Dommernes bok 11:12

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Jefta sendte sendebud til ammonittenes konge og sa: Hva har jeg med deg å gjøre siden du kommer mot meg for å føre krig i mitt land?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 2:26 : 26 Fra ørkenen Kedemot sendte jeg sendebud til Sihon, kongen i Hesjbon, med fredsord og sa:
  • 5 Mos 20:10-11 : 10 Når du nærmer deg en by for å kjempe mot den, skal du først tilby den fred. 11 Om den svarer deg med fred og åpner for deg, skal alle som finnes i byen, være underlagt pliktarbeid for deg og tjene deg.
  • 2 Kong 14:8-9 : 8 Da sendte Amasja bud til Joasj, sønn av Joahas, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: «Kom, la oss møtes ansikt til ansikt.» 9 Joasj, Israels konge, sendte da dette svaret til Amasja, Judas konge: «Tistelen i Libanon sendte bud til sedertreet i Libanon: Gi din datter til min sønn til kone! Men et villdyr som var i Libanon, gikk forbi og tråkket tistelen ned.» 10 Du har slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær tilfreds med æren og hold deg hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken så du faller, du og Juda med deg? 11 Men Amasja ville ikke høre. Joasj, Israels konge, dro opp, og de møttes ansikt til ansikt – han og Amasja, Judas konge – i Bet-Sjemesj, som hører til Juda. 12 Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver til sitt telt.
  • Ordsp 25:8-9 : 8 Gå ikke hastig i strid, ellers – hva vil du gjøre til slutt når din nabo gjør deg til skamme? 9 Før saken din mot din neste, men en annens hemmelighet må du ikke røpe.
  • Matt 18:15-16 : 15 Dersom din bror synder mot deg, så gå og vis ham til rette, mellom deg og ham alene. Hører han på deg, har du vunnet din bror. 16 Men hvis han ikke vil høre, ta med deg én eller to til, for at hver sak skal stå fast ved to eller tre vitners ord.
  • 4 Mos 20:14 : 14 Fra Kadesj sendte Moses sendebud til kongen i Edom: «Så sier Israel, din bror: Du vet om all den motgangen som har rammet oss.
  • 4 Mos 21:21 : 21 Israel sendte sendebud til Sihon, amorittenes konge, og sa:

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    13Ammonittenes konge svarte sendebudene til Jefta: Israel tok mitt land da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Gi det nå tilbake i fred.

    14Jefta sendte igjen sendebud til ammonittenes konge.

    15Han sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.

  • 82%

    1Mennene i Efraim ble kalt sammen, og de dro nordover. De sa til Jefta: Hvorfor dro du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss, så vi kunne gå med deg? Vi brenner huset ditt ned over hodet på deg!

    2Jefta sa til dem: Jeg og folket mitt lå i hard strid med ammonittene, og jeg ropte på dere, men dere berget meg ikke fra deres hånd.

    3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og gikk mot ammonittene. Herren ga dem i min hånd. Hvorfor er dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?

    4Jefta samlet alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim. Gilead-mennene slo Efraim, for de hadde sagt: Dere gileaditter er jo flyktninger fra Efraim og Manasse.

    5Gilead tok kontroll over vadestedene over Jordan i retning av Efraim. Når Efraims flyktninger sa: La meg få gå over!, spurte Gileads menn ham: Er du en efraimitt? Svarte han: Nei,

  • 81%

    27Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett når du går til strid mot meg. Herren, dommeren, skal dømme i dag mellom Israel og ammonittene.

    28Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham.

    29Da kom Herrens ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, dro videre gjennom Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene.

    30Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: Hvis du sannelig gir ammonittene i min hånd,

    31da skal det som kommer ut gjennom dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil bære det fram som brennoffer.

    32Så dro Jefta over mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren gav dem i hans hånd.

    33Han slo dem fra Aroer og helt til Minnit, tjue byer, og til Abel-Keramim, med et meget stort nederlag. Slik ble ammonittene kuet under Israel.

  • 81%

    3Jefta flyktet for brødrene sine og slo seg ned i landet Tob. Der samlet det seg noen løse menn om Jefta, og de dro ut sammen med ham.

    4Etter en tid kom ammonittene i krig med Israel.

    5Da ammonittene gikk til angrep på Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.

    6De sa til Jefta: Kom, bli vår anfører, så kan vi kjempe mot ammonittene.

    7Men Jefta sa til de eldste i Gilead: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?

    8De eldste i Gilead svarte Jefta: Derfor er vi nå kommet tilbake til deg. Bli med oss og kjemp mot ammonittene; så skal du være vårt overhode over alle som bor i Gilead.

    9Jefta sa til de eldste i Gilead: Hvis dere fører meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, da skal jeg være deres overhode.

    10De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren være vitne mellom oss: Slik som du har sagt, skal vi gjøre.

    11Så gikk Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til sitt overhode og sin anfører. Jefta bar fram alle sine ord for Herren i Mispa.

  • 72%

    17Ammonittene ble samlet og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.

    18Da sa folket, lederne i Gilead, til hverandre: Hvem er den mannen som begynner å kjempe mot ammonittene? Han skal være leder for alle som bor i Gilead.

  • 9Ammonittene gikk over Jordan for også å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel ble sterkt trengt.

  • 1Deretter kom moabittene og ammonittene, og sammen med dem noen av meunittene, mot Josjafat for å føre krig.

  • 1Om ammonittene. Så sier Herren: Har Israel ingen sønner, har han ingen arving? Hvorfor har Milkom tatt Gad i eie, og hvorfor bor folket hans i byene der?

  • 1Nahasj, ammonitten, dro opp og slo leir mot Jabesj i Gilead. Da sa alle mennene i Jabesj til Nahasj: «Slutt en avtale med oss, så vil vi tjene deg.»

  • 19Når du kommer nær ammonittenes land, skal du ikke angripe dem og ikke gå i strid med dem, for jeg vil ikke gi deg noe av ammonittenes land til eiendom; jeg har nemlig gitt det som eiendom til Lots sønner.

  • 70%

    35Da han fikk se henne, rev han klærne sine og sa: Akk, min datter! Du har brakt meg i kne, du er blitt blant dem som volder meg ulykke. For jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.

    36Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg slik som det gikk ut av din munn, for Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.

  • 24Israel slo ham med sverd og tok landet hans i eie fra Arnon til Jabbok, helt til ammonittene, for ammonittenes grense var befestet.

  • 9Ammonittene rykket ut og stilte opp til kamp ved inngangen til byen, mens kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.

  • 21Han sendte sendebud til ham og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, konge av Juda? Det er ikke mot deg jeg kommer i dag, men mot det huset som jeg er i krig med. Gud har befalt meg å skynde meg. Slutt å motarbeide Gud som er med meg, så han ikke ødelegger deg.

  • 19Israel sendte sendebud til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesjbon, og sa til ham: La oss, vi ber, få gå gjennom landet ditt til mitt bestemmelsessted.

  • 21Israel sendte sendebud til Sihon, amorittenes konge, og sa:

  • 8Da sendte Amasja bud til Joasj, sønn av Joahas, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: «Kom, la oss møtes ansikt til ansikt.»

  • 8Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns spott, hvordan de har hånt mitt folk og gjort seg store mot deres grense.

  • 25Er du da bedre enn Balak, Sippors sønn, kongen i Moab? Har han noen gang ført strid med Israel, eller kjempet han mot dem?

  • 8Amalek kom og gikk til angrep på Israel ved Refidim.

  • 15De kom til Reubens og Gads sønner og til halve Manasse-stammen i Gileads land og talte med dem og sa:

  • 13Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»

  • 12Men da dere så at Nahasj, kongen av ammonittene, kom mot dere, sa dere til meg: Nei, en konge skal råde over oss! – mens HERREN, deres Gud, var deres konge.

  • 11Herren sa til israelittene: Var det ikke jeg som fridde dere fra Egypt, fra amorittene, fra ammonittene og fra filisterne?

  • 26Fra ørkenen Kedemot sendte jeg sendebud til Sihon, kongen i Hesjbon, med fredsord og sa:

  • 37Men ammonittenes land kom dere ikke nær: hele området langs Jabbok-dalen, byene i fjellandet og alt det som Herren vår Gud hadde befalt oss å la være.

  • 23Og nå har Herren, Israels Gud, drevet amorittene bort for sitt folk Israel; og du skulle ta landet i eie?