2 Krønikebok 20:10
Og nå: Se, ammonittene og moabittene og folket fra Se’ir-fjellene, som du ikke lot Israel gå gjennom da de kom fra Egypt, men de gikk utenom dem og gjorde ikke ende på dem,
Og nå: Se, ammonittene og moabittene og folket fra Se’ir-fjellene, som du ikke lot Israel gå gjennom da de kom fra Egypt, men de gikk utenom dem og gjorde ikke ende på dem,
Og nå: se, ammonittene og moabittene og Se’ir-fjellet – dem du ikke lot Israel angripe da de kom fra Egyptens land, men de gikk utenom dem og utryddet dem ikke –
Se nå: ammonittene, moabittene og Se’ir-fjellet—du lot ikke Israel gå inn i deres land da de kom fra Egypt; de bøyde av fra dem og utryddet dem ikke.
Se nå, Ammons barn, Moab og Se’ir-fjellets folk, som du ikke lot Israel trå inn mot da de kom fra Egypts land – de vek unna dem og ødela dem ikke.
Nå ser du at ammonittene, moabittene og folket fra Se’ir-fjellene, som du ikke lot Israel angripe da de kom fra Egypt, nå har snudd seg mot oss og ikke ødelagt dem.
Og nå, se, Ammonittenes og Moabs barn, og Seirs fjell, som du ikke tillot Israel å invadere da de kom fra Egyptens land, men de vendte seg bort fra dem og ødela dem ikke.
Og nå, se, Ammonittens folk, Moabs folk og fjellet Seir, som du ikke lot Israel invadere da de kom ut fra Egypt, men de unngikk dem og ødela dem ikke.
Se nå, Ammons barn, Moab og de fra Seir-fjellet, som du ikke lot Israel angripe da de kom fra Egypt, men de gikk utenom dem og ødela dem ikke.
Nå, se, Ammons, Moabs og Seirs fjells folk, som du ikke lot Israel invadere da de kom fra Egyptens land, men de vendte seg bort fra dem og ødela dem ikke,
Og nå, se, Ammons barn, Moab og fjellet Seir, som du ikke tillot Israel å invadere da de kom ut av Egyptens land, men de vendte bort fra dem og ødela dem ikke.
«Se, nå kommer ammonittene, moabittene og fjellet Seir, som du ikke lot Israel angripe da de steg ut av Egypt, men som du lot være i fred med, uten å ødelegge dem.
Og nå, se, Ammons barn, Moab og fjellet Seir, som du ikke tillot Israel å invadere da de kom ut av Egyptens land, men de vendte bort fra dem og ødela dem ikke.
Nå se på ammonittene, moabittene og folkene fra Seirs fjell, som du ikke lot Israel invadere da de kom fra Egyptens land, og de gikk utenom dem og utslettet dem ikke.
'But now, here are the men from Ammon, Moab, and Mount Seir, whose land you would not let Israel invade when they came from Egypt; so they turned away from them and did not destroy them.'
Se nå, Ammon’s sønner, Moab og folket fra Seir-fjellet, som du ikke lot Israel invadere da de kom fra Egyptens land – de vendte seg bort fra dem og ødela dem ikke –
Nu da, see, Ammons Børn og Moab og de af Seirs Bjerg, igjennem hvilke du ikke tilstedede Israel at komme, der de kom af Ægypti Land, men de maatte vige fra dem og ikke ødelægge dem,
And now, behold, the children of Ammon and Moab and mount Seir, whom thou wouldest not let Israel invade, when they came out of the land of Egypt, but they turned from them, and destroyed them not;
Og nå ser vi hvordan barna til Ammon, Moab og Seirs fjell, som du ikke lot Israel angripe da de dro ut fra Egyptens land, men de gikk utenom dem og ødela dem ikke,
And now, see, the children of Ammon, Moab, and Mount Seir, whom You would not let Israel invade when they came out of the land of Egypt, but they turned from them and did not destroy them;
And now, behold, the children of Ammon and Moab and mount Seir, whom thou wouldest not let Israel invade, when they came out of the land of Egypt, but they turned from them, and destroyed them not;
Nå ser du, Ammon, Moab og fjellet Seir, som du ikke lot Israel invadere da de kom ut av Egyptens land, men de vendte bort fra dem og ødela dem ikke,
Nå, se, Ammon-sønnene, Moab og Seirs fjell, de fikk du ikke la Israel invadere da de kom fra Egyptens land; de vek bort fra dem og ødela dem ikke.
Og nå, se, Ammons barn og Moab og Seirs fjell, som du ikke lot Israel invadere da de kom ut av Egyptens land, men de gikk rundt dem og ødela dem ikke.
Se nå, ammonittene og moabittene og folket fra Seirs fjell, som du lot være urørt da Israel kom fra Egypt, for de vendte seg bort fra dem og ødela dem ikke;
Beholde now, the children of Ammon, of Moab, & they of mount Seir, vpon whom thou woldest not suffre the children of Israel to go, whan they wente out of the londe of Egipte, but they were fayne to departe from the, and not to destroye them:
And now beholde, the children of Ammon and Moab, and mount Seir, by whome thou wouldest not let Israel goe, when they came out of the land of Egypt: but they turned aside from them, and destroyed them not:
And nowe beholde the children of Ammon and Moab, and mount Seir, by whom thou wouldest not let them of Israel go when they came out of the lande of Egypt, but they departed from them, and destroyed them not:
And now, behold, the children of Ammon and Moab and mount Seir, whom thou wouldest not let Israel invade, when they came out of the land of Egypt, but they turned from them, and destroyed them not;
Now, behold, the children of Ammon and Moab and Mount Seir, whom you would not let Israel invade, when they came out of the land of Egypt, but they turned aside from them, and didn't destroy them;
`And now, lo, sons of Ammon, and Moab, and mount Seir, whom Thou didst not grant to Israel to go in against in their coming out of the land of Egypt, for they turned aside from off them and destroyed them not,
And now, behold, the children of Ammon and Moab and mount Seir, whom thou wouldest not let Israel invade, when they came out of the land of Egypt, but they turned aside from them, and destroyed them not;
And now, behold, the children of Ammon and Moab and mount Seir, whom thou wouldest not let Israel invade, when they came out of the land of Egypt, but they turned aside from them, and destroyed them not;
And now, see, the children of Ammon and Moab and the people of Mount Seir, whom you kept Israel from attacking when they came out of Egypt, so that turning to one side they did not send destruction on them:
Now, behold, the children of Ammon and Moab and Mount Seir, whom you would not let Israel invade, when they came out of the land of Egypt, but they turned aside from them, and didn't destroy them;
Now the Ammonites, Moabites, and men from Mount Seir are coming! When Israel came from the land of Egypt, you did not allow them to invade these lands. They bypassed them and did not destroy them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11se hvordan de lønner oss! De kommer for å drive oss bort fra din eiendom som du lot oss ta i eie.
12Vår Gud, vil du ikke holde dom over dem? For vi har ikke styrke mot denne store hæren som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.»
22Da de begynte med jubel og lovsang, lot Herren et bakhold komme over ammonittene, moabittene og dem fra Se’ir-fjellene som kom mot Juda, og de ble slått.
23Ammonittene og moabittene vendte seg mot dem som bodde i Se’ir-fjellene for å vie dem til undergang og utslette dem. Da de hadde gjort ende på innbyggerne i Se’ir, hjalp de hverandre til å ødelegge.
21Edom, Moab og ammonittene,
9‘Kommer det ulykke over oss, sverd og dom, pest eller hungersnød, så vil vi stille oss foran dette huset og for ditt ansikt – for ditt navn er i dette huset – og rope til deg i vår nød; da vil du høre og frelse.’
20Men han svarte: «Du får ikke gå gjennom.» Og Edom kom ham i møte med en stor styrke og med sterk hånd.
21Slik nektet Edom Israel å få passere gjennom området sitt. Så bøyde Israel av fra ham.
29Slik gjorde også Esaus etterkommere i Se’ir og moabittene i Ar for meg, inntil jeg går over Jordan til det landet som Herren vår Gud gir oss.
23Og nå har Herren, Israels Gud, drevet amorittene bort for sitt folk Israel; og du skulle ta landet i eie?
24Er det ikke slik: Det som din gud Kemosj lar deg ta i eie, det tar du i eie; og alt det Herren, vår Gud, har drevet bort for oss, det tar vi i eie.
25Er du da bedre enn Balak, Sippors sønn, kongen i Moab? Har han noen gang ført strid med Israel, eller kjempet han mot dem?
1Deretter kom moabittene og ammonittene, og sammen med dem noen av meunittene, mot Josjafat for å føre krig.
8Så gikk vi forbi våre brødre, Esaus etterkommere, som bor i Se’ir, langs Araba-veien fra Elat og Esjon-Geber. Deretter vendte vi om og dro gjennom Moabs ørken.
9Herren sa til meg: Angrip ikke Moab og gå ikke til strid med dem, for jeg vil ikke gi deg noe av landet deres til eiendom. Jeg har gitt Ar til Lots sønner som eiendom.
10For vi har hørt hvordan Herren tørket ut vannet i Sivsjøen for dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere viet til utslettelse.
22Slik gjorde han også for Esaus sønner som bor i Se’ir, da han utryddet horittene for dem; de drev dem bort og bosatte seg i deres sted, helt til denne dag.
11Herren sa til israelittene: Var det ikke jeg som fridde dere fra Egypt, fra amorittene, fra ammonittene og fra filisterne?
12Sidonierne, Amalek og maonittene undertrykte dere. Da ropte dere til meg, og jeg berget dere fra deres hånd.
9Ammonittene gikk over Jordan for også å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel ble sterkt trengt.
10Til Østens folk, sammen med ammonittene, vil jeg gi det som eiendom, så ammonittene ikke lenger blir husket blant folkene.
17Israel sendte sendebud til kongen i Edom og sa: La meg, jeg ber deg, få gå gjennom landet ditt. Men kongen i Edom ville ikke høre. Også til kongen i Moab sendte de, men han ville ikke. Så ble Israel værende i Kadesj.
18Deretter gikk de gjennom ørkenen, de gikk utenom Edoms land og Moabs land, kom østfra til Moabs land og slo leir på den andre siden av Arnon. De kom ikke inn i Moabs grense, for Arnon er Moabs grense.
1På den dagen ble det lest opp fra Moses’ bok i folkets påhør, og der fant de skrevet at ingen ammonitt eller moabitt noen gang skal få komme inn i Guds forsamling.
17La oss få gå gjennom landet ditt, vær så snill. Vi går ikke gjennom åker eller vinmark, og vi drikker ikke vann fra brønner. Langs Kongeveien vil vi gå; vi bøyer ikke av til høyre eller venstre før vi har gått gjennom grensen din.»
18Edom sa til ham: «Du får ikke gå gjennom her. Ellers kommer jeg mot deg med sverd.»
8Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns spott, hvordan de har hånt mitt folk og gjort seg store mot deres grense.
3Hver gang israelittene hadde sådd, kom Midjan, Amalek og folket fra Østen opp mot dem.
19Når du kommer nær ammonittenes land, skal du ikke angripe dem og ikke gå i strid med dem, for jeg vil ikke gi deg noe av ammonittenes land til eiendom; jeg har nemlig gitt det som eiendom til Lots sønner.
15Han sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.
20For fra Herren kom det at han forherdet hjertene deres, så de gikk til strid mot Israel, for at de skulle bli viet til utslettelse, så de ikke skulle få nåde, men bli utryddet, slik Herren hadde befalt Moses.
37Men ammonittenes land kom dere ikke nær: hele området langs Jabbok-dalen, byene i fjellandet og alt det som Herren vår Gud hadde befalt oss å la være.
35Selv mens de levde i sitt rike, i din store godhet som du hadde gitt dem, i det vide og fruktbare landet som du satte foran dem, tjente de deg ikke og vendte ikke om fra sine onde gjerninger.
20Men Amasja ville ikke høre; for dette kom fra Gud, for at han skulle gi dem i fiendens hånd, fordi de hadde søkt Edoms guder.
24Da de kom til Israels leir, reiste Israel seg og slo Moab, og de flyktet for dem. Israel rykket fram og fortsatte å slå Moab.
44Da kom amorittene som bodde i det fjell-landet, dere i møte. De forfulgte dere, slik bier gjør, og slo dere i Se’ir helt til Horma.
10Moab er mitt vaskefat; på Edom kaster jeg min sandal. Over Filisterlandet vil jeg rope i triumf.
10Og nå, er det uten Herrens vilje jeg har dratt opp mot dette landet for å ødelegge det? Herren har sagt til meg: «Dra opp mot dette landet og ødelegg det!»
23De kom og tok det i eie, men de hørte ikke på din røst, de fulgte ikke din lov, og alt det du bød dem å gjøre, gjorde de ikke. Derfor lot du all denne ulykken komme over dem.
8Så sier Herren Gud: Fordi Moab og Se’ir sier: «Se, Judas hus er som alle folkeslag,»
26Da Moabs konge så at kampen var for sterk for ham, tok han med seg sju hundre mann som drog sverd for å bryte gjennom til Edoms konge, men de klarte det ikke.
12I Se’ir bodde horittene før i tiden, men Esaus sønner drev dem bort, utryddet dem foran seg og bosatte seg i deres sted, slik Israel gjorde i det landet som Herren ga dem til eiendom.
2Jefta sa til dem: Jeg og folket mitt lå i hard strid med ammonittene, og jeg ropte på dere, men dere berget meg ikke fra deres hånd.
3Moab ble grepet av stor frykt for folket, for det var mange, og moabittene fikk avsky for israelittene.
25Er det uten Herren at jeg har dratt opp mot dette stedet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det!»
30Vi skjøt dem; Hesjbon er ødelagt, helt til Dibon. Vi la øde helt til Nofa, som når til Medeba.