Dommernes bok 11:28
Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham.
Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham.
Men kongen over ammonittene ville ikke høre på de ordene Jefta sendte ham.
Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham.
Men Ammons barns konge hørte ikke på de ordene som Jefta sendte ham.
Men ammonittenes konge ville ikke høre på ordene som Jefta hadde sendt til ham.
Men kongen av ammonittene hørte ikke på Jeftas ord som han hadde sendt til ham.
Men kongen av ammonittene ville ikke lytte til ordene som Jeptah sendte.
Men ammonittenes konge hørte ikke på ordene til Jefta som han sendte til ham.
Men ammonittenes konge hørte ikke på ordene Jefta hadde sendt til ham.
Men kongen av ammonittene hørte ikke på ordene Jefta sendte ham.
Men kongen over ammonittene hørte ikke på de ordene Jefta sendte ham.
Men kongen av ammonittene hørte ikke på ordene Jefta sendte ham.
Men ammonittenes konge brydde seg ikke om ordene Jefta hadde sendt ham.
But the king of the Ammonites would not listen to the message Jephthah sent to him.
Men kongen av ammonittene ville ikke høre på Jeftas ord som han hadde sendt til ham.
Men Ammons Børns Konge hørte ikke Jephthahs Ord, hvilke han sendte til ham.
Howbeit the king of the children of Ammon hearkened not unto the words of Jephthah which he sent him.
Men kongen av Ammon lyttet ikke til ordene Jefta sendte ham.
However, the king of the children of Ammon did not listen to the words of Jephthah which he sent him.
Howbeit the king of the children of Ammon hearkened not unto the words of Jephthah which he sent him.
Men ammonittenes konge hørte ikke på ordene som Jefta sendte ham.
Men ammonittenes konge ville ikke høre på Jeftas ord, som han hadde sendt ham.
Men ammonittenes konge lyttet ikke til ordene Jefta sendte ham.
Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham.
Neuertheles the kynge of the children of Ammon wolde not heare ye wordes of Iephthae, which he sent vnto him.
Howbeit the King of the children of Ammon hearkened not vnto the wordes of Iphtah, which he had sent him.
Howbeit, the king of the children of Ammon hearkened not vnto the wordes of Iephthah, which he sent him.
Howbeit the king of the children of Ammon hearkened not unto the words of Jephthah which he sent him.
However the king of the children of Ammon didn't listen to the words of Jephthah which he sent him.
And the king of the Bene-Ammon hath not hearkened unto the words of Jephthah which he sent unto him,
Howbeit the king of the children of Ammon hearkened not unto the words of Jephthah which he sent him.
Howbeit the king of the children of Ammon hearkened not unto the words of Jephthah which he sent him.
The king of the children of Ammon, however, did not give ear to the words which Jephthah sent to him.
However the king of the children of Ammon didn't listen to the words of Jephthah which he sent him.
But the Ammonite king disregarded the message sent by Jephthah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Gileads kone fødte ham sønner. Da sønnene ble voksne, drev de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke få noen arv i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.
3Jefta flyktet for brødrene sine og slo seg ned i landet Tob. Der samlet det seg noen løse menn om Jefta, og de dro ut sammen med ham.
4Etter en tid kom ammonittene i krig med Israel.
5Da ammonittene gikk til angrep på Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: Kom, bli vår anfører, så kan vi kjempe mot ammonittene.
7Men Jefta sa til de eldste i Gilead: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?
8De eldste i Gilead svarte Jefta: Derfor er vi nå kommet tilbake til deg. Bli med oss og kjemp mot ammonittene; så skal du være vårt overhode over alle som bor i Gilead.
9Jefta sa til de eldste i Gilead: Hvis dere fører meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, da skal jeg være deres overhode.
10De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren være vitne mellom oss: Slik som du har sagt, skal vi gjøre.
11Så gikk Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til sitt overhode og sin anfører. Jefta bar fram alle sine ord for Herren i Mispa.
12Jefta sendte sendebud til ammonittenes konge og sa: Hva har jeg med deg å gjøre siden du kommer mot meg for å føre krig i mitt land?
13Ammonittenes konge svarte sendebudene til Jefta: Israel tok mitt land da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Gi det nå tilbake i fred.
14Jefta sendte igjen sendebud til ammonittenes konge.
15Han sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.
1Mennene i Efraim ble kalt sammen, og de dro nordover. De sa til Jefta: Hvorfor dro du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss, så vi kunne gå med deg? Vi brenner huset ditt ned over hodet på deg!
2Jefta sa til dem: Jeg og folket mitt lå i hard strid med ammonittene, og jeg ropte på dere, men dere berget meg ikke fra deres hånd.
3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og gikk mot ammonittene. Herren ga dem i min hånd. Hvorfor er dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?
4Jefta samlet alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim. Gilead-mennene slo Efraim, for de hadde sagt: Dere gileaditter er jo flyktninger fra Efraim og Manasse.
27Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett når du går til strid mot meg. Herren, dommeren, skal dømme i dag mellom Israel og ammonittene.
29Da kom Herrens ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, dro videre gjennom Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene.
30Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: Hvis du sannelig gir ammonittene i min hånd,
31da skal det som kommer ut gjennom dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil bære det fram som brennoffer.
32Så dro Jefta over mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren gav dem i hans hånd.
33Han slo dem fra Aroer og helt til Minnit, tjue byer, og til Abel-Keramim, med et meget stort nederlag. Slik ble ammonittene kuet under Israel.
11Men Amasja ville ikke høre. Joasj, Israels konge, dro opp, og de møttes ansikt til ansikt – han og Amasja, Judas konge – i Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
18Fordi du ikke lød Herrens røst og ikke fullbyrdet hans brennende vrede mot Amalek, derfor har Herren gjort dette mot deg i dag.
35Da han fikk se henne, rev han klærne sine og sa: Akk, min datter! Du har brakt meg i kne, du er blitt blant dem som volder meg ulykke. For jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.
36Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg slik som det gikk ut av din munn, for Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.
1Nahasj, ammonitten, dro opp og slo leir mot Jabesj i Gilead. Da sa alle mennene i Jabesj til Nahasj: «Slutt en avtale med oss, så vil vi tjene deg.»
10Herren talte til Manasse og til folket hans, men de ville ikke høre.
37Men ammonittenes land kom dere ikke nær: hele området langs Jabbok-dalen, byene i fjellandet og alt det som Herren vår Gud hadde befalt oss å la være.
1Om ammonittene. Så sier Herren: Har Israel ingen sønner, har han ingen arving? Hvorfor har Milkom tatt Gad i eie, og hvorfor bor folket hans i byene der?
9Ammonittene gikk over Jordan for også å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel ble sterkt trengt.
2Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord som profeten Jeremia talte.
19Hvorfor adlød du ikke Herrens røst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som er ondt i Herrens øyne?
13Så sier Herren: For tre misgjerninger hos Ammons sønner, ja for fire, opphever jeg ikke straffen, fordi de rev opp de gravide i Gilead for å utvide sitt grenseland.
7Da kom en Guds mann til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær komme med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med noen av Efraims menn.
17Israel sendte sendebud til kongen i Edom og sa: La meg, jeg ber deg, få gå gjennom landet ditt. Men kongen i Edom ville ikke høre. Også til kongen i Moab sendte de, men han ville ikke. Så ble Israel værende i Kadesj.
17Ammonittene ble samlet og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.
18Da sa folket, lederne i Gilead, til hverandre: Hvem er den mannen som begynner å kjempe mot ammonittene? Han skal være leder for alle som bor i Gilead.
20Men Amasja ville ikke høre; for dette kom fra Gud, for at han skulle gi dem i fiendens hånd, fordi de hadde søkt Edoms guder.
1Deretter kom moabittene og ammonittene, og sammen med dem noen av meunittene, mot Josjafat for å føre krig.
1Etter dette døde Nahasj, kongen over ammonittene, og sønnen hans ble konge etter ham.
45Da kom dere tilbake og gråt for Herren, men Herren hørte ikke på dere og vendte ikke øret til dere.
10Og nå: Se, ammonittene og moabittene og folket fra Se’ir-fjellene, som du ikke lot Israel gå gjennom da de kom fra Egypt, men de gikk utenom dem og gjorde ikke ende på dem,
8Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns spott, hvordan de har hånt mitt folk og gjort seg store mot deres grense.
18Men til Juda-kongen, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
17Da sa Israels konge til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, men bare ondt?
11Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dem som de ikke kan slippe unna. De skal rope til meg, men jeg vil ikke høre dem.