1 Krønikebok 19:9
Ammonittene rykket ut og stilte opp til kamp ved inngangen til byen, mens kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
Ammonittene rykket ut og stilte opp til kamp ved inngangen til byen, mens kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
Ammonittene rykket ut og stilte seg opp til kamp foran byporten, og kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
Ammonittene dro ut og stilte seg til kamp ved byporten, og kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
Ammons barn rykket ut og stilte seg opp til kamp ved byporten, mens kongene som var kommet, holdt seg for seg selv på sletten.
Ammonittene kom ut og stilte opp til kamp ved byporten, mens de andre kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
Ammons barn dro ut og satte opp slagordning ved byporten: og kongene som var kommet, var for seg selv på marken.
Ammonittene kom ut og stilte til kamp før byporten; kongene som hadde kommet, var for seg selv ute på marken.
Ammonittene kom ut og stilte seg opp ved byens port, mens kongene som var kommet, lå i åpen mark.
Ammonittene kom ut og stilte opp til kamp ved byporten, mens de kongene som hadde kommet, stod for seg selv ute på marken.
Ammonittene dro ut og stilte opp til kamp foran byens port, og de kongene som var kommet, var for seg selv ute på marken.
Ammonittene kom ut og stilte sine tropper opp foran byporten, mens de kongene som var kommet, hadde samlet seg ute på sletten.
Ammonittene dro ut og stilte opp til kamp foran byens port, og de kongene som var kommet, var for seg selv ute på marken.
Ammonittene kom ut og stilte seg til kamp ved byporten, mens kongene som hadde kommet var for seg selv på marken.
The Ammonites came out and lined up for battle at the entrance to the city, while the kings who had come were by themselves in the open field.
Ammonittene rykket ut og stilte opp til kamp ved byporten, mens kongene som hadde kommet, stod for seg selv på sletten.
Og Ammons Børn droge ud og rustede sig til Krig for Døren af Stadens (Port); men Kongerne, som vare komne, vare alene paa Marken.
And the children of Ammon came out, and put the battle in array before the gate of the city: and the kings that were come were by themselves in the field.
Ammonittene kom ut og stilte opp til strid ved byporten, mens kongene som hadde kommet, sto for seg selv ute på marken.
And the children of Ammon came out, and set the battle in array before the gate of the city; and the kings that came were by themselves in the field.
And the children of Ammon came out, and put the battle in array before the gate of the city: and the kings that were come were by themselves in the field.
Ammonittene kom ut og stilte opp til kamp ved byporten, og kongene som hadde kommet, stod for seg selv på marken.
Ammonittene rykket ut og stilte seg opp til kamp ved byporten, mens de andre kongene som kom, stilte seg alene på sletten.
Og ammonittene gikk ut og stilte seg opp til kamp ved byporten, mens kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
Så kom Ammonittene ut og stilte sine styrker opp foran byporten, mens kongene som hadde kommet, sto for seg selv på marken.
And the childre of Ammon were gone forth, and prepared them selues to the battayll before the gate of the cite. But the kynges yt were come, kepte them asyde in the felde.
And the children of Ammon came out, and set their battell in aray at the gate of the citie; the Kings that were come, were by them selues in the fielde.
And the children of Ammon came out, and put them selues in aray to battayle before the gate of the citie: And ye kinges that were come, kept them by them selues backe in the fielde.
And the children of Ammon came out, and put the battle in array before the gate of the city: and the kings that were come [were] by themselves in the field.
The children of Ammon came out, and put the battle in array at the gate of the city: and the kings who had come were by themselves in the field.
and the sons of Ammon come out and set battle in array at the opening of the city, and the kings who have come `are' by themselves in the field.
And the children of Ammon came out, and put the battle in array at the gate of the city: and the kings that were come were by themselves in the field.
And the children of Ammon came out, and put the battle in array at the gate of the city: and the kings that were come were by themselves in the field.
So the children of Ammon came out and put their forces in position on the way into the town; and the kings who had come were stationed by themselves in the field.
The children of Ammon came out, and put the battle in array at the gate of the city: and the kings who had come were by themselves in the field.
The Ammonites marched out and were deployed for battle at the entrance to the city, while the kings who had come were by themselves in the field.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da ammonittene så at de hadde vakt avsky hos David, sendte de bud og leide arameerne fra Bet-Rehob og arameerne fra Soba, tjue tusen fotsoldater, dessuten kongen i Maaka med tusen mann og menn fra Tob, tolv tusen mann.
7Da David fikk høre det, sendte han Joab av sted med hele hæren, de tapre mennene.
8Ammonittene rykket ut og stilte seg i slagorden ved porten, mens arameerne fra Soba og Rehob og mennene fra Tob og Maaka sto for seg ute på marken.
9Da Joab så at kampen vendte seg mot ham både foran og bak, valgte han ut noen av Israels beste krigere og stilte dem opp mot arameerne.
10Resten av folket overlot han til broren sin, Abisjai, og han stilte dem opp mot ammonittene.
6Da ammonittene så at de hadde gjort seg avskyelige overfor David, sendte Hanun og ammonittene tusen talenter sølv for å leie stridsvogner og ryttere fra Aram-Naharajim, Aram-Maaka og fra Soba.
7De leide 32 000 stridsvogner og kongen i Maaka med hans folk. De kom og slo leir foran Medeba, og ammonittene samlet seg fra byene sine og rykket ut til kamp.
8Da David fikk høre det, sendte han Joab og hele hæren av veldige krigere.
10Da Joab så at slaglinjene vendte både foran og bak mot ham, valgte han ut de beste i Israel og stilte dem opp mot arameerne.
11Resten av folket lot han være under Abisjai, broren hans, og de stilte seg opp mot ammonittene.
12Han sa: «Om arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp; og om ammonittene blir for sterke for deg, skal jeg komme deg til hjelp.»
14Så gikk Joab og folket som var med ham, fram mot arameerne til kamp, og de flyktet for ham.
15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet også de for Abisjai, broren hans, og gikk inn i byen. Og Joab vendte tilbake til Jerusalem.
16Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, sendte de bud og brakte ut arameerne fra den andre siden av elven; Sjofak, hærføreren til Hadadeser, sto i spissen for dem.
17Da dette ble meldt til David, samlet han hele Israel, krysset Jordan, kom over til dem og stilte opp mot dem. David stilte opp for å møte arameerne til kamp, og de gikk til strid mot ham.
13Joab rykket fram til kamp mot arameerne med folket som var med ham, og de flyktet for ham.
14Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet også de for Abisjai og gikk inn i byen. Joab vendte så tilbake fra ammonittene og kom til Jerusalem.
1Deretter kom moabittene og ammonittene, og sammen med dem noen av meunittene, mot Josjafat for å føre krig.
17Ammonittene ble samlet og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.
1Våren, på den tiden da konger pleier å dra ut i krig, sendte David Joab, sine tjenere sammen med ham, og hele Israel. De herjet blant ammonittene og beleiret Rabba, men David ble værende i Jerusalem.
9Ammonittene gikk over Jordan for også å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel ble sterkt trengt.
21Da hele Moab hørte at kongene hadde kommet opp for å føre krig mot dem, ble alle våpenføre, både unge og eldre, ropt ut, og de stilte seg opp ved grensen.
20David sto tidlig opp om morgenen, overlot flokken til en vokter, tok det han skulle og gikk av sted slik Isai hadde sagt. Han kom til vognborgen idet hæren dro ut i slagoppstilling og hevet krigsropet.
21Israel og filisterne hadde stilt opp slaglinje mot slaglinje.
1Året etter, på den tiden da konger pleier å dra i krig, førte Joab ut krigsmakten. Han herjet ammonittenes land og kom og beleiret Rabba, mens David ble værende i Jerusalem. Joab inntok Rabba og ødela byen.
19Da alle kongene som var tjenere under Hadadeser, så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Og arameerne våget ikke lenger å hjelpe ammonittene.
19Da tjenerne til Hadadeser så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med David og ble hans tjenere. Og arameerne ville ikke lenger hjelpe ammonittene.
26Joab kjempet mot Rabba hos ammonittene og tok kongebyen.
4Etter en tid kom ammonittene i krig med Israel.
5Da ammonittene gikk til angrep på Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: Kom, bli vår anfører, så kan vi kjempe mot ammonittene.
5Da samlet de seg og dro opp, de fem amorittkongene: kongen i Jerusalem, kongen i Hebron, kongen i Jarmut, kongen i Lakisj og kongen i Eglon, de og alle hærene deres. De slo leir ved Gibeon og kjempet mot byen.
14Benjaminittene samlet seg fra byene til Gibea for å gå ut til krig mot israelittene.
11Dagen etter delte Saul folket inn i tre avdelinger. De kom inn midt i leiren under morgenvakten og slo ammonittene til det ble hett utpå dagen. De som overlevde, spredte seg, så det ikke ble igjen to sammen.
19Konger kom og kjempet; da kjempet Kanaans konger i Taanak ved Megiddos vann. Men sølv som bytte tok de ikke.
19Da gikk de ut av byen, de unge mennene hos provinsenes stormenn, og hæren som fulgte etter dem.
12Jefta sendte sendebud til ammonittenes konge og sa: Hva har jeg med deg å gjøre siden du kommer mot meg for å føre krig i mitt land?
3Men lederne blant ammonittene sa til Hanun: «Tror du at David vil ære din far i dine øyne fordi han har sendt noen for å trøste deg? Er det ikke for å undersøke, undergrave og spionere i landet at hans tjenere er kommet til deg?»
1Da alle kongene som var vest for Jordan, i fjellandet, i lavlandet og langs hele kysten av det store havet rett imot Libanon – hetittene, amorittene, kanaanittene, perisittene, hivittene og jebusittene – hørte dette,
2slo de seg sammen for å føre krig mot Josva og Israel, enstemmig.
21Edom, Moab og ammonittene,
19Så sa Herren til meg: Gå og still deg i Folkets port, den som Judas konger går inn gjennom og går ut gjennom, og ved alle Jerusalems porter.
17Da David fikk melding om det, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte seg opp mot David og gikk til kamp med ham.
5Alle disse kongene samlet seg, kom og slo leir sammen ved Meroms vann for å kjempe mot israelittene.
22Da de begynte med jubel og lovsang, lot Herren et bakhold komme over ammonittene, moabittene og dem fra Se’ir-fjellene som kom mot Juda, og de ble slått.
14Jefta sendte igjen sendebud til ammonittenes konge.
23Budbæreren sa til David: Mennene var sterkere enn oss; de kom ut mot oss på marken, men vi drev dem tilbake helt til portens inngang.
16Det var de som krysset Jordan i den første måneden, da elven sto over alle sine bredder. De drev alle som bodde i dalene på flukt, både mot øst og mot vest.
8Gå derfor nå ut og tal vennlig til dine tjenere! For ved Herren sverger jeg: Går du ikke ut, blir det ikke en mann igjen hos deg i natt. Dette vil bli verre for deg enn all ulykken som har rammet deg fra din ungdom og til nå.»
20For at hjertet skal smelte og de snublende bli mange, har jeg satt sverdets hugg ved alle deres porter. Å! det er gjort til å blende som lyn, polert for slakt.