Sefanja 2:8

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns spott, hvordan de har hånt mitt folk og gjort seg store mot deres grense.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 49:1 : 1 Om ammonittene. Så sier Herren: Har Israel ingen sønner, har han ingen arving? Hvorfor har Milkom tatt Gad i eie, og hvorfor bor folket hans i byene der?
  • Amos 1:13 : 13 Så sier Herren: For tre misgjerninger hos Ammons sønner, ja for fire, opphever jeg ikke straffen, fordi de rev opp de gravide i Gilead for å utvide sitt grenseland.
  • Esek 25:3-9 : 3 Og si til ammonittene: Hør Herrens Guds ord! Så sier Herren Gud: Fordi du sa: «Ha!» mot min helligdom, fordi den ble vanhelliget, og mot Israels land fordi det ble lagt øde, og mot Judas hus fordi de gikk i eksil, 4 derfor, se, jeg overgir deg til Østens folk som eiendom. De skal reise leirene sine hos deg og slå opp boligene sine hos deg. De skal spise frukten din, og de skal drikke melken din. 5 Jeg gjør Rabbá til beite for kameler og ammonittene til et hvilested for småfe. Da skal dere kjenne at jeg er Herren. 6 For så sier Herren Gud: Fordi du klappet i hendene og stampet med foten og frydet deg med all din dype forakt mot Israels land, 7 derfor, se, jeg rekker ut hånden mot deg og gir deg som plunder til folkene. Jeg utrydder deg fra folkene og ødelegger deg fra landene; jeg skal tilintetgjøre deg. Da skal du kjenne at jeg er Herren. 8 Så sier Herren Gud: Fordi Moab og Se’ir sier: «Se, Judas hus er som alle folkeslag,» 9 derfor, se, jeg åpner Moabs flanke fra byene, fra hans grensebyer, landets pryd: Bet-Hajesjimot, Baal-Meon og Kirjatajim. 10 Til Østens folk, sammen med ammonittene, vil jeg gi det som eiendom, så ammonittene ikke lenger blir husket blant folkene. 11 Over Moab vil jeg holde dom, og de skal kjenne at jeg er Herren.
  • Esek 36:2 : 2 Så sier Herren Gud: Fordi fienden sa om dere: «Ha! De eldgamle høydene er blitt vår eiendom.»
  • Sal 83:4-7 : 4 Mot ditt folk legger de listige planer; de rådslår mot dem du verner. 5 De sier: Kom, la oss utslette dem som folk, så navnet Israel ikke lenger blir husket. 6 For med ett hjerte har de rådslått; mot deg har de sluttet en pakt. 7 Edoms telt og Ismaelittene, Moab og Hagrittene,
  • Jer 48:27-29 : 27 Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For hver gang du talte om ham, ristet du på hodet. 28 Forlat byene og bo i klippen, dere som bor i Moab! Bli som duen som bygger rede i åpningene ved gropens munn. 29 Vi har hørt om Moabs stolthet – han er svært stolt – om hans hovmod, hans stolthet og hans overmot og hans stolte hjerte.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    9Derfor, så sant jeg lever, sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Moab skal bli som Sodoma, og Ammons barn som Gomorra, et sted for brennesler og saltgroper, en ødemark for alltid. Mitt folks rest skal plyndre dem; de som blir igjen av mitt folk, skal ta dem i eie.

    10Dette får de igjen for sin stolthet: de hånte og opphøyet seg mot folket til Herren over hærskarene.

  • 42Moab skal gå til grunne som folk, fordi han har gjort seg stor mot Herren.

  • 77%

    8Så sier Herren Gud: Fordi Moab og Se’ir sier: «Se, Judas hus er som alle folkeslag,»

    9derfor, se, jeg åpner Moabs flanke fra byene, fra hans grensebyer, landets pryd: Bet-Hajesjimot, Baal-Meon og Kirjatajim.

    10Til Østens folk, sammen med ammonittene, vil jeg gi det som eiendom, så ammonittene ikke lenger blir husket blant folkene.

    11Over Moab vil jeg holde dom, og de skal kjenne at jeg er Herren.

  • 8For skriket har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når hennes jamring, og til Beer-Elim hennes jamring.

  • 21Edom, Moab og ammonittene,

  • 75%

    1Så sier Herren: For tre overtredelser av Moab, ja for fire, tilbakekaller jeg ikke dommen, fordi han brente kongen av Edoms knokler til kalk.

    2Jeg sender ild mot Moab; den skal fortære borgene i Keriot. Moab skal dø i larm, med hærrop og til lyden av horn.

  • 75%

    1Herrens ord kom til meg, og det lød:

    2Menneskesønn, vend ansiktet ditt mot ammonittene og profeter mot dem.

    3Og si til ammonittene: Hør Herrens Guds ord! Så sier Herren Gud: Fordi du sa: «Ha!» mot min helligdom, fordi den ble vanhelliget, og mot Israels land fordi det ble lagt øde, og mot Judas hus fordi de gikk i eksil,

  • 75%

    13Så sier Herren: For tre misgjerninger hos Ammons sønner, ja for fire, opphever jeg ikke straffen, fordi de rev opp de gravide i Gilead for å utvide sitt grenseland.

    14Jeg setter ild på muren i Rabba, den skal fortære palassene der, under stridsrop på krigens dag, i storm på stormens dag.

  • 20Moab er gjort til skamme, for hun er knust. Hyl og rop! Fortell ved Arnon at Moab er ødelagt.

  • 6Men siden vil jeg vende ammonittenes skjebne, sier Herren.

  • 74%

    1Om ammonittene. Så sier Herren: Har Israel ingen sønner, har han ingen arving? Hvorfor har Milkom tatt Gad i eie, og hvorfor bor folket hans i byene der?

    2Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg lar krigsrop høres mot Rabba i Ammon. Den skal bli til en ruinhaug, øde, og datterbyene hennes skal settes i brann. Israel skal drive bort dem som drev det bort, sier Herren.

  • 29Vi har hørt om Moabs stolthet – han er svært stolt – om hans hovmod, hans stolthet og hans overmot og hans stolte hjerte.

  • 74%

    1Om Moab: Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er gjort til skamme og tatt. Høyborgen er gjort til skamme og skjelver.

    2Moabs berømmelse er slutt. I Hesjbon har de lagt onde planer mot henne: «Kom, la oss utrydde henne som folk!» Også Madmen skal forstumme; sverdet skal forfølge deg.

    3Et rop høres fra Horonajim: plyndring og stor ødeleggelse!

    4Moab er knust; hennes barn lar klageropet lyde.

    5For oppstigningen ved Luhit bestiges med gråt; for på nedstigningen til Horonajim har fiender hørt rop om ødeleggelse.

  • 8Gud har talt i sin hellighet: Jeg vil juble, jeg vil dele ut Sikem og måle opp Sukkots dal.

  • 39Hvordan er hun knust! Hyl! Hvordan har Moab vendt ryggen og blitt til skamme! Moab er blitt til latter og til skrekk for alle rundt.

  • 73%

    24over Kerijot og over Bosra, over alle byene i Moabs land, både de fjerne og de nære.

    25Moabs horn er hugget av, og hans arm er brutt, sier Herren.

    26Gjør ham drukken, for han har gjort seg stor mot Herren! Moab velter seg i sitt oppkast og blir også selv til latter.

  • 6Vi har hørt om Moabs stolthet, hvor overmåte hovmodig han er, om hans arroganse, hans stolthet og hans raseri — men det er tomme ord.

  • 9Gilead er mitt, Manasse er mitt; Efraim er hjelmen for mitt hode, Juda er min herskerstav.

  • 73%

    15Moab er ødelagt, og byene hennes er gått tapt. De beste av hans unge menn går ned til slakt, sier kongen – Herren, Allhærs Gud er hans navn.

    16Moabs undergang er nær, den kommer; hans ulykke haster svært.

  • 13Moab skal bli til skamme over Kemosj, slik Israels hus ble til skamme over Betel, sin tillit.

  • 72%

    13Dette er ordet som Herren talte om Moab tidligere.

    14Men nå har Herren talt: Om tre år, slik en leiekar regner årene, blir Moabs herlighet ringe, med all hans store mengde; og det som er igjen, blir lite, helt lite, ikke mektig.

  • 3Moab ble grepet av stor frykt for folket, for det var mange, og moabittene fikk avsky for israelittene.

  • 9Herren sa til meg: Angrip ikke Moab og gå ikke til strid med dem, for jeg vil ikke gi deg noe av landet deres til eiendom. Jeg har gitt Ar til Lots sønner som eiendom.

  • 47Men jeg vil vende Moabs skjebne i de siste dager, sier Herren. Så langt dommen over Moab.

  • 10Og nå: Se, ammonittene og moabittene og folket fra Se’ir-fjellene, som du ikke lot Israel gå gjennom da de kom fra Egypt, men de gikk utenom dem og gjorde ikke ende på dem,

  • 14De skal fly over filisternes kyst mot vest, sammen skal de plyndre Østens sønner. Edom og Moab skal være underlagt deres hånd, og ammonittene skal være dem lydige.

  • 17talte Herren til meg og sa:

  • 6For så sier Herren Gud: Fordi du klappet i hendene og stampet med foten og frydet deg med all din dype forakt mot Israels land,

  • 4Om Edom sier: «Vi er knust, men vi skal vende tilbake og bygge opp ruinene.» Så sier Herren over hærskarene: «De kan bygge, men jeg vil rive. De skal kalles ondskapens land og det folket som Herren er harm på for alltid.»

  • 19Når du kommer nær ammonittenes land, skal du ikke angripe dem og ikke gå i strid med dem, for jeg vil ikke gi deg noe av ammonittenes land til eiendom; jeg har nemlig gitt det som eiendom til Lots sønner.

  • 29Slik gjorde også Esaus etterkommere i Se’ir og moabittene i Ar for meg, inntil jeg går over Jordan til det landet som Herren vår Gud gir oss.

  • 21Da hele Moab hørte at kongene hadde kommet opp for å føre krig mot dem, ble alle våpenføre, både unge og eldre, ropt ut, og de stilte seg opp ved grensen.

  • 14For se, jeg reiser opp mot dere, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud, et folk som skal knuge dere fra Lebo-Hamat og helt til Arabadalen.