Josva 14:8
Men mine brødre som dro opp sammen med meg, gjorde folket motløst; jeg derimot fulgte Herren min Gud helhjertet.
Men mine brødre som dro opp sammen med meg, gjorde folket motløst; jeg derimot fulgte Herren min Gud helhjertet.
Men mine brødre som gikk opp sammen med meg, fikk folket til å miste motet. Jeg derimot fulgte Herren min Gud helhjertet.
Mine brødre som gikk opp sammen med meg, fikk folket til å miste motet. Men jeg fulgte Herren min Gud helhjertet.
Men mine brødre som dro opp med meg, fikk folkets hjerte til å smelte. Men jeg fulgte helt og fullt HERREN min Gud.
Mine brødre som var med meg, fikk folket til å miste motet, men jeg fulgte Herren min Gud helhjertet.
Men mine brødre som dro opp med meg gjorde folkets hjerte svakt; men jeg fulgte fullt ut Herren min Gud.
Men mine brødre som dro opp med meg fikk folkets hjerter til å smuldre av frykt; men jeg fulgte helhjertet Herren min Gud.
Men mine brødre som dro opp med meg, fikk folkets mot til å svikte, men jeg fulgte Herren min Gud helhjertet.
"Men brødrene mine som dro opp med meg, fikk folkets hjerte til å smelte. Likevel fulgte jeg Herren min Gud helhjertet."
"Men de brødrene som gikk opp med meg, gjorde folkets hjerte motløst; men jeg fulgte helt og holdent Herren, min Gud."
Men mine brødre som dro med meg, fikk folkets hjerte til å vakle, mens jeg fulgte Herren, min Gud, fullt og helt.
"Men de brødrene som gikk opp med meg, gjorde folkets hjerte motløst; men jeg fulgte helt og holdent Herren, min Gud."
Mine brødre som dro opp med meg, smeltet folkets hjerte, men jeg fulgte fullt og helt etter Herren min Gud.
'But my brothers who went up with me discouraged the hearts of the people, while I followed the LORD my God wholeheartedly.'
Men mine brødre som gikk opp med meg, fikk folkets hjerte til å smelte av frykt. Likevel fulgte jeg trofast Herren min Gud.
Men mine Brødre, som gik op med mig, mistrøstede Folkets Hjerte; men jeg efterfulgte Herren min Gud fuldkommeligen.
Nevertheless my brethren that went up with me made the heart of the people melt: but I wholly followed the LORD my God.
Likevel fikk mine brødre som dro opp med meg folkets hjerte til å smelte; men jeg fulgte fullt og helt Herren min Gud.
Nevertheless, my brethren who went up with me made the heart of the people melt, but I wholly followed the LORD my God.
Nevertheless my brethren that went up with me made the heart of the people melt: but I wholly followed the LORD my God.
Men mine brødre som gikk opp med meg gjorde folket mismodige, men jeg fulgte Herren min Gud fullt ut.
Men mine brødre som gikk opp med meg gjorde folkets hjerte svakt, mens jeg fulgte fullt etter Herren, min Gud.
Men mine brødre som dro opp sammen med meg fikk folkets hjerte til å smelte, men jeg fulgte Herren, min Gud, helhjertet.
Mine brødre derimot, som gikk opp med meg, skremte folkets hjerter: men jeg var trofast mot Herren av hele mitt hjerte.
Howbeit my brethren that wente vp with me, discoraged the hert of the people: but I folowed ye LORDE my God vnto the vttemost.
But my brethren that went vp with me, discouraged the heart of the people: yet I followed still the Lord my God.
Neuerthelesse, my brethre that went vp with me, discouraged the hearte of the people: And I folowed the Lorde my God.
Nevertheless my brethren that went up with me made the heart of the people melt: but I wholly followed the LORD my God.
Nevertheless my brothers who went up with me made the heart of the people melt; but I wholly followed Yahweh my God.
and my brethren who have gone up with me have caused the heart of the people to melt, and I have been fully after Jehovah my God;
Nevertheless my brethren that went up with me made the heart of the people melt; but I wholly followed Jehovah my God.
Nevertheless my brethren that went up with me made the heart of the people melt; but I wholly followed Jehovah my God.
My brothers, however, who went up with me, made the heart of the people like water: but I was true to the Lord with all my heart.
Nevertheless, my brothers who went up with me made the heart of the people melt; but I wholly followed Yahweh my God.
My countrymen who accompanied me frightened the people, but I remained loyal to the LORD my God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da trådte mennene fra Juda-stammen fram for Josva i Gilgal. Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet det ordet Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea.
7Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å speide ut landet. Jeg kom tilbake med et svar etter mitt hjertes overbevisning.
9Den dagen sverget Moses og sa: Sannelig, landet som din fot trådte på, skal være din og dine sønners arv til evig tid, fordi du har fulgt Herren min Gud helhjertet.
10Og nå, se, Herren har holdt meg i live, slik han sa. Det er førtifem år siden Herren talte dette ordet til Moses, den gangen Israel vandret i ørkenen. Og nå, se, i dag er jeg åttifem år gammel.
11Jeg er fremdeles i dag like sterk som den dagen Moses sendte meg ut. Min kraft den gang er som min kraft nå, til krig og til å gå ut og komme inn.
11Ingen av de mennene som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg med ed lovte Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte ikke trofast etter meg,
12uten Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, Nuns sønn; for de fulgte Herren fullt og helt.
36uten Kaleb, Jefunnes sønn; han skal få se det. Til ham vil jeg gi det landet han har trått på, og til sønnene hans, fordi han helhjertet fulgte Herren.
37Også på meg ble Herren vred for deres skyld og sa: Også du skal ikke gå inn der.
24Men min tjener Kaleb – fordi det var en annen ånd i ham, og han fulgte meg helhjertet – ham vil jeg føre inn i landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie.
10Jeg ble stående på fjellet som de første dagene, i førti dager og førti netter. Også denne gangen hørte Herren på meg; Herren ville ikke ødelegge deg.
11Herren sa til meg: Reis deg, gå i spissen for folket, så skal de komme inn og ta landet i eie, det jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.
6Han holdt fast ved Herren og vek ikke fra ham; han holdt hans bud, som Herren hadde gitt Moses.
8Slik gjorde fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.
9De dro opp til Eskoldalen og så landet, og de tok motet fra Israels barn, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
14Tiden vi dro fra Kadesj-Barnea til vi krysset Sered-bekken, var trettiåtte år, til hele generasjonen av stridsmenn var borte fra leirens midte, slik Herren hadde sverget dem.
41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot Herren. Vi vil dra opp og kjempe, slik som Herren vår Gud har befalt oss. Så væpnet hver mann seg med sine våpen, og dere opptrådte overmodig og ville dra opp i fjell-landet.
42Men Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke midt iblant dere; dere vil ellers bli slått av fiendene deres.
11Da vi hørte det, smeltet hjertene våre, og det fantes ikke lenger mot i noen mann på grunn av dere. For Herren deres Gud, han er Gud i himmelen der oppe og på jorden her nede.»
19Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og skremmende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjell-land, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
23Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: «Dra opp og ta landet i eie, det jeg har gitt dere,» var dere ulydige mot Herren deres Guds ord; dere trodde ikke på ham og hørte ikke på hans røst.
28Hvor skal vi gå opp? Våre brødre gjorde oss motløse da de sa: Det er et folk større og høyere enn oss, byer store og befestede helt opp til himmelen, og vi så til og med anakittenes sønner der.
29Da sa jeg til dere: Vær ikke skrekkslagne og vær ikke redde for dem.
17Slik som vi lød Moses i alt, vil vi lyde deg. Bare må Herren din Gud være med deg slik han var med Moses.
61Må deres hjerter være helt og fullt med Herren vår Gud, så dere vandrer etter hans forskrifter og holder hans bud, slik som i dag.
5Ingen skal kunne stå deg imot så lenge du lever. Som jeg var med Moses, vil jeg være med deg. Jeg vil ikke svikte deg og ikke forlate deg.
6Vær sterk og modig, for du skal la dette folket ta landet i arv, det landet jeg med ed lovte deres fedre å gi dem.
23Herren ga Josva, Nuns sønn, påbud og sa: «Vær sterk og modig! For du skal føre israelittene inn i det landet som jeg med ed har lovt dem, og jeg vil være med deg.»
8Herren, han går selv foran deg. Han skal være med deg; han vil ikke svikte deg og ikke forlate deg. Vær ikke redd og mist ikke motet.
22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien for oss, så kan de speide ut landet for oss og bringe oss rapport om veien vi skal gå opp og om byene vi kommer til.
23Det syntes jeg var godt. Jeg tok tolv menn blant dere, én mann for hver stamme.
22Ingen av de mennene som har sett min herlighet og mine tegn som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har satt meg på prøve disse ti gangene og ikke har lyttet til min røst,
21Men Herren ble vred på meg for deres skyld og svor at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg til arv.
39Da Moses hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, sørget folket svært.
9Har jeg ikke befalt deg: Vær sterk og modig! Vær ikke redd og mist ikke motet, for Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.
22For jeg har holdt meg til Herrens veier og ikke handlet ondt ved å vike fra min Gud.
11For så sa Herren til meg med sterk hånd; han advarte meg mot å gå på dette folkets vei og sa:
9På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke alene bære dere.
2Du skal huske hele veien som Herren din Gud førte deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å kjenne det som var i hjertet ditt, om du ville holde hans bud eller ikke.
8Jeg var med deg overalt hvor du gikk, og jeg utryddet alle dine fiender for deg. Jeg skal gjøre navnet ditt stort, som navnene til de store på jorden.
14Derfor ble Hebron Kalebs, Jefunnes sønn, kenisitten, til arv, til denne dag, fordi han helhjertet fulgte Herren, Israels Gud.
14Jeg har ikke spist av det i min sorg, jeg har ikke fjernet noe av det mens jeg var uren, og jeg har ikke gitt noe av det til en død. Jeg har hørt på Herren min Guds røst; jeg har gjort alt slik du har pålagt meg.
8Men Herren deres Gud skal dere holde fast ved, slik dere har gjort til i dag.
14Se, i dag går jeg den veien som alle på jorden går. Dere skal vite med hele deres hjerte og hele deres sjel at ikke ett eneste ord av alle de gode ordene som Herren deres Gud har talt om dere, har slått feil; alt er gått i oppfyllelse for dere. Ikke ett eneste ord har slått feil.
8Herren forherdet farao, kongen av Egypt, så han forfulgte israelittene. Men israelittene dro ut med løftet hånd.
31Men mennene som hadde gått opp sammen med ham, sa: Vi kan ikke dra opp mot det folket, for det er sterkere enn oss.
28Han sa til dem: «Følg etter meg, for Herren har gitt fiendene deres, moabittene, i deres hånd.» De gikk ned etter ham, og de inntok vadestedene over Jordan mot Moab, og de lot ikke noen komme over.
65For Herren hadde sagt om dem: De skal dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
8Har Herren behag i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter av melk og honning.
44Likevel var de overmodige og dro opp mot fjelltoppene, men Herrens paktkiste og Moses forlot ikke leiren.