Jeremia 49:1
Om ammonittene. Så sier Herren: Har Israel ingen sønner, har han ingen arving? Hvorfor har Milkom tatt Gad i eie, og hvorfor bor folket hans i byene der?
Om ammonittene. Så sier Herren: Har Israel ingen sønner, har han ingen arving? Hvorfor har Milkom tatt Gad i eie, og hvorfor bor folket hans i byene der?
Om ammonittene. Så sier Herren: Har ikke Israel sønner? Har han ingen arving? Hvorfor arver da deres konge Gad, og hans folk bor i Gads byer?
Om Ammons sønner. Så sier Herren: Har Israel ingen sønner? Har det ingen arving? Hvorfor har Milkom tatt Gad i eie, og hans folk bosatt seg i byene der?
Om Ammons barn. Så sier HERREN: Har Israel ingen sønner? Har det ingen arving? Hvorfor har da deres konge tatt Gad i eie, og hans folk bosatt seg i dets byer?
Til Ammons folk sier Herren: Har ikke Israel noen sønner? Har han ikke noen arv? Hvorfor har dere tatt Gad i eie, og hvorfor bor hans folk i byene deres?
Om ammonittene, så sier Herren: Har ikke Israel noen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor arver da deres konge Gad, og hans folk bor i byene?
Når det gjelder ammonittene, sier Herren: Har Israel ingen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor arver ikke deres konge Gad, og bor hans folk i hans byer?
Om Ammonittene: Så sier Herren: Har ikke Israel noen barn, eller har han ingen arving? Hvorfor eier Malkam Gad, og hvorfor bor hans folk i byene deres?
Så sier Herren om Ammons barn: Har Israel ingen sønner, eller er det ingen arving hos ham? Hvorfor har da deres konge tatt Gad i eie, og hvorfor bor folket hans i byene?
Om ammonittene, slik sier Herren: Har ikke Israel noen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor har da deres konge arvet Gad, og hans folk bor i hans byer?
Om ammonittene, sier Herren: Har ikke Israel sønner? Har han ingen arving? Hvorfor da arver deres konge Gad, og hans folk bor i hans byer?
Om ammonittene, slik sier Herren: Har ikke Israel noen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor har da deres konge arvet Gad, og hans folk bor i hans byer?
Om Ammonittenes barn. Så sier Herren: Har Israel ingen sønner, ingen arvinger? Hvorfor har deres konge tatt landet Gad i eie, og hvorfor bor hans folk i byene der?
Concerning the children of Ammon, this is what the LORD says: Does Israel have no sons? Does he have no heir? Why then has their king taken possession of Gad, and why do his people dwell in its cities?
Til Ammonittenes barn. Så sier Herren: Har Israel ingen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor har deres konge tatt Gad i eie og hans folk bosatt seg i dens byer?
Imod Ammons Børn: Saa sagde Herren: Haver Israel ikke Børn, eller haver han ingen Arving? hvorfor eier Malkom Gad, og hans Folk boer i dens Stæder?
Concerning the Ammonites, thus saith the LORD; Hath Israel no sons? hath he no heir? why then doth their king inherit Gad, and his people dwell in his cities?
Om ammonittene, slik sier Herren: Har ikke Israel noen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor arver da deres konge Gad, og hans folk bor i hans byer?
Concerning the Ammonites, thus says the LORD: Does Israel have no sons? Does he have no heir? Why then does their king inherit Gad, and his people dwell in its cities?
Concerning the Ammonites, thus saith the LORD; Hath Israel no sons? hath he no heir? why then doth their king inherit Gad, and his people dwell in his cities?
Om Ammonittene. Så sier Herren: Har ikke Israel noen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor har da Milkom tatt Gad, og hans folk bosatt seg i byene der?
Om Ammons sønner: Så sier Herren: Har Israel ingen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor har deres konge tatt Gad i eie? Og hans folk bor i dens byer.
Om ammonittene. Så sier Herren: Har ikke Israel noen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor har Malkam da tatt over Gad, og hans folk bor i byene der?
Om Ammons barn. Dette er Herrens ord: Har ikke Israel sønner? Har han ingen som arver? Hvorfor har da Milkom tatt Gad som sin egen og latt folket hans slå seg ned i byene?
As concerninge the Ammonites, thus the LORDE saieth: Hath Israel no children, or is he without an heyre? Why hath youre kynge then taken Gad in? wherfore doth his people dwell in his cities?
Vnto the children of Ammon thus saith the Lord, Hath Israel no sonnes? or hath he none heire? Why then hath their king possessed God? and his people dwelt in his cities?
As concerning the Ammonites, thus the Lorde saith: Hath Israel no chyldren? or is he without any ayre? Why hath your kyng then taken Gad in? Wherefore doth his people dwell in his cities.
¶ Concerning the Ammonites, thus saith the LORD; Hath Israel no sons? hath he no heir? why [then] doth their king inherit Gad, and his people dwell in his cities?
Of the children of Ammon. Thus says Yahweh: Has Israel no sons? has he no heir? why then does Malcam possess Gad, and his people well in the cities of it?
Concerning the sons of Ammon: `Thus said Jehovah: Sons -- hath Israel none? heir -- hath he none? Wherefore hath Malcam possessed Gad? And his people in its cities have dwelt?
Of the children of Ammon. Thus saith Jehovah: Hath Israel no sons? hath he no heir? why then doth Malcam possess Gad, and his people well in the cities thereof?
Of the children of Ammon. Thus saith Jehovah: Hath Israel no sons? hath he no heir? why then doth Malcam possess Gad, and his people dwell in the cities thereof?
About the children of Ammon. These are the words of the Lord: Has Israel no sons? has he no one to take the heritage? why then has Milcom taken Gad for himself, putting his people in its towns?
Of the children of Ammon. Thus says Yahweh: Has Israel no sons? has he no heir? why then does Malcam possess Gad, and his people well in its cities?
Judgment Against Ammon The LORD spoke about the Ammonites.“Do you think there are not any people of the nation of Israel remaining? Do you think there are not any of them remaining to reinherit their land? Is that why you people who worship the god Milcom have taken possession of the territory of Gad and live in his cities?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg lar krigsrop høres mot Rabba i Ammon. Den skal bli til en ruinhaug, øde, og datterbyene hennes skal settes i brann. Israel skal drive bort dem som drev det bort, sier Herren.
3Klag, Hesjbon, for Aj er ødelagt! Rop, dere døtre av Rabba! Bind sekkestrie om dere, sørg og løp omkring mellom innhegningene, for Milkom går i eksil, hans prester og stormenn sammen.
10Til Østens folk, sammen med ammonittene, vil jeg gi det som eiendom, så ammonittene ikke lenger blir husket blant folkene.
8Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns spott, hvordan de har hånt mitt folk og gjort seg store mot deres grense.
9Derfor, så sant jeg lever, sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Moab skal bli som Sodoma, og Ammons barn som Gomorra, et sted for brennesler og saltgroper, en ødemark for alltid. Mitt folks rest skal plyndre dem; de som blir igjen av mitt folk, skal ta dem i eie.
13Så sier Herren: For tre misgjerninger hos Ammons sønner, ja for fire, opphever jeg ikke straffen, fordi de rev opp de gravide i Gilead for å utvide sitt grenseland.
14Jeg setter ild på muren i Rabba, den skal fortære palassene der, under stridsrop på krigens dag, i storm på stormens dag.
6Men siden vil jeg vende ammonittenes skjebne, sier Herren.
19Når du kommer nær ammonittenes land, skal du ikke angripe dem og ikke gå i strid med dem, for jeg vil ikke gi deg noe av ammonittenes land til eiendom; jeg har nemlig gitt det som eiendom til Lots sønner.
20Også dette regnes som refaittenes land; refaitter bodde der før i tiden, men ammonittene kaller dem zamzummitter.
12Jefta sendte sendebud til ammonittenes konge og sa: Hva har jeg med deg å gjøre siden du kommer mot meg for å føre krig i mitt land?
13Ammonittenes konge svarte sendebudene til Jefta: Israel tok mitt land da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Gi det nå tilbake i fred.
14Jefta sendte igjen sendebud til ammonittenes konge.
15Han sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
2Menneskesønn, vend ansiktet ditt mot ammonittene og profeter mot dem.
3Og si til ammonittene: Hør Herrens Guds ord! Så sier Herren Gud: Fordi du sa: «Ha!» mot min helligdom, fordi den ble vanhelliget, og mot Israels land fordi det ble lagt øde, og mot Judas hus fordi de gikk i eksil,
23Og nå har Herren, Israels Gud, drevet amorittene bort for sitt folk Israel; og du skulle ta landet i eie?
24Er det ikke slik: Det som din gud Kemosj lar deg ta i eie, det tar du i eie; og alt det Herren, vår Gud, har drevet bort for oss, det tar vi i eie.
25Er du da bedre enn Balak, Sippors sønn, kongen i Moab? Har han noen gang ført strid med Israel, eller kjempet han mot dem?
26Mens Israel bodde i Hesjbon med byene som hørte til, i Aroer med byene som hørte til, og i alle byene langs Arnons bredder i tre hundre år, hvorfor tok dere dem ikke tilbake den gang?
27Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett når du går til strid mot meg. Herren, dommeren, skal dømme i dag mellom Israel og ammonittene.
28Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham.
24Israel slo ham med sverd og tok landet hans i eie fra Arnon til Jabbok, helt til ammonittene, for ammonittenes grense var befestet.
25De fikk som grense Jaser og alle byene i Gilead og halvparten av ammonittenes land helt til Aroer, som ligger foran Rabba,
5Jeg gjør Rabbá til beite for kameler og ammonittene til et hvilested for småfe. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
38Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Han er ammonittenes stamfar til denne dag.
21Edom, Moab og ammonittene,
9Ammonittene gikk over Jordan for også å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel ble sterkt trengt.
17Ammonittene ble samlet og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.
18Da sa folket, lederne i Gilead, til hverandre: Hvem er den mannen som begynner å kjempe mot ammonittene? Han skal være leder for alle som bor i Gilead.
25For Herren har satt en grense mellom oss og dere—rubenittene og gadittene—Jordan. ‘Dere har ingen del i Herren.’ Slik vil deres sønner få våre sønner til å slutte å frykte Herren.
28Dette er gadittenes arv etter deres slekter: byene og deres landsbyer.
4Etter en tid kom ammonittene i krig med Israel.
18Som ved omveltningen av Sodoma og Gomorra og nabobyene, sier Herren, skal ingen bo der, og ingen menneske slå seg ned.
10og alle byene som tilhørte Sihon, amorittenes konge som hersket i Hesjbon, helt til grensen mot ammonittene.
1Etter dette døde Nahasj, kongen over ammonittene, og sønnen hans ble konge etter ham.
1Om Moab: Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er gjort til skamme og tatt. Høyborgen er gjort til skamme og skjelver.
10Og nå: Se, ammonittene og moabittene og folket fra Se’ir-fjellene, som du ikke lot Israel gå gjennom da de kom fra Egypt, men de gikk utenom dem og gjorde ikke ende på dem,
11se hvordan de lønner oss! De kommer for å drive oss bort fra din eiendom som du lot oss ta i eie.
16Til rubenittene og gadittene gav jeg området fra Gilead og til Arnondalen – selve dalføret som grense – og til Jabbokdalen, grensen mot ammonittene.
37Men ammonittenes land kom dere ikke nær: hele området langs Jabbok-dalen, byene i fjellandet og alt det som Herren vår Gud hadde befalt oss å la være.
1Nahasj, ammonitten, dro opp og slo leir mot Jabesj i Gilead. Da sa alle mennene i Jabesj til Nahasj: «Slutt en avtale med oss, så vil vi tjene deg.»
28Men for dem synes det som falsk spådom i deres øyne, for de er bundet med eder. Men han minner om deres skyld, så de blir grepet.
31Israel slo seg ned i amorittenes land.
9Herren sa til meg: Angrip ikke Moab og gå ikke til strid med dem, for jeg vil ikke gi deg noe av landet deres til eiendom. Jeg har gitt Ar til Lots sønner som eiendom.
32Så dro Jefta over mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren gav dem i hans hånd.
15Moab er ødelagt, og byene hennes er gått tapt. De beste av hans unge menn går ned til slakt, sier kongen – Herren, Allhærs Gud er hans navn.