Dommernes bok 10:9
Ammonittene gikk over Jordan for også å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel ble sterkt trengt.
Ammonittene gikk over Jordan for også å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel ble sterkt trengt.
Ammonittene gikk også over Jordan for å kjempe mot Juda, mot Benjamin og mot Efraims hus; så Israel ble hardt trengt.
Ammonittene gikk over Jordan for også å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus. Da kom Israel i stor nød.
Og Ammons barn gikk over Jordan for også å stride mot Juda og mot Benjamin og mot Efraims hus, så Israel var i stor nød.
Ammonittene krysset Jordan for å angripe Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.
Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, slik at Israel ble hardt presset.
Videre krysset ammonittene Jordan for å kjempe også mot Juda, og mot Benjamin, og mot Efraims hus; så Israel var sterkt i nød.
Ammonittene krysset Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.
Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel ble hardt presset.
Ammonittene dro også over Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, så Israel var hardt presset.
I tillegg krysset ammonittene Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og dermed ble Israel svært plaget.
Ammonittene dro også over Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, så Israel var hardt presset.
Ammons barn krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims land. Israel var i stor nød.
The Ammonites also crossed over the Jordan to fight against Judah, Benjamin, and the house of Ephraim, and Israel was greatly distressed.
Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.
Og Ammons Børn droge over Jordanen, at stride ogsaa imod Juda og imod Benjamin og imod Ephraims Huus, saa at Israel var saare trængt.
Moreover the children of Ammon passed over Jordan to fight also against Judah, and against Benjamin, and against the house of Ephraim; so that Israel was sore distressed.
Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraim-stammen, og Israel var i stor nød.
Moreover, the children of Ammon crossed over Jordan to fight against Judah, and against Benjamin, and against the house of Ephraim; so that Israel was greatly distressed.
Moreover the children of Ammon passed over Jordan to fight also against Judah, and against Benjamin, and against the house of Ephraim; so that Israel was sore distressed.
Ammonittene dro over Jordan for å kjempe også mot Juda, Benjamin og Efraims hus, slik at Israel ble hardt trengt.
Ammonittene krysset Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.
Ammonittene dro over Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel ble hardt presset.
Og ammonittene gikk over Jordan for å føre krig mot Juda, Benjamin og Efraims hus; og Israel var i stor nød.
The children of Ammon also wente ouer Iordane, and fought agaynst Iuda, Ben Iamin, and agaynst the house of Ephraim, so that Israel was very sore troubled.
Moreouer, the children of Ammon went ouer Iorden to fight against Iudah, and against Beniamin, and against the house of Ephraim: so that Israel was sore tormented.
Moreouer, ye children of Ammon went ouer Iordane to fight agaynst Iuda, Beniamin, and the house of Ephraim, so that Israel was sore cumbred.
Moreover the children of Ammon passed over Jordan to fight also against Judah, and against Benjamin, and against the house of Ephraim; so that Israel was sore distressed.
The children of Ammon passed over the Jordan to fight also against Judah, and against Benjamin, and against the house of Ephraim; so that Israel was sore distressed.
And the Bene-Ammon pass over the Jordan to fight also against Judah, and against Benjamin, and against the house of Ephraim, and Israel hath great distress.
And the children of Ammon passed over the Jordan to fight also against Judah, and against Benjamin, and against the house of Ephraim; so that Israel was sore distressed.
And the children of Ammon passed over the Jordan to fight also against Judah, and against Benjamin, and against the house of Ephraim; so that Israel was sore distressed.
And the children of Ammon went over Jordan, to make war against Judah and Benjamin and the house of Ephraim; and Israel was in great trouble.
The children of Ammon passed over the Jordan to fight also against Judah, and against Benjamin, and against the house of Ephraim; so that Israel was very distressed.
The Ammonites crossed the Jordan to fight with Judah, Benjamin, and Ephraim. Israel suffered greatly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Israelittene gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne. De dyrket Ba'alene og Astarte-bildene, gudene til Aram, til Sidon, til Moab, til ammonittene og til filisterne. De forlot Herren og dyrket ham ikke.
7Da ble Herren brennende harm mot Israel og overgav dem i filisternes hånd og i ammonittenes hånd.
8I atten år knuste og undertrykte de israelittene, alle som bodde på den andre siden av Jordan, i amorittenes land, som ligger i Gilead.
17Ammonittene ble samlet og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.
4Etter en tid kom ammonittene i krig med Israel.
5Da ammonittene gikk til angrep på Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: Kom, bli vår anfører, så kan vi kjempe mot ammonittene.
32Så dro Jefta over mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren gav dem i hans hånd.
33Han slo dem fra Aroer og helt til Minnit, tjue byer, og til Abel-Keramim, med et meget stort nederlag. Slik ble ammonittene kuet under Israel.
1Deretter kom moabittene og ammonittene, og sammen med dem noen av meunittene, mot Josjafat for å føre krig.
19Da alle kongene som var tjenere under Hadadeser, så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Og arameerne våget ikke lenger å hjelpe ammonittene.
10Da ropte israelittene til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og dyrket Ba'alene.
11Herren sa til israelittene: Var det ikke jeg som fridde dere fra Egypt, fra amorittene, fra ammonittene og fra filisterne?
12Sidonierne, Amalek og maonittene undertrykte dere. Da ropte dere til meg, og jeg berget dere fra deres hånd.
3Hver gang israelittene hadde sådd, kom Midjan, Amalek og folket fra Østen opp mot dem.
24Israel slo ham med sverd og tok landet hans i eie fra Arnon til Jabbok, helt til ammonittene, for ammonittenes grense var befestet.
2Jefta sa til dem: Jeg og folket mitt lå i hard strid med ammonittene, og jeg ropte på dere, men dere berget meg ikke fra deres hånd.
12Jefta sendte sendebud til ammonittenes konge og sa: Hva har jeg med deg å gjøre siden du kommer mot meg for å føre krig i mitt land?
13Ammonittenes konge svarte sendebudene til Jefta: Israel tok mitt land da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Gi det nå tilbake i fred.
14Jefta sendte igjen sendebud til ammonittenes konge.
15Han sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.
1Da alle kongene som var vest for Jordan, i fjellandet, i lavlandet og langs hele kysten av det store havet rett imot Libanon – hetittene, amorittene, kanaanittene, perisittene, hivittene og jebusittene – hørte dette,
2slo de seg sammen for å føre krig mot Josva og Israel, enstemmig.
8Amalek kom og gikk til angrep på Israel ved Refidim.
9Ammonittene rykket ut og stilte opp til kamp ved inngangen til byen, mens kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
10Og nå: Se, ammonittene og moabittene og folket fra Se’ir-fjellene, som du ikke lot Israel gå gjennom da de kom fra Egypt, men de gikk utenom dem og gjorde ikke ende på dem,
4Jefta samlet alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim. Gilead-mennene slo Efraim, for de hadde sagt: Dere gileaditter er jo flyktninger fra Efraim og Manasse.
9Fra Gibeas dager har du syndet, Israel; der ble de stående. Skal ikke krigen nå dem i Gibea, mot ondskapens sønner?
3Moab ble grepet av stor frykt for folket, for det var mange, og moabittene fikk avsky for israelittene.
15Hver gang de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget til dem. Da kom de i stor nød.
18På den tiden ble Israels sønner ydmyket, mens Judas sønner ble sterke, for de støttet seg til Herren, sine fedres Gud.
23Ammonittene og moabittene vendte seg mot dem som bodde i Se’ir-fjellene for å vie dem til undergang og utslette dem. Da de hadde gjort ende på innbyggerne i Se’ir, hjalp de hverandre til å ødelegge.
11Dere gikk over Jordan og kom til Jeriko. Jerikos herrer kjempet mot dere – amorittene, perisittene, kanaaneerne, hetittene, girgasjittene, hivittene og jebusittene – men jeg gav dem i deres hånd.
27Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett når du går til strid mot meg. Herren, dommeren, skal dømme i dag mellom Israel og ammonittene.
12Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver til sitt telt.
14Benjaminittene samlet seg fra byene til Gibea for å gå ut til krig mot israelittene.
8Ammonittene rykket ut og stilte seg i slagorden ved porten, mens arameerne fra Soba og Rehob og mennene fra Tob og Maaka sto for seg ute på marken.
9Men de glemte HERREN, sin Gud. Da overga han dem i hånden til Sisera, hærføreren i Hasor, i filisternes hånd og i kongen av Moabs hånd, og disse kjempet mot dem.
6Israel ble svært utarmet på grunn av Midjan, og israelittene ropte til Herren.
6Da ammonittene så at de hadde vakt avsky hos David, sendte de bud og leide arameerne fra Bet-Rehob og arameerne fra Soba, tjue tusen fotsoldater, dessuten kongen i Maaka med tusen mann og menn fra Tob, tolv tusen mann.
29Da kom Herrens ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, dro videre gjennom Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene.
8Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns spott, hvordan de har hånt mitt folk og gjort seg store mot deres grense.
22Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver til sitt telt.
10og alle byene som tilhørte Sihon, amorittenes konge som hersket i Hesjbon, helt til grensen mot ammonittene.
13Han samlet ammonittene og amalekittene til seg, dro av sted og slo Israel, og de inntok Palmebyen.
21Edom, Moab og ammonittene,
1Nahasj, ammonitten, dro opp og slo leir mot Jabesj i Gilead. Da sa alle mennene i Jabesj til Nahasj: «Slutt en avtale med oss, så vil vi tjene deg.»
14Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet også de for Abisjai og gikk inn i byen. Joab vendte så tilbake fra ammonittene og kom til Jerusalem.
16Israelittene flyktet for Juda, og Gud ga dem i deres hånd.