4 Mosebok 14:40
De stod tidlig opp neste morgen og dro opp til fjelltoppene og sa: «Her er vi! Vi vil gå opp til stedet Herren har talt om; for vi har syndet.»
De stod tidlig opp neste morgen og dro opp til fjelltoppene og sa: «Her er vi! Vi vil gå opp til stedet Herren har talt om; for vi har syndet.»
De sto tidlig opp neste morgen og dro opp til toppen av fjellet og sa: Se, her er vi. Vi vil gå opp til stedet Herren har lovt, for vi har syndet.
Tidlig neste morgen dro de opp mot fjelltoppen og sa: «Se, her er vi! Vi vil dra opp til det stedet som HERREN har talt om, for vi har syndet.»
Og de sto tidlig opp om morgenen og drog opp til toppen av fjellet og sa: Se, her er vi, og vi vil dra opp til det stedet HERREN har lovt, for vi har syndet.
Tidlig neste morgen gikk de opp til toppen av fjellet og sa: «Her er vi, vi vil gå opp til stedet som Herren har lovet, for vi har syndet.»
Og tidlig om morgenen sto de opp og dro opp til fjellets topp, og sa: «Se, her er vi, og vi skal gå opp til det stedet som Herren har sagt, for vi har syndet.»
Og de stod opp tidlig om morgenen og dro opp til fjelltoppen og sa: «Se, vi er her, og vi vil dra opp til stedet som Herren har lovet; for vi har syndet.»
De stod tidlig opp neste morgen og dro opp på fjellets høyde og sa: Se, her er vi, og vi vil dra opp til stedet som Herren har talt om, for vi har syndet.
De stod tidlig opp neste morgen og dro til toppen av fjellet, og sa: "Se, vi vil gå opp til det stedet som Herren har talt om, for vi har syndet."
Og de sto opp tidlig om morgenen og gikk opp til toppen av fjellet og sa: Se, vi er her, og vi vil gå opp til stedet som Herren har lovet, for vi har syndet.
De sto opp tidlig om morgenen og gikk opp til fjelltoppen, og sa: «Se, vi er her, og vi vil gå til det stedet HERREN har lovet, for vi har syndet.»
Og de sto opp tidlig om morgenen og gikk opp til toppen av fjellet og sa: Se, vi er her, og vi vil gå opp til stedet som Herren har lovet, for vi har syndet.
Neste morgen sto de tidlig opp og gikk opp til fjelltoppen og sa: «Her er vi! Vi vil gå opp til det stedet som Herren har lovet, for vi har syndet.»
Early the next morning they set out toward the top of the hill and said, 'Here we are! We are ready to go up to the place the LORD promised, for we have sinned.'
Tidlig neste morgen gikk de opp på fjelltoppen og sa: 'Se, vi er her, og vi går opp til stedet som Herren har talt om, for vi har syndet.'
Og om Morgenen stode de tidlig op, og gik op ovenpaa Bjerget, og sagde: See, her ere vi, og vi ville drage op til det Sted, som Herren haver talet om, thi vi have syndet.
And they rose up early in the morning, and gat them up into the top of the mountain, saying, Lo, we be here, and will go up unto the place which the LORD hath promised: for we have sinned.
De stod opp tidlig om morgenen, gikk opp til fjelltoppens høyde og sa: Her er vi, vi vil gå opp til stedet som Herren har lovet, for vi har syndet.
And they rose up early in the morning, and went up into the top of the mountain, saying, Here we are, and will go up to the place which the LORD has promised: for we have sinned.
And they rose up early in the morning, and gat them up into the top of the mountain, saying, Lo, we be here, and will go up unto the place which the LORD hath promised: for we have sinned.
De sto tidlig opp om morgenen, gikk opp til toppen av fjellet og sa: Se, vi er her og vil gå opp til det stedet Herren har lovet, for vi har syndet.
Tidlig neste morgen gikk de opp til toppen av fjellet og sa: "Se, vi er her, og vi vil gå opp til det stedet som Herren har talt om, for vi har syndet."
Og de sto tidlig opp om morgenen og dro opp til fjelltoppen, og sa: Se, vi er her, og vi vil dra opp til det stedet som Herren har lovet, for vi har syndet.
Tidlig neste morgen gikk de opp til fjellets topp og sa: Se, vi er her, og vi vil dra opp til stedet som Herren sa han ville gi oss, for vi har syndet.
And they rose vp yerlee in the mornynge and gatt them vpp in to the toppe of the mountayne sayenge: lo we be here ad will goo vpp vnto the place of which the Lorde sayed for we haue synned.
And they arose early in ye mornynge, and wente vp to the toppe of ye mountayne, and sayde: Lo, here are we, and will go vp to the place, wherof the LORDE hath sayde: for we haue synned.
And they rose vp earely in the morning, and gate them vp into the toppe of the mountaine, saying, Loe, we be readie, to goe vp to the place which the Lorde hath promised: for wee haue sinned.
And they rose vp early in the morning, and gate them vp into the toppe of the mountayne, saying: lo, we be here, and wyll go vp vnto the place of which the Lorde sayde: For we haue sinned.
And they rose up early in the morning, and gat them up into the top of the mountain, saying, Lo, we [be here], and will go up unto the place which the LORD hath promised: for we have sinned.
They rose up early in the morning, and got them up to the top of the mountain, saying, Behold, we are here, and will go up to the place which Yahweh has promised: for we have sinned.
and they rise early in the morning, and go up unto the top of the mountain, saying, `Here we `are', and we have come up unto the place which Jehovah hath spoken of, for we have sinned.'
And they rose up early in the morning, and gat them up to the top of the mountain, saying, Lo, we are here, and will go up unto the place which Jehovah hath promised: for we have sinned.
And they rose up early in the morning, and gat them up to the top of the mountain, saying, Lo, we are here, and will go up unto the place which Jehovah hath promised: for we have sinned.
And early in the morning they got up and went to the top of the mountain, saying, We are here and we will go up to the place which the Lord said he would give us: for we have done wrong.
They rose up early in the morning, and went up to the top of the mountain, saying, "Behold, we are here, and will go up to the place which Yahweh has promised: for we have sinned."
And early in the morning they went up to the crest of the hill country, saying,“Here we are, and we will go up to the place that the LORD commanded, for we have sinned.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41Men Moses sa: Hvorfor vil dere bryte Herrens ord? Det vil ikke lykkes.
39Da Moses hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, sørget folket svært.
30Dagen etter sa Moses til folket: Dere har begått en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for synden deres.
40Men dere, vend dere og dra ut i ørkenen, veien mot Sivsjøen.
41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot Herren. Vi vil dra opp og kjempe, slik som Herren vår Gud har befalt oss. Så væpnet hver mann seg med sine våpen, og dere opptrådte overmodig og ville dra opp i fjell-landet.
2Vær klar til morgenen! Stig opp om morgenen til Sinai-fjellet og still deg for meg der på toppen av fjellet.
44Likevel var de overmodige og dro opp mot fjelltoppene, men Herrens paktkiste og Moses forlot ikke leiren.
43Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre. Dere trosset Herrens ord, handlet overmodig og dro opp i fjell-landet.
26Herren talte til Moses og Aron og sa:
25Moses reiste seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham.
7og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt at dere klager mot Herren. Og hva er vi vel, siden dere klager mot oss?
20Herren steg ned på Sinai-fjellet, på toppen av fjellet. Herren kalte Moses opp til toppen av fjellet, og Moses gikk opp.
11De sa til Moses: «Fantes det ikke graver i Egypt, siden du har tatt oss med ut for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?»
15Da sa israelittene til Herren: Vi har syndet. Gjør med oss som du finner godt, bare fri oss nå i dag.
1Hele menigheten brøt ut i skrik, og folket gråt den natten.
2Alle israelittene klaget mot Moses og Aron. Hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egypt! Eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!
17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg opp ved foten av fjellet.
15Moses gikk opp på fjellet, og skyen dekket fjellet.
18Moses gikk inn i skyen og gikk opp på fjellet. Han ble på fjellet i førti dager og førti netter.
19Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og skremmende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjell-land, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
10Men hvis de sier: «Kom opp til oss», da går vi opp; for da har Herren gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss.
26Men dere ville ikke dra opp; dere trosset Herrens, deres Guds, ord.
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utslette oss.
4De sa til hverandre: La oss sette en leder og vende tilbake til Egypt.
5Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele Israels menighet.
15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn, slik det er i dag – vi har syndet, vi har handlet ondt.
14Og se, dere har trådt i fedrenes sted, en ny generasjon av syndige menn, for å legge enda mer til Herrens brennende vrede mot Israel.
13Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, at du med din kraft har ført dette folket ut fra deres midte.
14De vil si det til innbyggerne i dette landet: De har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, at du, Herre, viser deg ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.
13Så brøt Moses opp sammen med Josva, hans tjener, og Moses gikk opp til Guds fjell.
2De brøt opp fra Refidim og kom til Sinai-ørkenen. Der slo de leir i ørkenen, og Israel slo leir der, rett foran fjellet.
3Moses steg opp til Gud. Herren ropte til ham fra fjellet og sa: Slik skal du si til Jakobs hus og kunngjøre for Israels barn:
12Moses sendte bud for å kalle på Datan og Abiram, Eliabs sønner. Men de sa: «Vi kommer ikke!»
1Så vendte vi om og dro mot ørkenen på veien til Sivsjøen, slik Herren hadde talt til meg. Vi gikk omkring i Se’ir-fjellene i mange dager.
1Og Herren sa til Moses:
22De brøt opp fra Kadesj, og hele israelittenes forsamling kom til fjellet Hor.
11Da sa Aron til Moses: "Å, min herre, jeg ber deg: Legg ikke på oss synden; vi har handlet tåpelig, og vi har syndet.
12Da sa Herren til meg: «Stå opp, gå straks ned herfra! For ditt folk, som du førte ut av Egypt, har fordervet seg. De har skyndt seg bort fra den veien jeg befalte dem å gå; de har laget seg et støpt bilde.»
27Herren gjorde som Moses hadde sagt: Han fjernet fluesvermen fra Farao, fra tjenerne hans og fra folket hans. Det ble ikke én igjen.
1Siden brøt de opp fra Elim, og hele Israels menighet kom til ørkenen Sin, som ligger mellom Elim og Sinai, den femtende dagen i den andre måneden etter at de var gått ut av landet Egypt.
2Hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen.
23Moses sa til Herren: Folket kan ikke gå opp på Sinai-fjellet, for du har advart oss og sagt: Sett grense for fjellet og hellig det.
17Moses sendte dem for å speide i Kanaan og sa til dem: Dra opp her gjennom Negev, og gå så opp i fjellandet.
18Og dere vil i dag vende dere bort fra Herren? Hvis dere i dag gjør opprør mot Herren, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.
17Men de fortsatte å synde mot ham, å trosse Den høyeste i det tørre landet.
9Moses og Aron, Nadab og Abihu, og sytti av Israels eldste gikk opp.
6Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har vært lenge nok ved dette fjellet.
34Etter tallet på de dagene dere speidet landet, førti dager – én dag for hvert år, én dag for hvert år – skal dere bære deres skyld i førti år. Da skal dere få kjenne min motstand.