2 Krønikebok 18:17
Da sa Israels konge til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, men bare ondt?
Da sa Israels konge til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, men bare ondt?
Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men bare ondt?
Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, men bare ondt?»
Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg det ikke til deg? Han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt.»
Da sa han: 'Jeg så hele Israel spredd utover fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: De har ingen herre. La dem dra hjem i fred, hver til sitt hus.'
Israels konge sa til Josafat: «Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men ondt?»
Kongen av Israel sa til Jehosjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke ville profetere noe godt for meg, men ondt?»
Israels konge sa til Josjafat: Jeg sa jo at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt.
Israels konge sa til Jehoshafat: 'Sa jeg ikke til deg at han profeterer ikke noe godt om meg, men bare ondt?'
Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han aldri vil profetere noe godt til meg, bare ondt?
Israels konge sa til Jehoshaphat: «Sa jeg deg ikke at han aldri ville forutse noe godt for meg, men kun ondskap?»
Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han aldri vil profetere noe godt til meg, bare ondt?
Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»
The king of Israel said to Jehoshaphat, 'Didn't I tell you that he never prophesies anything good about me, but only bad?'
Israels konge sa til Josjafat: 'Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer godt om meg, bare ondt?'
Da sagde Israels Konge til Josaphat: Haver jeg ikke sagt dig: Han spaaer ikke Godt over mig, men Ondt?
And the king of Israel said to Jehoshaphat, Did I not tell thee that he would not prophesy good unto me, but evil?
Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg deg ikke at han ikke ville profetere godt for meg, men ondt?
And the king of Israel said to Jehoshaphat, Did I not tell you that he would not prophesy good to me, but evil?
And the king of Israel said to Jehoshaphat, Did I not tell thee that he would not prophesy good unto me, but evil?
Israels konge sa til Josafat: Sa jeg deg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men ondt?
Israels konge sa til Jehoshaphat: 'Sa jeg deg ikke at han ikke vil profetere godt om meg, men bare ondt?'
Og Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg deg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men ondt?
Og Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men ondt?
And the king of Israel said to Jehoshaphat, Did I not tell thee that he would not prophesy good concerning me, but evil?
And the king of Israel said to Jehoshaphat, Did I not tell thee that he would not prophesy good unto me, but evil?
The sayde the kynge of Israel vnto Iosaphat: Dyd not I tell the, yt he wolde prophecie me no good, but euell?
And the King of Israel sayde to Iehoshaphat, Did I not tell thee, that he would not prophesie good vnto me, but euill?
And the king of Israel said vnto Iehosaphat: Did I not tel thee, that he would not prophecie good vnto me, but euyll?
And the king of Israel said to Jehoshaphat, Did I not tell thee [that] he would not prophesy good unto me, but evil?
The king of Israel said to Jehoshaphat, Didn't I tell you that he would not prophesy good concerning me, but evil?
And the king of Israel saith unto Jehoshaphat, `Did I not say unto thee, He doth not prophesy concerning me good, but rather of evil?'
And the king of Israel said to Jehoshaphat, Did I not tell thee that he would not prophesy good concerning me, but evil?
And the king of Israel said to Jehoshaphat, Did I not tell thee that he would not prophesy good concerning me, but evil?
And the king of Israel said to Jehoshaphat, Did I not say that he would not be a prophet of good to me, but of evil?
The king of Israel said to Jehoshaphat, "Didn't I tell you that he would not prophesy good concerning me, but evil?"
The king of Israel said to Jehoshaphat,“Didn’t I tell you he does not prophesy prosperity for me, but disaster?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Da sa kongen til ham: Hvor mange ganger må jeg ta deg i ed på at du bare skal si meg sannheten i Herrens navn?
17Han sa: Jeg så hele Israel spredt over fjellene, som sauer uten hyrde. Herren sa: De har ingen herre. La hver og en vende tilbake til sitt hus i fred.
18Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke profeterer godt om meg, bare ondt!
19Da sa Mika: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto omkring ham, på hans høyre og venstre side.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte: Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; jeg vil være med deg i krigen.
4Men Josjafat sa til Israels konge: Søk likevel i dag råd hos Herren.
5Da kalte Israels konge sammen profetene, fire hundre mann, og han sa til dem: Skal vi gå til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De svarte: Dra opp! Gud vil gi det i kongens hånd.
6Men Josjafat sa: Finnes det ikke her ennå en profet for Herren, så vi kan rådspørre ham?
7Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom; men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Det er Mika, Jimlas sønn. Da sa Josjafat: Kongen må ikke si slikt.
8Israels konge ropte på en hoffmann og sa: Skynd deg og hent Mika, Jimlas sønn.
9Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i sine kapper, på treskeplassen ved porten i Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.
4Han sa til Josjafat: Vil du gå med meg til krig mot Ramot i Gilead? Josjafat svarte Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine.
5Josjafat sa også til Israels konge: La oss først søke Herren i dag.
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og spurte dem: Skal jeg dra til Ramot i Gilead for å føre krig, eller la være? De svarte: Dra opp! Herren vil gi det i kongens hånd.
7Men Josjafat sa: Finnes det ikke her ennå en profet for Herren, så vi kan rådspørre gjennom ham?
8Israels konge svarte Josjafat: Det er enda én mann vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla. Josjafat sa: Kongen må ikke si slikt!
9Israels konge ropte på en av hoffmennene og sa: Skynd deg og hent Mika, Jimlas sønn!
10Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, satt på hver sin trone, kledd i sine kapper, på treskeplassen ved porten til Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.
15Kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed på at du ikke sier meg annet enn sannhet i Herrens navn?
16Da sa han: Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten hyrde. Herren sa: De har ikke noen herre. La hver og en vende tilbake til sitt hus i fred.
18Mika sa: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og ved hans venstre.
19Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab, Israels konge, til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, og den andre sa slik.
10Da sa Israels konge: «Å, ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
11Men Josjafat sa: «Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan søke Herren gjennom ham?» Da svarte en av Israels konges tjenere: «Her er Elisja, Sjafats sønn, han som helte vann over hendene til Elia.»
12Josjafat sa: «Hos ham er Herrens ord.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
14Da sa Elisja: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står til tjeneste for: Om det ikke var for Josjafat, kongen i Juda, ville jeg verken bry meg om deg eller se på deg.»
2Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Josjafat: Skal du hjelpe den ugudelige, og elsker du dem som hater Herren? På grunn av dette er det vrede over deg fra Herren.
13Se, en profet kom fram til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.»
30Kongen av Aram hadde gitt denne ordren til vognstyrkens høvedsmenn: Dere skal ikke kjempe mot verken liten eller stor, bare mot Israels konge alene.
18Men til Juda-kongen, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
32Da vognførerne fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De vendte seg mot ham for å kjempe, men Josjafat ropte.
7Da kom en Guds mann til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær komme med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med noen av Efraims menn.
16Mens han talte til ham, sa kongen: Har vi gjort deg til kongens rådgiver? Hold opp! Vil du bli slått i hjel? Da holdt profeten opp og sa: Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mitt råd.
16Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og over dets innbyggere, alle ordene i boken som Juda-kongen har lest,
27Da sa Mika: Kommer du virkelig tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Hør dette, alle folk!
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
32Da vognstyrkens høvedsmenn så at han ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
7Da kalte Israels konge til seg alle landets eldste og sa: «Se nå og merk dere at han er ute etter ondt! Han har jo sendt bud til meg om mine koner og mine sønner og mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham det ikke.»
9Så sa han til Ben-Hadads sendebud: «Si til min herre kongen: Alt det du første gang sendte til din tjener, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre.» Sendebudene gikk og ga ham svar.
12Da sa de: Det er ikke sant! Fortell oss det! Han sa: Slik og slik sa han til meg: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ord du har hørt:
10Israels konge sendte da folk til stedet som Guds mann hadde sagt fra om og advart ham om. Og han holdt seg på vakt der, ikke bare én gang og ikke bare to.
11Da ble Arams konge svært urolig for dette. Han kalte til seg tjenerne sine og sa: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
12En av tjenerne hans sa: Nei, herre konge! Det er Elisa, profeten i Israel, som forteller Israels konge de ordene du taler i soverommet ditt.
28Mika sa: Kommer du virkelig tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Hør dette, alle folk!
29Så dro Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, opp til Ramot i Gilead.
10Men gjør det det som er ondt i mine øyne og ikke vil høre på min røst, vil jeg angre det gode som jeg sa at jeg ville gjøre mot det.
9Da sa han: Hva har jeg gjort siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd for å drepe meg?
22Og nå: Se, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på disse profetene dine, og Herren har talt ulykke over deg.