2 Krønikebok 20:1

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Deretter kom moabittene og ammonittene, og sammen med dem noen av meunittene, mot Josjafat for å føre krig.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Krøn 19:11 : 11 Se, Amarja, øverstepresten, har overoppsyn med dere i alle Herrens saker, og Sebadja, sønn av Ismael, lederen for Judas hus, i alle kongens saker. Og levittene skal være tjenestemenn for dere. Vær sterke og gjør det! Må Herren være med den som gjør det gode.
  • 2 Krøn 32:1 : 1 Etter disse hendelsene og denne trofasthet kom Assyrerkongen Sanherib. Han dro inn i Juda, slo leir mot de befestede byene og bestemte seg for å bryte dem opp og innta dem.
  • Sal 83:5-8 : 5 De sier: Kom, la oss utslette dem som folk, så navnet Israel ikke lenger blir husket. 6 For med ett hjerte har de rådslått; mot deg har de sluttet en pakt. 7 Edoms telt og Ismaelittene, Moab og Hagrittene, 8 Gebal og Ammon og Amalek, Filisterland sammen med dem som bor i Tyr.
  • Jes 8:9-9 : 9 Gjør dere klare, folkeslag, og bli knust! Lytt, alle fjerne land! Rust dere, og bli knust! Ja, rust dere, og bli knust! 10 Legg en plan, den blir gjort til intet; tal et ord, det skal ikke stå, for Gud er med oss.
  • Jes 16:6 : 6 Vi har hørt om Moabs stolthet, hvor overmåte hovmodig han er, om hans arroganse, hans stolthet og hans raseri — men det er tomme ord.
  • Jer 10:24 : 24 Tukt meg, HERRE, men med rette, ikke i din vrede, så du ikke gjør meg til intet.
  • Åp 3:19 : 19 Alle dem jeg har kjær, dem refser og tukter jeg. Vær derfor ivrig og vend om.
  • Jes 7:1 : 1 I de dager da Ahas, sønn av Jotam, sønn av Ussia, var konge i Juda, dro Resin, kongen av Aram, og Peka, Remaljas sønn, Israels konge, opp mot Jerusalem for å føre krig mot den, men de maktet ikke å angripe den.
  • 1 Krøn 4:41 : 41 I dagene til Hiskia, kongen av Juda, kom disse som var oppført ved navn. De angrep teltene deres og meonittene som ble funnet der, og viet dem til utslettelse, slik det er den dag i dag. De bosatte seg i stedet for dem, for der var det beite for småfeet deres.
  • 2 Krøn 19:2 : 2 Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Josjafat: Skal du hjelpe den ugudelige, og elsker du dem som hater Herren? På grunn av dette er det vrede over deg fra Herren.
  • 2 Krøn 19:5 : 5 Han satte dommere i landet, i alle de befestede byene i Juda, by for by.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    2De kom og fortalte Josjafat: «En stor hær rykker mot deg fra den andre siden av havet, fra Edom. Se, de er i Haseson-Tamar; det er En-Gedi.»

    3Da ble Josjafat redd. Han vendte seg til å søke Herren og utlyste faste for hele Juda.

  • 77%

    4Etter en tid kom ammonittene i krig med Israel.

    5Da ammonittene gikk til angrep på Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.

  • 21Da hele Moab hørte at kongene hadde kommet opp for å føre krig mot dem, ble alle våpenføre, både unge og eldre, ropt ut, og de stilte seg opp ved grensen.

  • 22Da de begynte med jubel og lovsang, lot Herren et bakhold komme over ammonittene, moabittene og dem fra Se’ir-fjellene som kom mot Juda, og de ble slått.

    23Ammonittene og moabittene vendte seg mot dem som bodde i Se’ir-fjellene for å vie dem til undergang og utslette dem. Da de hadde gjort ende på innbyggerne i Se’ir, hjalp de hverandre til å ødelegge.

    24Da Juda kom opp på vakttårnet i ørkenen og vendte seg mot hæren, fikk de se lik som lå falt til jorden; ingen hadde sluppet unna.

  • 9Ammonittene gikk over Jordan for også å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel ble sterkt trengt.

  • 21Edom, Moab og ammonittene,

  • 15Han sa: «Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.

    16I morgen skal dere gå ned mot dem. De kommer opp gjennom Siss-stigningen, og dere skal finne dem ved enden av dalen, foran Jeruel-ørkenen.

    17Det er ikke dere som skal kjempe i denne saken. Still dere opp, stå, og se Herrens frelse som er med dere, Juda og Jerusalem! Vær ikke redde og bli ikke motløse. I morgen skal dere gå ut mot dem, og Herren er med dere.»

  • 9Ammonittene rykket ut og stilte opp til kamp ved inngangen til byen, mens kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.

  • 32Da vognførerne fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De vendte seg mot ham for å kjempe, men Josjafat ropte.

  • 10Og nå: Se, ammonittene og moabittene og folket fra Se’ir-fjellene, som du ikke lot Israel gå gjennom da de kom fra Egypt, men de gikk utenom dem og gjorde ikke ende på dem,

  • 31Da vognstyrkens høvedsmenn så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! De vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud lot dem vende seg bort fra ham.

  • 10Frykten for Herren kom over alle kongerikene i landene rundt Juda, og de førte ikke krig mot Josjafat.

  • 7Han drog av sted og sendte bud til Josjafat, kongen i Juda: «Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg mot Moab for å føre krig?» Han svarte: «Jeg drar opp; jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»

  • 2I det tredje året dro Josjafat, kongen i Juda, ned til Israels konge.

  • 15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet også de for Abisjai, broren hans, og gikk inn i byen. Og Joab vendte tilbake til Jerusalem.

  • 27Så vendte alle mennene i Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, og de vendte tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender.

  • 29Frykt for Gud kom over alle rikene i landene omkring da de hørte at Herren hadde stridd mot Israels fiender.

  • 1Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele hæren sin; trettito konger var med ham, og hester og vogner. Han dro opp, omringet Samaria og førte krig mot den.

  • 1Året etter, på den tiden da konger pleier å dra i krig, førte Joab ut krigsmakten. Han herjet ammonittenes land og kom og beleiret Rabba, mens David ble værende i Jerusalem. Joab inntok Rabba og ødela byen.

  • 29Så dro Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, opp til Ramot i Gilead.

  • 12Jefta sendte sendebud til ammonittenes konge og sa: Hva har jeg med deg å gjøre siden du kommer mot meg for å føre krig i mitt land?

  • 71%

    1Josjafat, kongen i Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.

    2Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Josjafat: Skal du hjelpe den ugudelige, og elsker du dem som hater Herren? På grunn av dette er det vrede over deg fra Herren.

  • 8Ammonittene rykket ut og stilte seg i slagorden ved porten, mens arameerne fra Soba og Rehob og mennene fra Tob og Maaka sto for seg ute på marken.

  • 14Jefta sendte igjen sendebud til ammonittenes konge.

  • 14Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet også de for Abisjai og gikk inn i byen. Joab vendte så tilbake fra ammonittene og kom til Jerusalem.

  • 35Senere sluttet Josjafat, Juda-kongen, forbund med Akasja, Israels konge; han handlet ugudelig i det han gjorde.

  • 1Josjafat, sønnen hans, ble konge i hans sted, og han gjorde seg sterk mot Israel.

  • 71%

    1Josjafat hadde rikdom og ære i overflod, og han knyttet slektskap med Akab ved ekteskap.

    2Noen år senere dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet en mengde småfe og storfe for ham og for folket som var med ham, og han overtalte ham til å dra opp mot Ramot i Gilead.

  • 45Josjafat sluttet fred med Israels konge.

  • 28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.

  • 17Ammonittene ble samlet og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.

  • 26Da Moabs konge så at kampen var for sterk for ham, tok han med seg sju hundre mann som drog sverd for å bryte gjennom til Edoms konge, men de klarte det ikke.

  • 1Da alle kongene som var vest for Jordan, i fjellandet, i lavlandet og langs hele kysten av det store havet rett imot Libanon – hetittene, amorittene, kanaanittene, perisittene, hivittene og jebusittene – hørte dette,

  • 8Amalek kom og gikk til angrep på Israel ved Refidim.

  • 1Moab gjorde opprør mot Israel etter Ahabs død.

  • 3Moab ble grepet av stor frykt for folket, for det var mange, og moabittene fikk avsky for israelittene.

  • 20De brøt opp tidlig om morgenen og dro ut til Tekoa-ørkenen. Da de dro ut, trådte Josjafat fram og sa: «Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere stå fast. Tro på hans profeter, så skal dere ha framgang.»

  • 7De leide 32 000 stridsvogner og kongen i Maaka med hans folk. De kom og slo leir foran Medeba, og ammonittene samlet seg fra byene sine og rykket ut til kamp.

  • 32Så dro Jefta over mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren gav dem i hans hånd.

  • 21Joas, Israels konge, dro opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amasja, Judas konge, ved Bet-Sjemesj som hører til Juda.

  • 8Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns spott, hvordan de har hånt mitt folk og gjort seg store mot deres grense.