dem til undergang og utslette dem. Da de hadde gjort ende på innbyggerne i Se’ir, hjalp de hverandre til å ødelegge.
24Da Juda kom opp på vakttårnet i ørkenen og vendte seg mot hæren, fikk de se lik som lå falt til jorden; ingen hadde sluppet unna.
1Deretter kom moabittene og ammonittene, og sammen med dem noen av meunittene, mot Josjafat for å føre krig.
2De kom og fortalte Josjafat: «En stor hær rykker mot deg fra den andre siden av havet, fra Edom. Se, de er i Haseson-Tamar; det er En-Gedi.»
26Den fjerde dagen samlet de seg i Berakà-dalen, for der velsignet de Herren. Derfor kaller de stedet Berakà-dalen den dag i dag.
27Så vendte alle mennene i Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, og de vendte tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender.
28De kom til Jerusalem med harper, lyrer og trompeter til Herrens hus.
29Frykt for Gud kom over alle rikene i landene omkring da de hørte at Herren hadde stridd mot Israels fiender.
12Se, Gud er med oss i spissen, og hans prester har trompetene for å blåse krigssignal mot dere. Israelitter, strid ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke lykkes.
13Jeroboam sendte styrkene i bakhold rundt for å komme bak dem. Slik sto de foran Juda, mens bakholdet var bak dem.
14Da Juda vendte seg om, se, da var kampen både foran og bak. De ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.
15Juda ga hærrop. Og idet mennene i Juda ga hærrop, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
16Israelittene flyktet for Juda, og Gud ga dem i deres hånd.
10Og nå: Se, ammonittene og moabittene og folket fra Se’ir-fjellene, som du ikke lot Israel gå gjennom da de kom fra Egypt, men de gikk utenom dem og gjorde ikke ende på dem,
11se hvordan de lønner oss! De kommer for å drive oss bort fra din eiendom som du lot oss ta i eie.
12Vår Gud, vil du ikke holde dom over dem? For vi har ikke styrke mot denne store hæren som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.»
24Da de kom til Israels leir, reiste Israel seg og slo Moab, og de flyktet for dem. Israel rykket fram og fortsatte å slå Moab.
15Han sa: «Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.
16I morgen skal dere gå ned mot dem. De kommer opp gjennom Siss-stigningen, og dere skal finne dem ved enden av dalen, foran Jeruel-ørkenen.
17Det er ikke dere som skal kjempe i denne saken. Still dere opp, stå, og se Herrens frelse som er med dere, Juda og Jerusalem! Vær ikke redde og bli ikke motløse. I morgen skal dere gå ut mot dem, og Herren er med dere.»
36Benjaminittene forsto at de var slått. Israels menn gav dem rom, for de stolte på bakholdet som de hadde stilt mot Gibea.
37Bakholdet skyndte seg og brøt inn i Gibea. Bakholdet rykket fram og slo hele byen med sverdets egg.
31Da vognstyrkens høvedsmenn så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! De vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud lot dem vende seg bort fra ham.
32Da vognførerne fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De vendte seg mot ham for å kjempe, men Josjafat ropte.
21Da hele Moab hørte at kongene hadde kommet opp for å føre krig mot dem, ble alle våpenføre, både unge og eldre, ropt ut, og de stilte seg opp ved grensen.
32Så dro Jefta over mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren gav dem i hans hånd.
14Så gikk Joab og folket som var med ham, fram mot arameerne til kamp, og de flyktet for ham.
15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet også de for Abisjai, broren hans, og gikk inn i byen. Og Joab vendte tilbake til Jerusalem.
9Ammonittene rykket ut og stilte opp til kamp ved inngangen til byen, mens kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
10Da Joab så at slaglinjene vendte både foran og bak mot ham, valgte han ut de beste i Israel og stilte dem opp mot arameerne.
18På den tiden ble Israels sønner ydmyket, mens Judas sønner ble sterke, for de støttet seg til Herren, sine fedres Gud.
2Da førerne tok ledelsen i Israel, da folket meldte seg frivillig – lov Herren!
22La et skrik høres fra husene deres når du plutselig fører en tropp over dem! For de har gravd en grop for å fange meg og lagt snarer for mine føtter.
28Han sa til dem: «Følg etter meg, for Herren har gitt fiendene deres, moabittene, i deres hånd.» De gikk ned etter ham, og de inntok vadestedene over Jordan mot Moab, og de lot ikke noen komme over.
13Den troppen som Amasja hadde sendt tilbake, så de ikke skulle gå med ham i krigen, gjorde raid i byene i Juda fra Samaria til Bet-Horon. De slo tre tusen av dem og tok et stort bytte.
29Så satte Israel menn i bakhold rundt Gibea.
14Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet også de for Abisjai og gikk inn i byen. Joab vendte så tilbake fra ammonittene og kom til Jerusalem.
39Da vendte Israels menn seg i kampen, og Benjamin begynte å felle omkring tretti israelitter. De sa: Han er sannelig slått foran oss, som i den første kampen.
22Mange ble felt, for det var Gud som avgjorde kampen. De bosatte seg i stedet for dem fram til landflyktigheten.
7Der ble Israels menn slått av Davids tjenere, og den dagen ble det et stort mannefall: tjue tusen.
8Herren ga dem i Israels hånd. De slo dem og forfulgte dem til Store Sidon, til Misrefot-Majim og til Mispe-dalen mot øst. De slo dem til det ikke var noen overlevende igjen hos dem.
9Ammonittene gikk over Jordan for også å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel ble sterkt trengt.
8Ammonittene rykket ut og stilte seg i slagorden ved porten, mens arameerne fra Soba og Rehob og mennene fra Tob og Maaka sto for seg ute på marken.
17Angrip midjanittene og slå dem.
9Da rykket Joram ut med sine høvdinger og alle vognene med ham. Om natten brøt han opp og slo edomittene som hadde omringet ham, og vognførernes høvdinger.