Dommernes bok 20:8

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da reiste hele folket seg som én mann og sa: Ingen av oss går til teltet sitt, og ingen vender hjem til huset sitt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 20:1 : 1 Alle israelittene dro ut, og hele forsamlingen samlet seg som én mann, fra Dan til Beersjeba og fra landet Gilead, for å møte Herren i Mispa.
  • Fork 9:10 : 10 Alt din hånd finner å gjøre, det gjør du med all din kraft; for i dødsriket, dit du går, finnes verken arbeid eller plan, kunnskap eller visdom.
  • Dom 20:11 : 11 Alle Israels menn samlet seg mot byen, som én mann, forenet.
  • Dom 21:1 : 1 Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin til kone.
  • Dom 21:5 : 5 Da sa israelittene: Hvem av alle Israels stammer kom ikke opp for å møte fram for Herren i Mispa? For den store eden lød: Den som ikke drar opp til Herren i Mispa, skal drepes.
  • Ordsp 21:3 : 3 Å gjøre rett og rettferd er mer verd for Herren enn offer.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    9Dette er det vi vil gjøre mot Gibea: Vi går mot den fordelt ved lodd.

    10Vi tar 10 menn av hver 100 i alle Israels stammer, 100 av hver 1 000 og 1 000 av hver 10 000, for å skaffe proviant til folket, så de, når de kommer til Benjamins Gibea, kan straffe byen for all den skjendige ugjerningen som er gjort i Israel.

    11Alle Israels menn samlet seg mot byen, som én mann, forenet.

    12Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har hendt hos dere?

    13Gi nå ut de lovløse mennene i Gibea, så vi kan drepe dem og rydde bort det onde fra Israel! Men benjaminittene ville ikke høre på sine brødre, israelittene.

    14Benjaminittene samlet seg fra byene til Gibea for å gå ut til krig mot israelittene.

  • 76%

    1Alle israelittene dro ut, og hele forsamlingen samlet seg som én mann, fra Dan til Beersjeba og fra landet Gilead, for å møte Herren i Mispa.

    2Folkets ledere, alle Israels stammer, stilte seg fram i Guds forsamling: 400 000 mann til fots, væpnet med sverd.

    3Benjaminittene hørte at israelittene hadde dratt opp til Mispa. Israelittene sa: Fortell, hvordan kunne denne ondskapen skje hos dere?

  • 18Vi vil ikke vende tilbake til husene våre før Israels barn, hver og en, har fått sin arvelodd.

  • 74%

    18De dro opp til Betel og spurte Gud: Hvem av oss skal gå opp først til kampen mot benjaminittene? Herren svarte: Juda først.

    19Neste morgen brøt israelittene opp og slo leir ved Gibea.

    20Israels menn rykket ut til kamp mot Benjamin og stilte seg i slagorden mot Gibea.

  • 7Se, dere alle er israelitter! Kom nå med råd og beslutning her.

  • 16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: «Hva del har vi i David? Vi har ingen arvelodd i Isais sønn. Hver mann til teltene sine, Israel! Se nå til ditt eget hus, David!» Så dro hele Israel til sine telt.

  • 8Hele folket svarte samstemt og sa: Alt det Herren har talt, vil vi gjøre. Moses bar folkets ord tilbake til Herren.

  • 8De sa: Hvem av Israels stammer har ikke dratt opp til Herren i Mispa? Og se, ingen mann fra Jabesj i Gilead var kommet til leiren, til forsamlingen.

  • 5Da sa israelittene: Hvem av alle Israels stammer kom ikke opp for å møte fram for Herren i Mispa? For den store eden lød: Den som ikke drar opp til Herren i Mispa, skal drepes.

  • 16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn! Til teltene dine, Israel! Nå må du se til ditt eget hus, David! Så dro Israel hjem til sine telt.

  • 20så skal også vi være som alle de andre folkene. Vår konge skal dømme oss, gå foran oss og føre våre kriger.

  • 9Hvis de sier til oss: «Stå stille til vi kommer bort til dere», da blir vi stående hvor vi er og går ikke opp til dem.

  • 15De tok av for å komme inn og overnatte i Gibea. Da han kom, satte han seg på bytorget, men det var ingen som tok dem inn i huset sitt for natten.

  • 70%

    12Men hans herre sa til ham: Vi skal ikke ta inn i en fremmed by som ikke tilhører Israels barn; vi drar videre til Gibea.

    13Så sa han til tjeneren sin: Kom, la oss nærme oss en av disse stedene og overnatte i Gibea eller i Rama.

  • 5Jeg og alt folket som er med meg, vil nærme oss byen. Når de går ut mot oss, slik som første gang, skal vi flykte for dem.

  • 12Da kommer vi over ham på et av de stedene der han finnes, og vi faller over ham som duggen faller på bakken. Det skal ikke bli igjen hos ham eller hos noen av mennene som er med ham, en eneste.

  • 4Hele forsamlingen sa at de ville gjøre det, for saken var rett i hele folkets øyne.

  • 3Men folket sa: «Du må ikke dra ut! For selv om vi flykter, bryr de seg ikke om oss; og om halvparten av oss faller, bryr de seg ikke. For nå er du verd like mye som ti tusen av oss. Det er bedre at du er klar til å komme oss til hjelp fra byen.»

  • 24På den tiden drog israelittene bort derfra, hver til sin stamme og sin slekt. De drog bort, hver til sin arvelodd.

  • 16Da svarte folket: Langt derifra at vi skulle forlate Herren og tjene andre guder!

  • 1Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin til kone.

  • 1Hele folket samlet seg som én mann på plassen foran Vannporten. De sa til den skriftlærde Esra at han skulle hente bokrullen med Moses’ lov, som Herren hadde befalt Israel.

  • 8Gå derfor nå ut og tal vennlig til dine tjenere! For ved Herren sverger jeg: Går du ikke ut, blir det ikke en mann igjen hos deg i natt. Dette vil bli verre for deg enn all ulykken som har rammet deg fra din ungdom og til nå.»

  • 70%

    31Benjaminittene gikk ut for å møte folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å felle menn av folket, som før, ute på veiene, den ene som går opp til Betel og den andre til Gibea ute på marken, omkring tretti israelitter.

    32Benjaminittene sa: De er slått foran oss som før! Men israelittene sa: La oss flykte og lokke dem bort fra byen ut på veiene.

    33Da reiste alle Israels menn seg fra plassene sine og stilte opp ved Baal-Tamar, og Israels bakhold brøt fram fra sitt sted, fra det åpne lendet ved Geba.

  • 12Da israelittene hørte det, samlet hele menigheten seg i Sjilo for å dra opp mot dem til krig.

  • 23De dro opp og gråt for Herrens ansikt til kvelden, og de spurte Herren: Skal jeg igjen rykke fram til kamp mot min bror Benjamin? Herren svarte: Dra opp mot ham.

  • 8Da sa alle de eldste og hele folket til ham: «Hør ikke på ham, og samtykk ikke.»

  • 3Moses kom og fortalte folket alle Herrens ord og alle forskriftene. Da svarte hele folket med én røst: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre.

  • 52Israelittene skal slå leir, hver ved sin leir og hver ved sitt banner, etter sine hæravdelinger.

  • 2Da brøt alle israelittene opp fra David og fulgte Sjeba, sønn av Bikri. Men mennene i Juda holdt seg til sin konge, fra Jordan og helt til Jerusalem.

  • 12Hele forsamlingen svarte med høy røst: Ja! Som du har sagt, slik må vi gjøre.

  • 28Han sa til henne: Reis deg, så går vi! Men det kom ikke noe svar. Da løftet han henne opp på eselet, reiste seg og dro hjem.

  • 41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot Herren. Vi vil dra opp og kjempe, slik som Herren vår Gud har befalt oss. Så væpnet hver mann seg med sine våpen, og dere opptrådte overmodig og ville dra opp i fjell-landet.

  • 8Dere skal ikke gjøre slik som vi gjør her i dag, at hver og en gjør det som er rett i sine egne øyne.

  • 43Da svarte alle Judas menn Israels menn: «Fordi kongen står oss nær. Hvorfor blir du sint for dette? Har vi spist hos kongen? Eller er det gitt oss noen gave?»

  • 29Det være langt fra oss å gjøre opprør mot Herren og i dag vende oss bort fra Herren ved å bygge et alter for brennoffer, grødeoffer og slaktoffer ved siden av Herrens, vår Guds, alter som står foran hans bolig.

  • 21Da svarte Reubens og Gads sønner og halve Manasse-stammen og sa til overhodene for Israels tusener: