Dommernes bok 11:3

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Jefta flyktet for brødrene sine og slo seg ned i landet Tob. Der samlet det seg noen løse menn om Jefta, og de dro ut sammen med ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 9:4 : 4 De ga ham sytti sølvstykker fra Baal-Berits hus. For dem hyret Abimelek verdiløse og hensynsløse menn, og de fulgte ham.
  • 1 Sam 22:2 : 2 Alle som var i nød, alle som var i gjeld, og alle som var bitre til sinns, samlet seg om ham. Han ble anfører for dem; omkring fire hundre mann var sammen med ham.
  • 2 Sam 10:6 : 6 Da ammonittene så at de hadde vakt avsky hos David, sendte de bud og leide arameerne fra Bet-Rehob og arameerne fra Soba, tjue tusen fotsoldater, dessuten kongen i Maaka med tusen mann og menn fra Tob, tolv tusen mann.
  • 2 Sam 10:8 : 8 Ammonittene rykket ut og stilte seg i slagorden ved porten, mens arameerne fra Soba og Rehob og mennene fra Tob og Maaka sto for seg ute på marken.
  • Job 30:1-9 : 1 Men nå gjør de narr av meg, ungdommer som er yngre enn meg, hvis fedre jeg ikke engang ville ha satt sammen med hundene som vokter min flokk. 2 Selv styrken i deres hender – hva skulle den være til for meg? All deres kraft er borte. 3 Utmattet av mangel og sult, utmagrede, gnager de i det tørre landet, om natten i øde og ødeland. 4 De plukker salturt ved buskene, og røttene av gyvel er deres mat. 5 Fra folkets midte drives de ut; det ropes etter dem som etter en tyv. 6 I elveleiers raviner må de bo, i hull i jorden og blant klipper. 7 Mellom busker hyler de, under nesler hoper de seg sammen. 8 Dårers sønner, ja, sønner uten navn – de er drevet ut av landet. 9 Og nå er jeg blitt deres spottevise; jeg er blitt et ordtak for dem. 10 De avskyr meg og holder seg borte fra meg; de spytter meg i ansiktet.
  • Apg 17:5 : 5 Men jødene ble misunnelige. De fikk med seg noen onde menn fra torget, samlet en pøbel og satte byen i uro. De stormet huset til Jason og lette etter dem for å føre dem fram for folkeforsamlingen.
  • 1 Sam 27:2 : 2 Da brøt David opp og gikk over, han og de seks hundre mennene som var hos ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
  • 1 Sam 30:22-24 : 22 Men alle onde og verdiløse menn blant dem som hadde fulgt David, sa: «Fordi de ikke gikk med oss, skal vi ikke gi dem noe av byttet som vi har berget. Hver og en skal bare få sin kone og sine barn; så får de ta dem med og dra.» 23 Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt flokken som kom mot oss, i vår hånd.» 24 «Og hvem ville høre på dere i denne saken? For slik som andelen er for den som går ned i striden, slik skal andelen være for den som blir ved utstyret. De skal dele likt.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    4Etter en tid kom ammonittene i krig med Israel.

    5Da ammonittene gikk til angrep på Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.

    6De sa til Jefta: Kom, bli vår anfører, så kan vi kjempe mot ammonittene.

    7Men Jefta sa til de eldste i Gilead: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?

    8De eldste i Gilead svarte Jefta: Derfor er vi nå kommet tilbake til deg. Bli med oss og kjemp mot ammonittene; så skal du være vårt overhode over alle som bor i Gilead.

    9Jefta sa til de eldste i Gilead: Hvis dere fører meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, da skal jeg være deres overhode.

    10De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren være vitne mellom oss: Slik som du har sagt, skal vi gjøre.

    11Så gikk Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til sitt overhode og sin anfører. Jefta bar fram alle sine ord for Herren i Mispa.

    12Jefta sendte sendebud til ammonittenes konge og sa: Hva har jeg med deg å gjøre siden du kommer mot meg for å føre krig i mitt land?

    13Ammonittenes konge svarte sendebudene til Jefta: Israel tok mitt land da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Gi det nå tilbake i fred.

    14Jefta sendte igjen sendebud til ammonittenes konge.

    15Han sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.

  • 78%

    1Jefta, gileaditten, var en tapper kriger. Han var sønn av en prostituert kvinne, og Gilead ble far til Jefta.

    2Gileads kone fødte ham sønner. Da sønnene ble voksne, drev de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke få noen arv i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.

  • 77%

    1Mennene i Efraim ble kalt sammen, og de dro nordover. De sa til Jefta: Hvorfor dro du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss, så vi kunne gå med deg? Vi brenner huset ditt ned over hodet på deg!

    2Jefta sa til dem: Jeg og folket mitt lå i hard strid med ammonittene, og jeg ropte på dere, men dere berget meg ikke fra deres hånd.

    3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og gikk mot ammonittene. Herren ga dem i min hånd. Hvorfor er dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?

    4Jefta samlet alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim. Gilead-mennene slo Efraim, for de hadde sagt: Dere gileaditter er jo flyktninger fra Efraim og Manasse.

    5Gilead tok kontroll over vadestedene over Jordan i retning av Efraim. Når Efraims flyktninger sa: La meg få gå over!, spurte Gileads menn ham: Er du en efraimitt? Svarte han: Nei,

    6sa de til ham: Si nå «Sjibbolet». Men han sa «Sibbolet», for han klarte ikke å uttale det riktig. Da grep de ham og drepte ham ved vadestedene over Jordan. Den gangen falt 42 000 fra Efraim.

    7Jefta dømte Israel i seks år. Så døde Jefta gileaditten, og han ble gravlagt i en av Gileads byer.

  • 75%

    28Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham.

    29Da kom Herrens ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, dro videre gjennom Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene.

    30Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: Hvis du sannelig gir ammonittene i min hånd,

    31da skal det som kommer ut gjennom dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil bære det fram som brennoffer.

    32Så dro Jefta over mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren gav dem i hans hånd.

  • 69%

    33Hele Midjan og Amalek og folket fra Østen samlet seg, de gikk over og slo leir i Jisre’el-dalen.

    34Da kom Herrens Ånd over Gideon. Han blåste i hornet, og Abieser ble ropt sammen og fulgte ham.

  • 17Men Sisera flyktet til fots til teltet til Jael, Heber kenittens kone, for det var fred mellom Jabin, kongen i Hasor, og huset til Heber kenitten.

  • 17Ammonittene ble samlet og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.

  • 23Israelittene fra Naftali, Asjer og hele Manasse ble ropt ut, og de forfulgte Midjan.

  • 67%

    34Da Jefta kom hjem til huset sitt i Mispa, se, da kom hans datter ut for å møte ham med trommer og dans. Hun var hans eneste; han hadde verken sønn eller datter foruten henne.

    35Da han fikk se henne, rev han klærne sine og sa: Akk, min datter! Du har brakt meg i kne, du er blitt blant dem som volder meg ulykke. For jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.

  • 4Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mennene som var med ham. De var utmattet, men forfulgte fortsatt.

  • 1Nahasj, ammonitten, dro opp og slo leir mot Jabesj i Gilead. Da sa alle mennene i Jabesj til Nahasj: «Slutt en avtale med oss, så vil vi tjene deg.»

  • 21Jotam flyktet, rømte og dro til Beer; der ble han, av frykt for sin bror Abimelek.

  • 67%

    39Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne i samsvar med løftet han hadde gjort. Hun hadde ikke kjent noen mann. Og det ble en skikk i Israel.

    40År etter år pleide Israels døtre å gå for å minnes Jeftas datter, gileaditten, fire dager i året.

  • 14Så gikk Joab og folket som var med ham, fram mot arameerne til kamp, og de flyktet for ham.

    15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet også de for Abisjai, broren hans, og gikk inn i byen. Og Joab vendte tilbake til Jerusalem.

  • 66%

    8De sa: Hvem av Israels stammer har ikke dratt opp til Herren i Mispa? Og se, ingen mann fra Jabesj i Gilead var kommet til leiren, til forsamlingen.

    9Da holdt de manntall i folket, og se, det var ingen der av innbyggerne i Jabesj i Gilead.

  • 11Gideon dro opp veien forbi teltboerne, øst for Nobah og Jogbehah, og slo til mot leiren, som lå trygg.

  • 15De tok av for å komme inn og overnatte i Gibea. Da han kom, satte han seg på bytorget, men det var ingen som tok dem inn i huset sitt for natten.

  • 11Heber kenitten hadde skilt seg fra kenittene, etterkommere av Hobab, Moses’ svigerfar, og han hadde slått opp teltet sitt ved terebinten i Saannajim, som er ved Kedesj.

  • 1Da sa mennene fra Efraim til ham: Hva er dette du har gjort mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk for å kjempe mot Midjan? Og de gikk hardt i rette med ham.

  • 1I grytiden sto Jerubbaal, det vil si Gideon, opp med hele folket som var med ham. De slo leir ved Harodkilden, og midjanittenes leir lå nord for ham, ved Morehaugen, nede i dalen.