4 Mosebok 13:31
Men mennene som hadde gått opp sammen med ham, sa: Vi kan ikke dra opp mot det folket, for det er sterkere enn oss.
Men mennene som hadde gått opp sammen med ham, sa: Vi kan ikke dra opp mot det folket, for det er sterkere enn oss.
Men mennene som hadde gått opp sammen med ham, sa: Vi er ikke i stand til å dra opp mot folket, for de er sterkere enn vi.
Men mennene som hadde gått opp sammen med ham, sa: Vi kan ikke dra opp mot det folket, for det er sterkere enn oss.
Men mennene som hadde dratt opp med ham, sa: Vi kan ikke dra opp mot dette folket, for de er sterkere enn oss.
Men mennene som hadde gått opp sammen med ham, sa: Vi kan ikke dra opp mot disse folkene, for de er sterkere enn oss.
Men mennene som dro opp med ham sa: Vi kan ikke dra opp mot dette folket; for de er sterkere enn oss.
Men mennene som gikk opp med ham sa: Vi kan ikke gå opp mot folket, for de er sterkere enn oss.
Men de mennene som hadde fulgt ham, sa: Vi kan ikke gå opp mot folket, for de er sterkere enn oss.
Men mennene som hadde gått opp med ham, sa: Vi kan ikke angripe dette folket, for de er sterkere enn oss.
Men mennene som dro opp med ham sa: Vi er ikke i stand til å gå opp mot folket, for de er sterkere enn oss.
Men de mennene som var med ham, sa: «Vi kan ikke angripe folket, for de er sterkere enn oss.»
Men mennene som dro opp med ham sa: Vi er ikke i stand til å gå opp mot folket, for de er sterkere enn oss.
Men mennene som hadde vært med ham, sa: Vi kan ikke gå opp mot dette folket, for de er sterkere enn oss.
But the men who had gone up with him said, "We cannot attack these people, for they are stronger than we are."
Men de menn som hadde gått opp sammen med ham, sa: Vi kan ikke dra opp mot folket, for de er sterkere enn oss.
Men de Mænd, som vare dragne op med ham, sagde: Vi formaae ikke at drage op mod det Folk, thi det er stærkere end vi.
But the men that went up with him said, We be not able to go up against the people; for they are stronger than we.
Men mennene som hadde vært med ham sa: «Vi kan ikke dra opp mot dette folket, for de er sterkere enn oss.»
But the men who went up with him said, We cannot go up against the people, for they are stronger than we.
But the men that went up with him said, We be not able to go up against the people; for they are stronger than we.
Men mennene som hadde gått opp med ham, sa: Vi kan ikke dra opp mot folket, for de er sterkere enn oss.
Men mennene som gikk opp sammen med ham sa: «Vi kan ikke gå opp mot dette folket, for de er sterkere enn oss.»
Men mennene som hadde dratt opp sammen med ham sa: Vi kan ikke dra opp mot folket, for de er sterkere enn oss.
Men de mennene som dro opp sammen med ham sa: Vi kan ikke dra opp mot dette folket, for de er sterkere enn oss.
But the men that went vpp with him sayde: We be not able to goo vpp agenst the people for they are stronger then we:
But the men that wente vp with him, sayde: We are not able to go vp agaynst that people, for they are to stronge for vs.
(13:32) But the men, that went vp with him, saide, we be not able to goe vp against the people: for they are stronger then we.
But the men that went vp with him, sayde: We be not able to go vp agaynst the people, for they are stronger then we.
But the men that went up with him said, We be not able to go up against the people; for they [are] stronger than we.
But the men who went up with him said, We aren't able to go up against the people; for they are stronger than we.
And the men who have gone up with him said, `We are not able to go up against the people, for it `is' stronger than we;'
But the men that went up with him said, We are not able to go up against the people; for they are stronger than we.
But the men that went up with him said, We are not able to go up against the people; for they are stronger than we.
But the men who had gone up with him said, We are not able to go up against the people, for they are stronger than we.
But the men who went up with him said, "We aren't able to go up against the people; for they are stronger than we."
But the men who had gone up with him said,“We are not able to go up against these people, because they are stronger than we are!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Da fikk Kaleb folket til å tie for Moses og sa: La oss dra opp med det samme og ta landet i eie, for vi skal helt sikkert makte det.
24De dro av sted og gikk opp i fjell-landet, kom til Eskoldalen og speidet den ut.
25De tok med seg av landets frukt i hendene, bar den ned til oss og kom med melding til oss. De sa: Landet som Herren vår Gud gir oss, er godt.
26Men dere ville ikke dra opp; dere trosset Herrens, deres Guds, ord.
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utslette oss.
28Hvor skal vi gå opp? Våre brødre gjorde oss motløse da de sa: Det er et folk større og høyere enn oss, byer store og befestede helt opp til himmelen, og vi så til og med anakittenes sønner der.
29Da sa jeg til dere: Vær ikke skrekkslagne og vær ikke redde for dem.
32De spredte et ondt rykte blant israelittene om landet de hadde speidet ut, og sa: Landet som vi dro gjennom for å speide det ut, er et land som eter sine innbyggere, og alle menneskene vi så der, var menn av stor vekst.
33Der så vi også nefilim – Anak-sønner, som stammer fra nefilim. I våre egne øyne var vi som gresshopper, og slik var vi også i deres øyne.
27De fortalte og sa: Vi kom til landet som du sendte oss til. Ja, det flyter med melk og honning, og dette er frukten derfra.
28Men folket som bor i landet, er sterkt, og byene er svært store og befestede. Dessuten så vi også etterkommere av Anak der.
9De dro opp til Eskoldalen og så landet, og de tok motet fra Israels barn, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
9De svarte: Stå opp, så drar vi mot dem! Vi har sett landet, og se, det er svært godt. Men dere sitter stille; vær ikke late—dra av sted, gå inn og ta landet i eie.
9Hvis de sier til oss: «Stå stille til vi kommer bort til dere», da blir vi stående hvor vi er og går ikke opp til dem.
10Men hvis de sier: «Kom opp til oss», da går vi opp; for da har Herren gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss.
2Et stort og høyt folk, anakittenes etterkommere, som du kjenner og har hørt om: Hvem kan stå seg mot anakittene?
17Moses sendte dem for å speide i Kanaan og sa til dem: Dra opp her gjennom Negev, og gå så opp i fjellandet.
18Se hvordan landet er, og hvordan folket er som bor der: er det sterkt eller svakt, få eller mange?
41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot Herren. Vi vil dra opp og kjempe, slik som Herren vår Gud har befalt oss. Så væpnet hver mann seg med sine våpen, og dere opptrådte overmodig og ville dra opp i fjell-landet.
42Men Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke midt iblant dere; dere vil ellers bli slått av fiendene deres.
9Bare gjør ikke opprør mot Herren, og vær ikke redde for folket i landet; de er som brød for oss. Deres vern er veket fra dem, men Herren er med oss. Frykt dem ikke!
21Se, Herren din Gud har gitt deg landet foran deg. Dra opp og ta det i eie, slik Herren, dine fedres Gud, har sagt til deg. Vær ikke redd og bli ikke motløs.
22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien for oss, så kan de speide ut landet for oss og bringe oss rapport om veien vi skal gå opp og om byene vi kommer til.
42Gå ikke opp! For Herren er ikke midt iblant dere – ellers blir dere slått av fiendene deres.
14Du har ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning eller gitt oss arv av åker og vingård. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke!»
17men vi vil selv væpne oss raskt og gå foran Israels barn til vi har ført dem til deres sted. Våre barn skal bo i befestede byer, trygge for landets innbyggere.
18Vi vil ikke vende tilbake til husene våre før Israels barn, hver og en, har fått sin arvelodd.
21De dro opp og speidet i landet fra ørkenen Sin til Rehob, i retning Lebo-Hamat.
22De gikk opp gjennom Negev og kom til Hebron. Der var Ahiman, Sjesjai og Talmai, etterkommere av Anak. Hebron ble bygd sju år før Soan i Egypt.
14Hvordan kan dere si: «Vi er helter, menn med kraft til krigen»?
9Han sa til folket sitt: Se, israelittene er blitt et større og sterkere folk enn vi.
3Men Davids menn sa til ham: «Se, vi er redde her i Juda! Hvordan skal vi da gå til Kegila mot filistrenes slaglinjer?»
24Og de sa til Josva: «Herren har gitt hele landet i vår hånd; ja, alle som bor i landet har mistet motet for vår skyld.»
7De sa til hele Israels menighet: Landet som vi dro gjennom for å speide det ut, er et overmåte godt land.
11Ingen av de mennene som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg med ed lovte Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte ikke trofast etter meg,
13Men dersom dere sier: «Vi vil ikke bo i dette landet,» og ikke vil høre på Herren deres Guds røst,
8Men mine brødre som dro opp sammen med meg, gjorde folket motløst; jeg derimot fulgte Herren min Gud helhjertet.
7Hvorfor vil dere ta motet fra Israels barn så de ikke går inn i landet som Herren har gitt dem?
36Fra Aroer, som ligger ved kanten av Arnon-dalen, og fra byen som ligger i dalen, og helt til Gilead, var det ikke en by som var for sterk for oss. Herren vår Gud ga alt i vår hånd.
9og sa til mennene: «Jeg vet at Herren har gitt dere landet. Redselen for dere har falt over oss, og alle som bor i landet har mistet motet på grunn av dere.
5Jeg og alt folket som er med meg, vil nærme oss byen. Når de går ut mot oss, slik som første gang, skal vi flykte for dem.
1Så snudde vi og dro opp veien til Basan. Og Og, kongen i Basan, kom ut mot oss – han og hele hans folk – til kamp ved Edrei.
32Vi vil gå over som våpenføre for Herren inn i Kanaans land, men vår arvelodd skal bli hos oss på den andre siden av Jordan.»
3Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet så vi faller for sverdet? Konene våre og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
12Moses sendte bud for å kalle på Datan og Abiram, Eliabs sønner. Men de sa: «Vi kommer ikke!»
40De stod tidlig opp neste morgen og dro opp til fjelltoppene og sa: «Her er vi! Vi vil gå opp til stedet Herren har talt om; for vi har syndet.»