1 Kongebok 12:16
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn! Til teltene dine, Israel! Nå må du se til ditt eget hus, David! Så dro Israel hjem til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn! Til teltene dine, Israel! Nå må du se til ditt eget hus, David! Så dro Israel hjem til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ikke arvelodd hos Isais sønn. Til teltene, Israel! Se nå selv til ditt hus, David! Og Israel dro til teltene sine.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv hos Isais sønn. Til dine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Så dro Israel til sine telt.
Da hele Israel sa at kongen ikke hørte på dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til dine telt, Israel! Se nå etter ditt eget hus, David! Så drog Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte de kongen: 'Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til deres telt, Israel! Se til eget hus, David!' Og Israel gikk til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte de kongen og sa: 'Hvilken del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se til ditt eget hus, David!' Så dro Israel til sine telt.
Så da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket kongen og sa: Hvilken del har vi i David? Ingen arv i Isais sønn: til teltene deres, Israel! Se nå til deres eget hus, David. Så dro Israel til teltene sine.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte de: 'Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til telt, Israel! Se til ditt eget hus, David!' Så gikk Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke hadde lyttet til dem, svarte de kongen og sa: "Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se til ditt eget hus, David!" Og Israel dro til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Nå, David, sørg for ditt eget hus. Så dro Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte de: «Hvilken del har vi av David? Vi arver ikke noe av Jesse sin sønn. Vend tilbake til deres telter, Israel; se til deres eget hus, David.» Så dro Israel tilbake til sine telter.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Nå, David, sørg for ditt eget hus. Så dro Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, svarte de kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Se til ditt eget hus, David! Så dro Israel til sine hjem.
When all Israel saw that the king refused to listen to them, they answered the king: "What share do we have in David, what part in Jesse's son? To your tents, Israel! Look after your own house, David!" So the Israelites went home.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: «Hvilken del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn! Til dine telt, Israel! Se nå etter ditt eget hus, David!» Så vendte Israel tilbake til sine hjem.
Der al Israel saae, at Kongen ikke vilde høre dem, da gav Folket Kongen et Svar tilbage og sagde: Hvad Deel have vi hos David? og vi have ingen Arv hos Isai Søn; Israel, (drag) til dine Pauluner! see nu til dit Huus, o David! Saa gik Israel til sine Pauluner.
So when all Israel saw that the king hearkened not unto them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? neither have we inheritance in the son of Jesse: to your tents, O Israel: now see to thine own house, David. So Israel departed unto their tents.
Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket ham: Hva del har vi i David? Vi har ingen arvedel i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Nå må du selv sørge for din egen husstand, David. Så dro Israel til sine telt.
So when all Israel saw that the king did not listen to them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? We have no inheritance in the son of Jesse. To your tents, O Israel! Now see to your own house, David. So Israel departed to their tents.
So when all Israel saw that the king hearkened not unto them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? neither have we inheritance in the son of Jesse: to your tents, O Israel: now see to thine own house, David. So Israel departed unto their tents.
Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til dine telt, Israel! Se til ditt eget hus, David! Så dro Israel hjem til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket kongen og sa: 'Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til telt, Israel! Se til ditt eget hus, David!' Så gikk Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se nå til ditt eget hus, David. Så dro Israel hjem til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svaret de kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen del i Isais sønn. Til dine telt, Israel! Nå se etter ditt eget hus, David. Så gikk Israel til sine hjem.
And when all Israel saw that the king hearkened not unto them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? neither have we inheritance in the son of Jesse: to your tents, O Israel: now see to thine own house, David. So Israel departed unto their tents.
So when all Israel saw that the king hearkened not unto them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? neither have we inheritance in the son of Jesse: to your tents, O Israel: now see to thine own house, David. So Israel departed unto their tents.
But whan all Israel sawe that the kynge wolde not heare them, the people gaue ye kynge an answere and sayde: What porcion haue we then in Dauid or inheritaunce in the sonne of Isai? Get the to thy tentes O Israel. Loke thou now to thy house thou Dauid. So Israel wente vnto their tentes.
So when all Israel sawe that the King regarded them not, the people answered the King thus, saying, What portion haue we in Dauid? we haue none inheritance in the sonne of Ishai. To your tents, O Israel: nowe see to thine owne house, Dauid. So Israel departed vnto their tents.
And so when all Israel sawe that the king regarded them not, the people aunswered the king with these wordes, saying: What portion haue we in Dauid? we haue no inheritaunce in the sonne of Isai: To your tentes O Israel, nowe see to thyne owne house Dauid. And so Israel departed vnto their tentes.
¶ So when all Israel saw that the king hearkened not unto them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? neither [have we] inheritance in the son of Jesse: to your tents, O Israel: now see to thine own house, David. So Israel departed unto their tents.
When all Israel saw that the king didn't listen to them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? neither have we inheritance in the son of Jesse: to your tents, Israel: now see to your own house, David. So Israel departed to their tents.
And all Israel see that the king hath not hearkened unto them, and the people send the king back word, saying, `What portion have we in David? yea, there is no inheritance in the son of Jesse; to thy tents, O Israel; now see thy house, O David!' and Israel goeth to its tents.
And when all Israel saw that the king hearkened not unto them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? neither have we inheritance in the son of Jesse: to your tents, O Israel: now see to thine own house, David. So Israel departed unto their tents.
And when all Israel saw that the king hearkened not unto them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? neither have we inheritance in the son of Jesse: to your tents, O Israel: now see to thine own house, David. So Israel departed unto their tents.
And when all Israel saw that the king would give no attention to them, the people in answer said to the king, What part have we in David? what is our heritage in the son of Jesse? to your tents, O Israel; now see to your people, David. So Israel went away to their tents.
When all Israel saw that the king didn't listen to them, the people answered the king, saying, "What portion have we in David? Neither do we have an inheritance in the son of Jesse. To your tents, Israel! Now see to your own house, David." So Israel departed to their tents.
When all Israel saw that the king refused to listen to them, the people answered the king,“We have no portion in David, no share in the son of Jesse! Return to your homes, O Israel! Now, look after your own dynasty, O David!” So Israel returned to their homes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Kongen ville ikke høre på folket, for dette var en vending fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: «Hva del har vi i David? Vi har ingen arvelodd i Isais sønn. Hver mann til teltene sine, Israel! Se nå til ditt eget hus, David!» Så dro hele Israel til sine telt.
17Men over de israelittene som bodde i byene i Juda, ble Rehabeam konge.
41Kongen dro til Gilgal, og Kimham dro med ham. Alle Judas folk og også halvparten av Israels folk førte kongen over.
42Se, alle Israels menn kom til kongen og sa: «Hvorfor har våre brødre, Judas menn, stjålet deg bort og ført kongen og hans hus over Jordan, sammen med alle Davids menn?»
43Da svarte alle Judas menn Israels menn: «Fordi kongen står oss nær. Hvorfor blir du sint for dette? Har vi spist hos kongen? Eller er det gitt oss noen gave?»
19Slik gjorde Israel opprør mot Davids hus til denne dag.
20Da hele Israel fikk høre at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud og kalte ham til forsamlingen, og de gjorde ham til konge over hele Israel. Ingen fulgte Davids hus uten Juda stamme alene.
15Kongen ville ikke høre på folket, for det kom fra Herren at det skulle skje slik, for at Herren skulle oppfylle det ordet han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
19Slik gjorde Israel opprør mot Davids hus til denne dag.
23Si til Rehabeam, Salomos sønn, kongen i Juda, og til hele Juda hus og Benjamin og resten av folket:
24Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre, israelittene. Vend hver mann hjem igjen, for dette er kommet fra meg. De hørte Herrens ord og vendte tilbake slik Herren hadde sagt.
17Men over de israelittene som bodde i byene i Juda, ble Rehabeam konge.
8Gå derfor nå ut og tal vennlig til dine tjenere! For ved Herren sverger jeg: Går du ikke ut, blir det ikke en mann igjen hos deg i natt. Dette vil bli verre for deg enn all ulykken som har rammet deg fra din ungdom og til nå.»
9Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Hele folket fikk melding: «Se, kongen sitter i porten.» Da kom alt folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
10Hele folket tvistet i alle Israels stammer og sa: «Kongen har fridd oss ut av våre fienders hånd, han reddet oss fra filisternes hånd, og nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.
11Og Absalom, som vi salvet til å være over oss, er død i striden. Hvorfor er dere nå tause og gjør ingenting for å føre kongen tilbake?»
16Da sa han: Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten hyrde. Herren sa: De har ikke noen herre. La hver og en vende tilbake til sitt hus i fred.
17Han sa: Jeg så hele Israel spredt over fjellene, som sauer uten hyrde. Herren sa: De har ingen herre. La hver og en vende tilbake til sitt hus i fred.
1Der var det en usling som het Sjeba, sønn av Bikri, en benjaminit. Han blåste i hornet og sa: Vi har ingen del i David, og ingen arv hos Isais sønn! Hver mann til teltene sine, Israel!
2Da brøt alle israelittene opp fra David og fulgte Sjeba, sønn av Bikri. Men mennene i Juda holdt seg til sin konge, fra Jordan og helt til Jerusalem.
26Jeroboam sa i sitt hjerte: Nå vil kongedømmet vende tilbake til Davids hus.
27Hvis dette folket drar opp for å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil dette folkets hjerte vende tilbake til sin herre, Rehabeam, kongen i Juda. Da vil de drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, kongen i Juda.
12Men da dere så at Nahasj, kongen av ammonittene, kom mot dere, sa dere til meg: Nei, en konge skal råde over oss! – mens HERREN, deres Gud, var deres konge.
13Og nå: Her er kongen som dere har valgt, han dere ba om. Se, HERREN har satt en konge over dere.
3Si til Rehabeam, Salomos sønn, kongen i Juda, og til hele Israel som bor i Juda og Benjamin:
4Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Vend hjem, hver til sitt hus, for det som har hendt, er kommet fra meg. Da lød de Herrens ord og vendte tilbake fra å dra mot Jeroboam.
13Kongen svarte folket hardt og forkastet rådet fra de eldste.
12Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver til sitt telt.
1Hele Israel samlet seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.
8Da reiste hele folket seg som én mann og sa: Ingen av oss går til teltet sitt, og ingen vender hjem til huset sitt.
21For Israel rev seg løs fra Davids hus og gjorde Jeroboam, Nebats sønn, til konge. Jeroboam drev Israel bort fra Herren og førte dem til å gjøre en stor synd.
22Israels barn fortsatte med alle de syndene Jeroboam hadde gjort; de vendte ikke fra dem.
1Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har hørt på dere i alt dere sa til meg, og jeg har satt en konge over dere.
3For nå skal de si: «Vi har ingen konge, for vi fryktet ikke Herren. Og hva kan kongen gjøre for oss?»
2Så sa David til hele Israels forsamling: «Hvis dere synes det er godt, og hvis dette er fra Herren vår Gud, så la oss sende bud til våre brødre som er igjen i alle Israels land, og også til prestene og levittene som er sammen med dem i byene med sine beitemarker, så de kan samles hos oss.»
7Herren sa til Samuel: Hør på folkets røst i alt de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men meg har de forkastet som konge over dem.
5Da kom profeten Sjemaja til Rehabeam og lederne i Juda, som hadde samlet seg i Jerusalem på grunn av Sjisjak, og han sa til dem: Så sier Herren: Dere har forlatt meg; derfor har også jeg overgitt dere i Sjisjaks hånd.
7Da kom en Guds mann til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær komme med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med noen av Efraims menn.
24«Og hvem ville høre på dere i denne saken? For slik som andelen er for den som går ned i striden, slik skal andelen være for den som blir ved utstyret. De skal dele likt.»
3Men folket sa: «Du må ikke dra ut! For selv om vi flykter, bryr de seg ikke om oss; og om halvparten av oss faller, bryr de seg ikke. For nå er du verd like mye som ti tusen av oss. Det er bedre at du er klar til å komme oss til hjelp fra byen.»
1Da Rehabeams kongedømme var blitt grunnfestet og han var blitt sterk, forlot han Herrens lov, og hele Israel med ham.
19Men i dag har dere forkastet deres Gud, han som frelser dere fra alle ulykkene og trengslene deres. Dere sa til ham: Sett en konge over oss! Still dere nå fram for Herren etter stammene og ættegruppene deres.
3De sendte bud og kalte ham; da kom Jeroboam og hele Israels forsamling, og de sa til Rehabeam:
10Hvor er nå din konge, så han kan frelse deg i alle dine byer? Og hvor er dine dommere – du som sa: «Gi meg en konge og fyrster»?
17Kongen dro ut, og alt folket etter ham, til fots. De stanset ved det siste huset.
18Da skal dere rope den dagen på grunn av kongen som dere har valgt dere, men Herren skal ikke svare dere den dagen.
17Herren har gjort som han sa gjennom meg: Han har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
8Og nå mener dere at dere kan gjøre dere sterke mot Herrens kongedømme som er i Davids sønners hånd. Dere er en stor mengde, og hos dere er de gullkalvene som Jeroboam laget for dere som guder.
19Kongen sa til Ittai, gittitten: «Hvorfor skal også du gå med oss? Vend tilbake og bli hos kongen! For du er en utlending og dessuten en flyktning fra ditt hjemsted.»