4 Mosebok 22:3
Moab ble grepet av stor frykt for folket, for det var mange, og moabittene fikk avsky for israelittene.
Moab ble grepet av stor frykt for folket, for det var mange, og moabittene fikk avsky for israelittene.
Moab ble svært redd for folket, fordi de var så mange. Moab gruet seg for Israels barn.
Moab ble svært redd for folket, for det var mange, og moabittene gruet seg for israelittene.
Og Moab ble meget redd for folket, for de var mange. Og Moab gruet for Israels barn.
Moab ble veldig redd for folket fordi de var så mange, og frykten grep Moab for Israels folk.
Moab var veldig redd for folket, fordi de var mange. Moab ble engstelig på grunn av Israels barn.
Og Moab var svært redd for folket fordi de var mange; og Moab var i nød på grunn av israelittene.
ble Moabitterne svært redde for folket, fordi de var så mange. De følte avsky for Israels barn.
Moab ble svært redd for folket, for de var mange, og Moab gruved seg for Israels barn.
Moab ble svært redd for folket, fordi de var mange, og Moab var i stor angst på grunn av israelittene.
Moab var svært redd for folket, for de var mange; og Moab var uroa på grunn av Israels barn.
Moab ble svært redd for folket, fordi de var mange, og Moab var i stor angst på grunn av israelittene.
Moab fryktet svært for folket fordi de var tallrike, og Moab følte avsky for Israels barn.
Moab became very afraid of the people because they were numerous. Moab was overcome with dread because of the Israelites.
og Moab ble svært redd for folket, for de var mange. Moab ble fylt av angst for Israels barn.
Og Moabiterne gruede saare for Folkets Ansigt, fordi det var meget; og Moabiterne væmmedes ved Israels Børn.
And Moab was sore afraid of the people, because they were many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
Moab ble svært redd for folket, fordi de var mange, og de ble engstelige på grunn av Israels barn.
And Moab was very afraid of the people, because they were many; and Moab was distressed because of the children of Israel.
And Moab was sore afraid of the people, because they were many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
Moab ble veldig redd for folket, for de var mange, og Moab ble bekymret på grunn av Israels barn.
Moab ble meget redd for folkemengden, for den var stor; og Moab ble bekymret for Israels sønner.
Moab ble svært redd for folket fordi de var mange, og Moab ble engstelig på grunn av Israels barn.
ble Moab grepet av frykt for folket, fordi de var så mange. Moab ble fylt av angst for Israels barn.
and the Moabites were sore afrayed of the people because they were many and abhorred the childern of Israel:
and that the Moabites were sore afrayed of the people (yt was so greate) and that the Moabites stode in feare of the children of Israel,
And the Moabites were sore afraide of the people, because they were many, and Moab fretted against the children of Israel.
And the Moabites were sore afrayde of the people, because they were many, and they were stroken with feare of the chyldren of Israel.
And Moab was sore afraid of the people, because they [were] many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
Moab was sore afraid of the people, because they were many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
and Moab is exceedingly afraid of the presence of the people, for it `is' numerous; and Moab is vexed by the presence of the sons of Israel,
And Moab was sore afraid of the people, because they were many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
And Moab was sore afraid of the people, because they were many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
And in Moab there was great fear of the people, because their numbers were so great: and the feeling of Moab was bitter against the children of Israel.
Moab was very afraid of the people, because they were many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
And the Moabites were greatly afraid of the people, because they were so numerous. The Moabites were sick with fear because of the Israelites.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Moab sa til de eldste i Midjan: Nå kommer denne forsamlingen til å slikke i seg alt som finnes rundt oss, slik oksen slikker opp gresset på marken. Balak, Sippors sønn, var konge i Moab på den tiden.
5Han sendte bud etter Bileam, Beors sønn, til Petor ved elven, i landet der hans folk bor, for å kalle ham til seg og sa: Se, et folk har kommet ut fra Egypt. Se, det dekker landets overflate, og det har slått seg ned rett imot meg.
6Kom nå og forbann dette folket for meg, for det er sterkere enn jeg. Kanskje kan vi da slå det og drive det ut av landet. For jeg vet: Den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, blir forbannet.
7De eldste i Moab og de eldste i Midjan dro av sted med spådomslønnen i hendene. De kom til Bileam og la fram Balaks ord for ham.
1Israelittene brøt opp og slo leir på Moabs sletter, på den andre siden av Jordan, rett imot Jeriko.
2Balak, Sippors sønn, så alt det Israel hadde gjort mot amorittene.
42Moab skal gå til grunne som folk, fordi han har gjort seg stor mot Herren.
43Skrekk, fallgrop og snare kommer over deg, du som bor i Moab, sier Herren.
21Da hele Moab hørte at kongene hadde kommet opp for å føre krig mot dem, ble alle våpenføre, både unge og eldre, ropt ut, og de stilte seg opp ved grensen.
22Tidlig neste morgen, da solen lyste over vannet, så moabittene fra motsatt side at vannet var rødt som blod.
23De sa: «Det er blod! Kongene har sikkert hogd hverandre ned; de har slått hverandre i hjel. Nå, Moab, til plyndring!»
24Da de kom til Israels leir, reiste Israel seg og slo Moab, og de flyktet for dem. Israel rykket fram og fortsatte å slå Moab.
30Slik ble Moab den dagen underlagt Israels hånd, og landet hadde ro i åtti år.
15Da ble Edoms høvdinger forferdet; Moabs mektige ble grepet av skjelv; alle som bor i Kanaan, mistet motet.
20Moab er gjort til skamme, for hun er knust. Hyl og rop! Fortell ved Arnon at Moab er ødelagt.
26Da Moabs konge så at kampen var for sterk for ham, tok han med seg sju hundre mann som drog sverd for å bryte gjennom til Edoms konge, men de klarte det ikke.
13Moab skal bli til skamme over Kemosj, slik Israels hus ble til skamme over Betel, sin tillit.
11Se, folket som har kommet ut fra Egypt, har dekket landets overflate. Kom nå og forbann det for meg! Kanskje kan jeg da kjempe mot det og drive det ut.
9Da brøt Balak, Sippors sønn, Moabs konge, opp og kjempet mot Israel. Han sendte bud og kalte Bileam, Beors sønn, for å forbanne dere.
21Edom, Moab og ammonittene,
8Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns spott, hvordan de har hånt mitt folk og gjort seg store mot deres grense.
25Er du da bedre enn Balak, Sippors sønn, kongen i Moab? Har han noen gang ført strid med Israel, eller kjempet han mot dem?
21Ja, så fryktinngytende var synet at Moses sa: Jeg er forferdet og skjelver.
9Ammonittene gikk over Jordan for også å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel ble sterkt trengt.
4Moab er knust; hennes barn lar klageropet lyde.
1Utsagn om Moab. For i en natt ble Ar i Moab ødelagt, lagt øde; for i en natt ble Kir i Moab ødelagt, lagt øde.
45I Hesjbons skygge stanset de flyktende, kraftløse. For ild gikk ut fra Hesjbon og en flamme fra Sihons midte; den fortærte Moabs kant og kronen på hodet til de larmende.
9Herren sa til meg: Angrip ikke Moab og gå ikke til strid med dem, for jeg vil ikke gi deg noe av landet deres til eiendom. Jeg har gitt Ar til Lots sønner som eiendom.
1Om Moab: Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er gjort til skamme og tatt. Høyborgen er gjort til skamme og skjelver.
6Israel ble svært utarmet på grunn av Midjan, og israelittene ropte til Herren.
10Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.
28Han sa til dem: «Følg etter meg, for Herren har gitt fiendene deres, moabittene, i deres hånd.» De gikk ned etter ham, og de inntok vadestedene over Jordan mot Moab, og de lot ikke noen komme over.
4Hesjbon og Eleale roper, deres røst høres helt til Jahas. Derfor skriker Moabs krigere; hans indre skjelver.
8For skriket har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når hennes jamring, og til Beer-Elim hennes jamring.
2Da sa Herren til meg: Vær ikke redd for ham, for jeg har gitt ham i din hånd, sammen med hele hans folk og hans land. Du skal gjøre med ham slik du gjorde med Sihon, amorittkongen som bodde i Hesjbon.
3Hver gang israelittene hadde sådd, kom Midjan, Amalek og folket fra Østen opp mot dem.