4 Mosebok 14:4
De sa til hverandre: La oss sette en leder og vende tilbake til Egypt.
De sa til hverandre: La oss sette en leder og vende tilbake til Egypt.
De sa til hverandre: La oss velge oss en leder og vende tilbake til Egypt.
Og de sa til hverandre: «La oss sette en leder og vende tilbake til Egypt.»
Og de sa til hverandre: La oss velge en høvding og vende tilbake til Egypt!
Og de sa til hverandre: «La oss utpeke ledere og vende tilbake til Egypt.»
Og de sa til hverandre: «La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt.»
Og de sa til hverandre: «La oss utnevne en leder for oss, og la oss dra tilbake til Egypt.»
Og de sa til hverandre: La oss velge en leder og vende tilbake til Egypten.
De sa til hverandre: "La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt."
Og de sa til hverandre: La oss utnevne en leder og vende tilbake til Egypt.
Og de sa til hverandre: «La oss utnevne en leder og vende tilbake til Egypt.»
Og de sa til hverandre: La oss utnevne en leder og vende tilbake til Egypt.
Og de sa til hverandre: «La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt.»
And they said to each other, "Let us appoint a leader and return to Egypt.
Og de sa til hverandre: 'La oss utnevne en leder og vende tilbake til Egypt.'
Og den Ene sagde til den Anden: Lader os sætte (os) en Høvedsmand og vende tilbage til Ægypten.
And they said one to another, Let us make a captain, and let us return into Egypt.
Og de sa til hverandre: La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt.
And they said to one another, Let us choose a captain, and let us return to Egypt.
And they said one to another, Let us make a captain, and let us return into Egypt.
Og de sa til hverandre: La oss utnevne en leder og vende tilbake til Egypt.
Og de sa til hverandre: "La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt."
Og de sa til hverandre: La oss velge en leder og dra tilbake til Egypt.
Og de sa til hverandre: La oss velge en leder og dra tilbake til Egypt.
And they sayde one to another: let vs make a captayne and returne vnto Egipte agayne.
And they sayde one to another: Let vs make a captayne, and go into Egipte agayne.
And they said one to another, Let vs make a Captaine and returne into Egypt.
And they sayd one to another: Let vs make a captayne, and returne vnto Egypt agayne.
And they said one to another, Let us make a captain, and let us return into Egypt.
They said one to another, Let us make a captain, and let us return into Egypt.
And they say one unto another, `Let us appoint a head, and turn back to Egypt.'
And they said one to another, Let us make a captain, and let us return into Egypt.
And they said one to another, Let us make a captain, and let us return into Egypt.
And they said to one another, Let us make a captain over us, and go back to Egypt.
They said one to another, "Let us make a captain, and let us return into Egypt."
So they said to one another,“Let’s appoint a leader and return to Egypt.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Hele menigheten brøt ut i skrik, og folket gråt den natten.
2Alle israelittene klaget mot Moses og Aron. Hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egypt! Eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!
3Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet så vi faller for sverdet? Konene våre og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
10Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.
11De sa til Moses: «Fantes det ikke graver i Egypt, siden du har tatt oss med ut for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?»
12«Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vil vi tjene egypterne! For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
5Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele Israels menighet.
39Ham ville ikke våre fedre være lydige mot; de skjøv ham bort og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,
40og de sa til Aron: Lag oss guder som kan gå foran oss. For denne Moses, som førte oss ut av landet Egypt – vi vet ikke hva som har hendt med ham.
5Kongen i Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da skiftet farao og tjenerne hans mening om folket og sa: «Hva er det vi har gjort, at vi lot Israel gå fra tjenesten vår?»
13Men dersom dere sier: «Vi vil ikke bo i dette landet,» og ikke vil høre på Herren deres Guds røst,
14men sier: «Nei, vi vil dra til Egypt, der vi ikke ser krig, ikke hører lyden av horn og ikke skal sulte etter brød, og der vil vi bo,»
3Folket trettet med Moses og sa: «Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde foran HERREN!
4Hvorfor har dere ført HERRENS forsamling inn i denne ørkenen så vi og buskapen vår må dø her?
1Og Herren sa til Moses:
3Israelittene sa til dem: Om vi bare hadde fått dø for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og hadde brød så vi ble mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.
21De sa til dem: Må Herren se dere og dømme! For dere har gjort oss avskyelige i Faraos og hans tjeneres øyne og gitt dem sverd i hånden for å drepe oss.
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille.
23De sa til meg: Lag oss en gud som kan gå foran oss! For denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt – vi vet ikke hva det er blitt av ham.
26Herren talte til Moses og Aron og sa:
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utslette oss.
13Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, at du med din kraft har ført dette folket ut fra deres midte.
39Da Moses hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, sørget folket svært.
40De stod tidlig opp neste morgen og dro opp til fjelltoppene og sa: «Her er vi! Vi vil gå opp til stedet Herren har talt om; for vi har syndet.»
41Men Moses sa: Hvorfor vil dere bryte Herrens ord? Det vil ikke lykkes.
13Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Vil du også gjøre deg til herre over oss?
3De svarte: Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få dra en tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, ellers kan han ramme oss med pest eller sverd.
4Da sa Egypts konge til dem: Hvorfor, Moses og Aron, forstyrrer dere folket i arbeidet deres? Gå tilbake til pliktarbeidet!
27Herren gjorde som Moses hadde sagt: Han fjernet fluesvermen fra Farao, fra tjenerne hans og fra folket hans. Det ble ikke én igjen.
3Men folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?
18Så gikk Moses tilbake til Jetro, svigerfaren sin, og sa til ham at han ville dra og vende tilbake til sine brødre i Egypt for å se om de fortsatt var i live. Jetro sa til Moses at han skulle gå i fred.
19Herren sa til Moses i Midjan: Dra tilbake til Egypt, for alle mennene som sto deg etter livet, er døde.
14Dere svarte meg: Det du har sagt, er godt.
15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre.»
5De talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Det finnes verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten.
22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien for oss, så kan de speide ut landet for oss og bringe oss rapport om veien vi skal gå opp og om byene vi kommer til.
29Moses og Aron gikk og samlet alle Israels eldste.
25Han tok av hjulene på vognene deres, så de slet med å kjøre. Da sa egypterne: «La oss flykte for Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.»
17Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om den var nær; for Gud sa: Ellers kan folket angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt.
41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot Herren. Vi vil dra opp og kjempe, slik som Herren vår Gud har befalt oss. Så væpnet hver mann seg med sine våpen, og dere opptrådte overmodig og ville dra opp i fjell-landet.