2 Krønikebok 25:22
Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver til sitt telt.
Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver til sitt telt.
Og Juda ble overmannet av Israel, og de flyktet hver til sitt telt.
Juda ble slått foran Israel, og de flyktet, hver til sine telt.
Juda ble slått av Israel, og de flyktet, hver mann til sitt telt.
Juda ble slått av Israel, og hver mann flyktet til sitt telt.
Juda ble beseiret foran Israel, og de flyktet hver mann til sitt telt.
Og Juda ble slått av Israel, og hver mann flyktet til sitt telt.
Da ble Juda slått av Israel, og de flyktet hver til sine telt.
Juda ble slått av Israel, og de flyktet til sine hjem.
Og Juda ble beseiret av Israel, og de flyktet hver mann til sitt telt.
Juda ble nedkjempet av Israel, og alle flyktet tilbake til sine telt.
Og Juda ble beseiret av Israel, og de flyktet hver mann til sitt telt.
Juda ble slått av Israel, og hver mann flyktet til sitt telt.
Judah was defeated by Israel, and every man fled to his own home.
Juda ble beseiret av Israel, og de flyktet hver mann til sitt telt.
Men Juda blev slagen for Israels Ansigt, og de flyede hver til sine Pauluner.
And Judah was put to the worse before Israel, and they fled every man to his tent.
Og Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver mann til sitt telt.
And Judah was defeated before Israel, and they fled every man to his tent.
And Judah was put to the worse before Israel, and they fled every man to his tent.
Juda ble beseiret av Israel, og de flyktet hver mann til sitt telt.
Juda ble slått av Israel, og de flyktet, hver til sitt telt.
Og Juda ble slått av Israel, og hver mann flyktet til sitt telt.
Og Juda ble overvunnet av Israel, og de flyktet, hver mann til sitt telt.
But Iuda was smytte before Israel, and they fled euery one vnto his tent.
And Iudah was put to the worse before Israel, and they fled euery man to his tents.
And Iuda was put to the worse before Israel, and they fled euery man to his tent.
And Judah was put to the worse before Israel, and they fled every man to his tent.
Judah was put to the worse before Israel; and they fled every man to his tent.
and Judah is smitten before Israel, and they flee -- each to his tents.
And Judah was put to the worse before Israel; and they fled every man to his tent.
And Judah was put to the worse before Israel; and they fled every man to his tent.
And Judah was overcome before Israel, and they went in flight, every man to his tent.
Judah was defeated by Israel; and they fled every man to his tent.
Judah was defeated by Israel, and each man ran back home.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Men Amasja ville ikke høre. Joasj, Israels konge, dro opp, og de møttes ansikt til ansikt – han og Amasja, Judas konge – i Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
12Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver til sitt telt.
13I Bet-Sjemesj tok Joasj, Israels konge, Amasja, Judas konge, sønn av Joasj, sønn av Ahasja, til fange. Deretter kom han til Jerusalem og brøt ned en del av Jerusalems mur, fra Efraimporten til Hjørneporten, 400 alen.
13Jeroboam sendte styrkene i bakhold rundt for å komme bak dem. Slik sto de foran Juda, mens bakholdet var bak dem.
14Da Juda vendte seg om, se, da var kampen både foran og bak. De ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.
15Juda ga hærrop. Og idet mennene i Juda ga hærrop, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
16Israelittene flyktet for Juda, og Gud ga dem i deres hånd.
21Joas, Israels konge, dro opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amasja, Judas konge, ved Bet-Sjemesj som hører til Juda.
23Joas, Israels konge, grep Amasja, Judas konge, sønn av Joas, sønn av Joahas, ved Bet-Sjemesj. Han førte ham til Jerusalem og brøt ned Jerusalems mur fra Efraimporten til Hjørneporten, fire hundre alen.
18På den tiden ble Israels sønner ydmyket, mens Judas sønner ble sterke, for de støttet seg til Herren, sine fedres Gud.
24Da Juda kom opp på vakttårnet i ørkenen og vendte seg mot hæren, fikk de se lik som lå falt til jorden; ingen hadde sluppet unna.
14Så gikk Joab og folket som var med ham, fram mot arameerne til kamp, og de flyktet for ham.
15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet også de for Abisjai, broren hans, og gikk inn i byen. Og Joab vendte tilbake til Jerusalem.
9Ammonittene gikk over Jordan for også å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel ble sterkt trengt.
19Heller ikke Juda holdt Herrens, deres Guds, bud. De fulgte de skikkene som Israel hadde innført.
15Josva og hele Israel lot seg slå og flyktet for dem på veien mot ørkenen.
21De ble stående hver på sin plass rundt leiren. Da begynte hele leiren å løpe; de satte i et skrik og flyktet.
22Mens de tre hundre blåste i hornene, lot Herren den enes sverd vende seg mot den andre i hele leiren. Leiren flyktet til Bet-Sjitta mot Serera, helt til grensen ved Abel-Mehola ved Tabbat.
22Alle israelittene som hadde gjemt seg i Efraims fjell, hørte at filisterne flyktet. Også de satte etter dem og sluttet seg til kampen.
19Du sier: Se, du har slått Edom, og hjertet ditt har løftet seg for å gjøre deg stor. Bli nå hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
42De vendte seg bort fra israelittene i retning ørkenen, men kampen nådde dem igjen. Og de som kom ut fra byene, hogg dem ned midt iblant dem.
8Da ble dekket over Juda tatt bort; den dagen så du mot våpnene i Skoghuset.
32Benjaminittene sa: De er slått foran oss som før! Men israelittene sa: La oss flykte og lokke dem bort fra byen ut på veiene.
2Juda ble hans helligdom, Israel hans herredømme.
10Da skilte Amasja ut den troppen som var kommet til ham fra Efraim, så de måtte gå tilbake til sitt sted. De ble meget vrede på Juda og vendte tilbake til sitt sted i brennende harme.
10Så kjempet filisterne, og Israel ble slått. De flyktet, hver til sitt telt. Slaget ble meget stort; tretti tusen fotsoldater falt av Israel.
17Edomittene kom også igjen, slo Juda og førte bort fanger.
2Da brøt alle israelittene opp fra David og fulgte Sjeba, sønn av Bikri. Men mennene i Juda holdt seg til sin konge, fra Jordan og helt til Jerusalem.
7Der ble Israels menn slått av Davids tjenere, og den dagen ble det et stort mannefall: tjue tusen.
43Da svarte alle Judas menn Israels menn: «Fordi kongen står oss nær. Hvorfor blir du sint for dette? Har vi spist hos kongen? Eller er det gitt oss noen gave?»
13Den troppen som Amasja hadde sendt tilbake, så de ikke skulle gå med ham i krigen, gjorde raid i byene i Juda fra Samaria til Bet-Horon. De slo tre tusen av dem og tok et stort bytte.
24På den tiden drog israelittene bort derfra, hver til sin stamme og sin slekt. De drog bort, hver til sin arvelodd.
19For Herren ydmyket Juda på grunn av Ahas, Israels konge; han hadde løst tøyler i Juda og hadde vært troløs mot Herren.
13Joab rykket fram til kamp mot arameerne med folket som var med ham, og de flyktet for ham.
14Det blir som en jaget gasell og som en saueflokk uten noen som samler; hver og en vender seg til sitt folk, hver og en flykter til sitt land.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn! Til teltene dine, Israel! Nå må du se til ditt eget hus, David! Så dro Israel hjem til sine telt.
4Juda dro opp, og Herren ga kanaanittene og perisittene i deres hånd. De slo ti tusen menn i Bezek.
18De dro opp til Betel og spurte Gud: Hvem av oss skal gå opp først til kampen mot benjaminittene? Herren svarte: Juda først.
24Alle israelittene, så snart de så mannen, flyktet for ham og var svært redde.