Jeremia 48:14
Hvordan kan dere si: «Vi er helter, menn med kraft til krigen»?
Hvordan kan dere si: «Vi er helter, menn med kraft til krigen»?
Hvordan kan dere si: Vi er mektige, sterke menn til krig?
Hvordan kan dere si: Vi er helter, menn av kraft til krig?
Hvordan kan dere si: Vi er helter og tapre krigsmenn?
Hvordan kan dere si: 'Vi er krigere, sterke menn i strid?'
Hvordan kan dere si: Vi er sterke menn, mæktige i kamp?
Hvordan sier dere: Vi er mektige og sterke menn til krig?
Hvordan kan dere si: Vi er sterke krigere, modige menn for striden?
Hvordan kan dere si: 'Vi er helter, sterke menn for krig'?
Hvordan kan dere si: Vi er sterke menn, mektige for krigen?
Hvordan sier dere: ‘Vi er mektige og sterke krigere i kamp’?
Hvordan kan dere si: Vi er sterke menn, mektige for krigen?
Hvordan kan dere si: 'Vi er sterke krigere og kampens menn'?
How can you say, 'We are warriors, men mighty in battle'?
Hvordan kan dere si: Vi er helter og mektige krigere for krigen?
Hvorledes sige I: Vi ere Vældige og duelige Krigsmænd?
How say ye, We are mighty and strong men for the war?
Hvordan kan dere si: Vi er mektige og sterke krigere?
How do you say, 'We are mighty and strong men for the war'?
How say ye, We are mighty and strong men for the war?
Hvordan kan dere si: Vi er sterke menn, og tapre menn for krigen?
Hvordan kan dere si: 'Vi er sterke, og menn med kraft til kamp?'
Hvordan kan dere si: 'Vi er mektige menn, og tapre menn i krigen'?
Hvordan sier du: Vi er krigere og sterke slåsskjemper?
Wherfore do ye thinke thus: we are mightie, and stronge men off warre?
Howe thinke you thus, We are mightie and strong men of warre?
Wherefore do ye thinke thus: we are mightie and strong men of warre?
¶ How say ye, We [are] mighty and strong men for the war?
How say you, We are mighty men, and valiant men for the war?
How do ye say, We `are' mighty, And men of strength for battle?
How say ye, We are mighty men, and valiant men for the war?
How say ye, We are mighty men, and valiant men for the war?
How say you, We are men of war and strong fighters?
How do you say, We are mighty men, and valiant men for the war?
How can you men of Moab say,‘We are heroes, men who are mighty in battle?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Moab er ødelagt, og byene hennes er gått tapt. De beste av hans unge menn går ned til slakt, sier kongen – Herren, Allhærs Gud er hans navn.
16Moabs undergang er nær, den kommer; hans ulykke haster svært.
17Sørg over ham, alle rundt ham, og alle som kjenner navnet hans! Si: «Hvordan er styrkens stav brutt, den herlige staven?»
13Moab skal bli til skamme over Kemosj, slik Israels hus ble til skamme over Betel, sin tillit.
39Hvordan er hun knust! Hyl! Hvordan har Moab vendt ryggen og blitt til skamme! Moab er blitt til latter og til skrekk for alle rundt.
40For så sier Herren: Se, som en ørn skal han sveve og bre sine vinger ut over Moab.
41Byene er tatt, festningene er erobret. Den dagen skal hjertet til Moabs krigere være som hjertet til en kvinne i barnsnød.
42Moab skal gå til grunne som folk, fordi han har gjort seg stor mot Herren.
43Skrekk, fallgrop og snare kommer over deg, du som bor i Moab, sier Herren.
29Vi har hørt om Moabs stolthet – han er svært stolt – om hans hovmod, hans stolthet og hans overmot og hans stolte hjerte.
1Om Moab: Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er gjort til skamme og tatt. Høyborgen er gjort til skamme og skjelver.
2Moabs berømmelse er slutt. I Hesjbon har de lagt onde planer mot henne: «Kom, la oss utrydde henne som folk!» Også Madmen skal forstumme; sverdet skal forfølge deg.
20Moab er gjort til skamme, for hun er knust. Hyl og rop! Fortell ved Arnon at Moab er ødelagt.
21Dommen er kommet over landet på sletten, over Holon og over Jahas og over Mefa’at,
24over Kerijot og over Bosra, over alle byene i Moabs land, både de fjerne og de nære.
25Moabs horn er hugget av, og hans arm er brutt, sier Herren.
26Gjør ham drukken, for han har gjort seg stor mot Herren! Moab velter seg i sitt oppkast og blir også selv til latter.
13Dere som gleder dere over ingenting, som sier: «Er det ikke med vår egen kraft vi har skaffet oss makt?»
29Den gangen slo de ned omkring ti tusen menn av Moab, alle sterke og stridsdyktige menn; ikke én mann slapp unna.
30Vi skjøt dem; Hesjbon er ødelagt, helt til Dibon. Vi la øde helt til Nofa, som når til Medeba.
45I Hesjbons skygge stanset de flyktende, kraftløse. For ild gikk ut fra Hesjbon og en flamme fra Sihons midte; den fortærte Moabs kant og kronen på hodet til de larmende.
46Ve deg, Moab! Kemosjs folk er gått til grunne, for dine sønner er tatt i fangenskap og dine døtre i eksil.
47Men jeg vil vende Moabs skjebne i de siste dager, sier Herren. Så langt dommen over Moab.
9Kunngjør dette blant folkeslagene: Innvi krigen! Vekk opp heltene! La alle krigsmenn rykke fram, la dem dra opp.
10Smi plogskjærene deres om til sverd og beskjæringsknivene deres til spyd. Den svake skal si: Jeg er en helt!
6Vi har hørt om Moabs stolthet, hvor overmåte hovmodig han er, om hans arroganse, hans stolthet og hans raseri — men det er tomme ord.
21Da hele Moab hørte at kongene hadde kommet opp for å føre krig mot dem, ble alle våpenføre, både unge og eldre, ropt ut, og de stilte seg opp ved grensen.
10Dette får de igjen for sin stolthet: de hånte og opphøyet seg mot folket til Herren over hærskarene.
13Dette er ordet som Herren talte om Moab tidligere.
14Men nå har Herren talt: Om tre år, slik en leiekar regner årene, blir Moabs herlighet ringe, med all hans store mengde; og det som er igjen, blir lite, helt lite, ikke mektig.
15Da ble Edoms høvdinger forferdet; Moabs mektige ble grepet av skjelv; alle som bor i Kanaan, mistet motet.
3Moab ble grepet av stor frykt for folket, for det var mange, og moabittene fikk avsky for israelittene.
4Hesjbon og Eleale roper, deres røst høres helt til Jahas. Derfor skriker Moabs krigere; hans indre skjelver.
23De sa: «Det er blod! Kongene har sikkert hogd hverandre ned; de har slått hverandre i hjel. Nå, Moab, til plyndring!»
24Da de kom til Israels leir, reiste Israel seg og slo Moab, og de flyktet for dem. Israel rykket fram og fortsatte å slå Moab.
9Gi Moab vinger, for hun skal fly av sted! Byene hennes skal bli til ødemark, uten noen som bor i dem.
8Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns spott, hvordan de har hånt mitt folk og gjort seg store mot deres grense.
18«Og dette er lite i Herrens øyne; han vil også gi Moab i deres hånd.»
4Moab er knust; hennes barn lar klageropet lyde.
16Koggeret hans er som en åpen grav; alle er de krigere.
31Men mennene som hadde gått opp sammen med ham, sa: Vi kan ikke dra opp mot det folket, for det er sterkere enn oss.
13Vær sterke, la oss vise oss sterke for vårt folk og for vår Guds byer! Må Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
12Vær sterke, og la oss vise oss sterke for vårt folk og for vår Guds byer! Så må Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
2For fra den hellige by er dere kalt, og dere støtter dere til Israels Gud; Herren, Allhærs Gud, er hans navn.
15Hvorfor er din mektige okse feid bort? Han sto ikke, for Herren drev ham bort.
26Da Moabs konge så at kampen var for sterk for ham, tok han med seg sju hundre mann som drog sverd for å bryte gjennom til Edoms konge, men de klarte det ikke.
13Harde ord har dere talt mot meg, sier Herren. Men dere sier: Hva har vi talt mot deg?
1Utsagn om Moab. For i en natt ble Ar i Moab ødelagt, lagt øde; for i en natt ble Kir i Moab ødelagt, lagt øde.