4 Mosebok 32:18

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Vi vil ikke vende tilbake til husene våre før Israels barn, hver og en, har fått sin arvelodd.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jos 22:1-5 : 1 Den gang kalte Josva sammen rubenittene, gadittene og halve Manasse-stammen. 2 Han sa til dem: Dere har holdt alt det som Moses, Herrens tjener, befalte dere, og dere har hørt på min røst i alt jeg har befalt dere. 3 Dere har ikke forlatt brødrene deres i denne lange tiden, helt til denne dag, men dere har holdt det Herren deres Gud påla dere. 4 Og nå har Herren deres Gud gitt brødrene deres ro, slik han lovte dem. Så vend nå tilbake og gå til teltene deres, til landet som er deres eiendom, det som Moses, Herrens tjener, ga dere øst for Jordan. 5 Men pass nøye på å gjøre det budet og den loven som Moses, Herrens tjener, påla dere: Elsk Herren deres Gud, vandre på alle hans veier, hold hans bud, hold dere til ham og tjen ham av hele deres hjerte og hele deres sjel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    19For vi skal ikke få arv sammen med dem på den andre siden av Jordan og videre, for vår arv har kommet til oss på østsiden av Jordan.»

    20Moses sa til dem: «Hvis dere gjør dette – hvis dere væpner dere for Herren til krigen,

    21og hver våpenfør mann går over Jordan foran Herren, inntil han har drevet sine fiender bort fra seg,

    22og landet er blitt undertvunget for Herren, da kan dere vende tilbake. Da skal dere være skyldfrie overfor Herren og overfor Israel, og dette landet skal være deres eiendom for Herrens ansikt.

  • 84%

    16Da trådte de fram for ham og sa: «Vi vil bygge innhegninger for småfeet vårt her og byer for barna våre,

    17men vi vil selv væpne oss raskt og gå foran Israels barn til vi har ført dem til deres sted. Våre barn skal bo i befestede byer, trygge for landets innbyggere.

  • 82%

    30men hvis de ikke går over sammen med dere som våpenføre, da skal de få eiendom blant dere i Kanaans land.»

    31Da svarte Gads og Rubens sønner: «Det som Herren har talt til dine tjenere, det vil vi gjøre.

    32Vi vil gå over som våpenføre for Herren inn i Kanaans land, men vår arvelodd skal bli hos oss på den andre siden av Jordan.»

  • 8Da reiste hele folket seg som én mann og sa: Ingen av oss går til teltet sitt, og ingen vender hjem til huset sitt.

  • 75%

    26Våre barn, konene våre, buskapen vår og alt vårt fe skal være der i byene i Gilead,

    27men dine tjenere vil gå over, alle våpenføre i hærens rekker, for Herren til krigen, slik min herre sier.»

  • 8Hold derfor denne pakts ord og lev etter dem, så skal dere lykkes i alt dere gjør.

  • 20Inntil Herren gir deres brødre ro, som dere, og også de tar i eie landet som Herren deres Gud gir dem på den andre siden av Jordan. Da kan dere vende tilbake, hver til sin eiendom som jeg har gitt dere.

  • 3Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet så vi faller for sverdet? Konene våre og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?

  • 72%

    14Konene deres, barna deres og buskapen deres skal bli boende i landet som Moses ga dere på den andre siden av Jordan. Men dere skal gå over, alle de tapre krigerne, væpnet, foran deres brødre og hjelpe dem.

    15Inntil Herren lar deres brødre få ro som dere, og også de får ta landet i eie, det landet Herren deres Gud gir dem. Da skal dere vende tilbake til landet som er deres eiendom og ta det i besittelse, det som Moses, Herrens tjener, ga dere på den andre siden av Jordan, mot soloppgangen.

  • 9Hvis de sier til oss: «Stå stille til vi kommer bort til dere», da blir vi stående hvor vi er og går ikke opp til dem.

  • 72%

    13Men dersom dere sier: «Vi vil ikke bo i dette landet,» og ikke vil høre på Herren deres Guds røst,

    14men sier: «Nei, vi vil dra til Egypt, der vi ikke ser krig, ikke hører lyden av horn og ikke skal sulte etter brød, og der vil vi bo,»

  • 7Ingen arv hos israelittene skal overføres fra stamme til stamme; hver og en av israelittene skal holde seg til arven etter sine fedres stamme.

  • 11Ingen av de mennene som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg med ed lovte Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte ikke trofast etter meg,

  • 14Tiden vi dro fra Kadesj-Barnea til vi krysset Sered-bekken, var trettiåtte år, til hele generasjonen av stridsmenn var borte fra leirens midte, slik Herren hadde sverget dem.

  • 9For ennå er dere ikke kommet til hvilen og arven som Herren din Gud gir deg.

  • 17La oss få gå gjennom landet ditt, vær så snill. Vi går ikke gjennom åker eller vinmark, og vi drikker ikke vann fra brønner. Langs Kongeveien vil vi gå; vi bøyer ikke av til høyre eller venstre før vi har gått gjennom grensen din.»

  • 24På den tiden drog israelittene bort derfra, hver til sin stamme og sin slekt. De drog bort, hver til sin arvelodd.

  • 9Og ingen arv skal gå over fra en stamme til en annen; hver stamme blant israelittene skal holde fast ved sin egen arv.

  • 5Om vi har funnet nåde for dine øyne, la dette landet bli gitt dine tjenere til eiendom; før oss ikke over Jordan.»

  • 2Blant Israels barn var det sju stammer som ennå ikke hadde fått delt ut sin arv.

  • 14Du har ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning eller gitt oss arv av åker og vingård. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke!»

  • 25For Herren har satt en grense mellom oss og dere—rubenittene og gadittene—Jordan. ‘Dere har ingen del i Herren.’ Slik vil deres sønner få våre sønner til å slutte å frykte Herren.

  • 11se hvordan de lønner oss! De kommer for å drive oss bort fra din eiendom som du lot oss ta i eie.

  • 26Også buskapen vår må gå med oss; ikke én hov skal bli igjen. For av den skal vi ta for å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi skal tjene Herren med før vi kommer dit.

  • 29Slik gjorde også Esaus etterkommere i Se’ir og moabittene i Ar for meg, inntil jeg går over Jordan til det landet som Herren vår Gud gir oss.

  • 36Fra Aroer, som ligger ved kanten av Arnon-dalen, og fra byen som ligger i dalen, og helt til Gilead, var det ikke en by som var for sterk for oss. Herren vår Gud ga alt i vår hånd.

  • 52Israelittene skal slå leir, hver ved sin leir og hver ved sitt banner, etter sine hæravdelinger.

  • 18På den tiden bød jeg dere: Herren deres Gud har gitt dere dette landet til å ta i eie. Alle deres våpenføre menn skal, væpnet, gå i spissen for deres brødre, Israels sønner.

  • 2Han skal ikke ha noen arv blant sine brødre; Herren er hans arv, slik han har sagt.

  • 22La meg få gå gjennom landet ditt. Vi skal ikke svinge av inn på åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vann fra noen brønn. Vi går på Kongeveien til vi har kommet gjennom ditt område.

  • 9Da vendte Reubens og Gads sønner og halve Manasse-stammen tilbake og dro fra israelittene, fra Sjilo som ligger i Kanaans land, for å dra til Gileads land, til landet som var deres eiendom, som de hadde fått i eie etter Herrens ord gjennom Moses.

  • 31Men mennene som hadde gått opp sammen med ham, sa: Vi kan ikke dra opp mot det folket, for det er sterkere enn oss.

  • 16«All den rikdommen Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og barna våre. Gjør derfor alt det Gud har sagt til deg.»

  • 35Ingen av mennene i denne onde generasjonen skal få se det gode landet som jeg med ed sverget å gi fedrene deres,

  • 6I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene som var dratt ut av Egypt, var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem få se landet som han hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter av melk og honning.

  • 10Når dere kommer dit, kommer dere til et folk som føler seg trygt, og landet er vidt og romslig, for Gud har gitt det i deres hånd—et sted hvor det ikke mangler noe av det som finnes i landet.

  • 39Og de småbarna deres som dere sa skulle bli til bytte, og sønnene deres som i dag ikke kjenner godt og ondt, de skal gå inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.

  • 31For dere skal krysse Jordan for å komme inn og ta det landet i eie som Herren deres Gud gir dere. Dere skal ta det i eie og bo der.

  • 9og ikke å bygge hus til å bo i; vi har verken vingård, åker eller såkorn.

  • 6Da Josva hadde sendt folket av sted, dro israelittene, hver til sin arvelodd, for å ta landet i eie.