1 Kongebok 18:9
Da sa han: Hva har jeg gjort siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd for å drepe meg?
Da sa han: Hva har jeg gjort siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd for å drepe meg?
Han sa: Hva har jeg gjort, siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd, så han dreper meg?
Han sa: Hva har jeg syndet, siden du vil overgi din tjener i Akabs hånd, så han dreper meg?
Han sa: Hva har jeg syndet, siden du vil overgi din tjener i Akabs hand for a drepe meg?
Men Obadja sa: 'Hva har jeg gjort, at du overgir din tjener i Akabs hånd for å drepe meg?'
Og han sa: Hva har jeg syndet, at du vil overgi din tjener i Akabs hånd for å bli drept?
Hva har jeg gjort galt, at du vil overlate din tjener til Ahab, så han kan drepe meg?
Obadja svarte: Hva har jeg gjort galt, siden du vil gi din tjener i Akabs hender så han skal drepe meg?
Men han sa: Hva har jeg gjort galt, at du gir din tjener i Akabs hånd for å drepe meg?
Og han sa: Hva har jeg gjort galt, at du vil overgi din tjener til Akabs hånd for å drepe meg?
Obadja spurte: Hva har jeg gjort for at du skulle overgi din tjener i Ahab sin hånd for å drepe meg?
Og han sa: Hva har jeg gjort galt, at du vil overgi din tjener til Akabs hånd for å drepe meg?
Men Obadja sa: 'Hva har jeg syndet, siden du vil gi din tjener i Akabs hånd for å bli drept?'
But Obadiah said, "What have I done wrong that you are handing your servant over to Ahab to be killed?"
Da sa Obadja: «Hva har jeg syndet siden du legger din tjener i Akabs hånd, så han skal drepe meg?»
Og han sagde: Hvad har jeg syndet, at du vil give din Tjener i Achabs Hænder, at han skal dræbe mig?
And he said, What have I sinned, that thou wouldest deliver thy servant into the hand of Ahab, to slay me?
Men Obadja sa: Hva har jeg syndet, at du vil overlevere din tjener i Akabs hånd så han dreper meg?
And he said, What have I sinned, that you would deliver your servant into the hand of Ahab, to slay me?
And he said, What have I sinned, that thou wouldest deliver thy servant into the hand of Ahab, to slay me?
Han sa: Hva har jeg syndet, siden du vil overgi din tjener i Akabs hånd, for at han skal drepe meg?
Og han sa: 'Hva har jeg gjort galt, siden du gir din tjener i hendene på Akab for å drepe meg?
Obadja sa: Hva har jeg syndet siden du overgir din tjener i Akabs hånd, for at han skal drepe meg?
Da sa han: Hva har jeg syndet med, siden du vil gi din tjener i Akabs hånd, så han dreper meg?
But he sayde: What haue I offended, that thou wilt delyuer thy seruaunt in to the handes of Achab, that he maye slaye me?
And he said, What haue I sinned, that thou wouldest deliuer thy seruant into the hande of Ahab, to slay me?
He saide: What haue I sinned, that thou wouldest delyuer thy seruaunt into the hande of Ahab, to slay me?
And he said, What have I sinned, that thou wouldest deliver thy servant into the hand of Ahab, to slay me?
He said, Wherein have I sinned, that you would deliver your servant into the hand of Ahab, to kill me?
And he saith, `What have I sinned, that thou art giving thy servant into the hand of Ahab -- to put me to death?
And he said, Wherein have I sinned, that thou wouldest deliver thy servant into the hand of Ahab, to slay me?
And he said, Wherein have I sinned, that thou wouldest deliver thy servant into the hand of Ahab, to slay me?
And he said, What sin have I done, that you would give up your servant into the hand of Ahab, and be the cause of my death?
He said, "Wherein have I sinned, that you would deliver your servant into the hand of Ahab, to kill me?
Obadiah said,“What sin have I committed that you are ready to hand your servant over to Ahab for execution?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Så sant Herren, din Gud, lever: Det er ikke noe folk og ikke noe rike som min herre ikke har sendt for å lete etter deg. Og når de sa: «Han er ikke her», lot han både rike og folk sverge på at de ikke kunne finne deg.
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!
12Men når jeg går bort fra deg, kan Herrens ånd føre deg til et sted jeg ikke vet om. Når jeg kommer og melder det til Ahab og han ikke finner deg, kommer han til å drepe meg. Og din tjener har fryktet Herren fra sin ungdom av.
13Er det ikke fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti mann i hver hule, og jeg forsørget dem med brød og vann.
14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her! Da dreper han meg.
18'Reis deg, gå ned og møt Akab, Israels konge, som er i Samaria. Se, han er i Nabots vingård; der har han gått ned for å ta den i eie.'
19'Du skal si til ham: Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt i eie? Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket opp Nabots blod, skal hundene slikke opp ditt blod, ja, også ditt.'
20Akab sa til Elia: 'Har du funnet meg, min fiende?' Han svarte: 'Jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne.'
18Han sa: Hvorfor jager min herre etter sin tjener? Hva har jeg gjort, og hvilket ondt er det i min hånd?
19Hør nå, min herre konge, din tjeners ord! Hvis det er Herren som har egget deg mot meg, så la ham ta imot et offer; men er det mennesker, så er de forbannet for Herrens ansikt. For i dag har de drevet meg bort, så jeg ikke lenger får ha del i Herrens arv, og de sier: Gå og tjen andre guder!
18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min skyld og for å ta livet av sønnen min?
8Han svarte: Det er meg. Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
16Da gikk Obadja Ahab i møte og fortalte det, og Ahab gikk Elia i møte.
17Da Ahab fikk se Elia, sa han til ham: Er det du, du som fører ulykke over Israel?
18Han svarte: Det er ikke jeg som fører ulykke over Israel, men du og din fars hus, fordi dere har forlatt Herrens bud og fulgt Baalene.
9Om morgenen gikk han ut, stilte seg fram og sa til hele folket: Dere er uskyldige. Se, jeg sammensverget meg mot min herre og drepte ham. Men hvem slo i hjel alle disse?
8Han sa til meg: Hvem er du? Jeg svarte ham: Jeg er en amalekitt.
9Da sa han: Still deg over meg og drep meg, for dødsangsten har grepet meg, selv om livet ennå er i meg.
8«Vis da din tjener trofast godhet, for du har ført din tjener inn i Herrens pakt med deg. Men hvis det er skyld hos meg, så drep meg du; hvorfor skulle du føre meg til din far?»
9Der kom han inn i en hule og overnattet. Da kom Herrens ord til ham, og det lød: 'Hva gjør du her, Elia?'
10Han svarte: 'Jeg har vært brennende nidkjær for Herren, Allhærs Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er igjen, og de står meg etter livet for å ta det.'
13Se, en profet kom fram til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.»
42Han sa til ham: «Så sier Herren: Fordi du lot slippe fri den mannen som jeg hadde viet til bann, skal ditt liv være i stedet for hans liv, og ditt folk i stedet for hans folk.»
1David flyktet fra Najot i Rama. Han kom og sa til Jonatan: «Hva har jeg gjort? Hva er min skyld og min synd mot din far, siden han er ute etter livet mitt?»
13Kongen sendte igjen en tredje offiser med femti mann. Den tredje offiseren gikk opp, kom og falt på kne for Elia. Han ba ham inntrengende og sa til ham: Guds mann, la nå mitt liv og livet til disse dine tjenere, de femti, være dyrebart i dine øyne.
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Skal jeg slå dem i hjel, far? Skal jeg slå dem i hjel?
28Da kom Herrens ord til Elia tisjbitt:
29'Har du sett hvordan Akab har ydmyket seg for meg? Fordi han har ydmyket seg for meg, vil jeg ikke føre ulykken i hans dager; i hans sønns dager vil jeg føre ulykken over hans hus.'
36Ved tiden da grødeofferet bæres fram, trådte profeten Elia fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at det er etter ditt ord jeg har gjort alt dette.
30Saul sa: Jeg har syndet. Men vis meg nå ære, jeg ber, i de eldste i mitt folks og Israels påsyn. Kom tilbake med meg, så vil jeg tilbe Herren din Gud.
14Han svarte: 'Jeg har vært brennende nidkjær for Herren, Allhærs Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er igjen, og de står meg etter livet for å ta det.'
27Han svarte: «Min herre konge, tjeneren min har bedratt meg. For din tjener sa: ‘La meg sale eselet, så vil jeg ri på det og dra med kongen,’ for din tjener er lam.
18Men må Herren tilgi din tjener i denne saken: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmons hus, da må Herren tilgi din tjener i denne saken når jeg bøyer meg i Rimmons hus.
7Du skal slå ned din herre Ahabs hus. Jeg vil hevne blodet av mine tjenere, profetene, og blodet av alle Herrens tjenere, på Jesabel.
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Så reiste han seg og gikk ned med ham til kongen.
9Han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud, han som dere sendte meg til for å legge fram deres bønn for ham:
1Akab fortalte Jesabel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.
2Da sendte Jesabel en budbærer til Elia og sa: 'Så skal gudene gjøre med meg, og enda mer, om jeg ikke i morgen på denne tiden gjør ditt liv som livet til en av dem.'
3Da ble han redd; han brøt opp og flyktet for å berge livet. Han kom til Beersjeba i Juda og lot tjeneren sin bli igjen der.
39Da kongen gikk forbi, ropte han til kongen og sa: «Din tjener dro ut midt i striden, og se, da kom en mann bort og førte en annen mann til meg og sa: Pass på denne mannen! Hvis han blir borte, skal ditt liv stå i stedet for hans, ellers skal du veie ut en talent sølv.»
40Men mens din tjener holdt på her og der, var han borte. Da sa Israels konge til ham: «Slik er din dom; du har selv avsagt den.»
3'Herre, dine profeter har de drept, og dine altere har de revet ned; jeg er alene tilbake, og de står meg etter livet.'
15«Og nå er det at jeg har kommet for å tale dette ordet til min herre kongen, for folket skremte meg. Din tjenestekvinne sa: La meg få tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre tjenestekvinnens bønn.»
16«For kongen vil høre og berge sin tjenestekvinne fra hånden til den mannen som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arv.»
20Så ropte han til Herren og sa: Herre, min Gud, vil du også ramme denne enken som jeg bor hos, ved å la sønnen hennes dø?
3Ahab kalte til seg Obadja, som var palassforvalter. Obadja fryktet Herren høyt.
9Så sa han til Ben-Hadads sendebud: «Si til min herre kongen: Alt det du første gang sendte til din tjener, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre.» Sendebudene gikk og ga ham svar.
9Han sendte til ham en offiser med femti mann. Offiseren gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av fjellet. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned!
11Da ble Arams konge svært urolig for dette. Han kalte til seg tjenerne sine og sa: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
13Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»