Men må Herren tilgi din tjener i denne saken: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmons hus, da må Herren tilgi din tjener i denne saken når jeg bøyer meg i Rimmons hus.
Bare i denne saken må Herren tilgi din tjener: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmons hus – når jeg bøyer meg i Rimmons hus, da må Herren tilgi din tjener i denne saken.
Men i denne saken må Herren tilgi din tjener: Når min herre går inn i Rimmons hus for å bøye seg der, og han støtter seg på min arm, og jeg bøyer meg i Rimmons hus – når jeg bøyer meg i Rimmons hus, må Herren tilgi din tjener i denne saken."
Men i denne saken, måtte HERREN tilgi din tjener: Når min herre går inn i Rimmons tempel for å tilbe der og støtter seg på min arm, og jeg bøyer meg i Rimmons tempel -- når jeg bøyer meg i Rimmons tempel, måtte HERREN tilgi din tjener i denne saken.
Men må Herren tilgi din tjener i denne ene saken: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg ned i Rimmons hus – må Herren tilgi din tjener når jeg bøyer meg der.»
Men må Herren tilgi din tjener i dette ene: når min herre går inn i Rimmon-tempelet for å tilbe der, og han lener seg på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmon-tempelet – må Herren tilgi din tjener i dette."
Når min herre går inn i huset til Rimmon for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg i huset til Rimmon: når jeg bøyer meg der, må Herren tilgi din tjener i denne saken.»
Men må Herren tilgi din tjener i én ting: Når min herre går inn i Rimmons tempel for å tilbe og lener seg på min hånd, og jeg bøyer meg der også. Må Herren tilgi din tjener i dette."
Men måtte Herren tilgi din tjener i denne ene tingen: Når min herre går inn i Rimmons tempel for å tilbe, og han lener seg på min hånd, og jeg også må bøye meg der i Rimmons tempel, må Herren tilgi din tjener i denne ene tingen."
Tilgi Herren din tjener denne ene tingen: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmons hus, når jeg bøyer meg der, må Herren tilgi meg denne ene tingen.
La Herren tilgi din tjener for dette, at når min herre drar til Rimmons hus for å tilbe der, hviler på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmons hus, så vil Herren ha nåde med din tjener for dette.
Tilgi Herren din tjener denne ene tingen: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmons hus, når jeg bøyer meg der, må Herren tilgi meg denne ene tingen.
Men én ting må Herren tilgi din tjener: Når min herre drar inn i Rimmons tempel for å tilbe der og støtter seg på min arm, og jeg også bøyer meg ned i Rimmons tempel, måtte Herren tilgi din tjener for dette.
But may the LORD forgive your servant in this one matter: When my master enters the temple of Rimmon to bow down, and he is leaning on my arm and I bow there also—when I bow down in the temple of Rimmon, may the LORD forgive your servant for this.'
Men må Herren tilgi din tjener denne ene tingen: Når min herre går inn i Rimmons tempel for å tilbe der og støtter seg på min hånd, og jeg også må tilbe der, må Herren tilgi din tjener for dette.'
(Anlangende) denne Sag, da ville Herren forlade din Tjener det, naar min Herre gaaer ind i Rimmons Huus at tilbede der, og han hælder sig til min Haand, og jeg nedbøier mig i Rimmons Huus; naar jeg (saa) nedbøier mig i Rimmons Huus, da ville Herren forlade din Tjener (det, som skeet er) i denne Sag.
In this thing the LORD pardon thy servant, that when my master goeth into the house of Rimmon to worship there, and he leaneth on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon: when I bow down myself in the house of Rimmon, the LORD pardon thy servant in this thing.
Men må Herren tilgi din tjener for dette: når min herre går inn i Rimmons tempel for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg kneiser meg i Rimmons tempel - må Herren tilgi din tjener for dette."
In this thing may the LORD pardon your servant, when my master goes into the house of Rimmon to worship there, and he leans on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon: when I bow down in the house of Rimmon, may the LORD pardon your servant in this thing.
In this thing the LORD pardon thy servant, that when my master goeth into the house of Rimmon to worship there, and he leaneth on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon: when I bow down myself in the house of Rimmon, the LORD pardon thy servant in this thing.
I denne saken må Herren tilgi din tjener: Når min herre går inn i Rimmon-tempelet for å tilbe der og lener seg på min hånd, og jeg bøyer meg ned i Rimmon-tempelet, må Herren tilgi din tjener i denne saken.»
Men må Herren tilgi din tjener denne ene tingen: Når min herre går inn i Rimmonshuset for å bøye seg der, og han støtter seg til min hånd, så bøyer jeg meg også i Rimmonshuset, må Herren tilgi din tjener denne ene tingen.'
Men i én ting vil Herren måtte tilgi din tjener: Når min herre går inn for å tilbe i Rimmons hus, støttet på min arm, og jeg også må bøye meg der, må Herren tilgi din tjener denne ene gangen i Rimmons hus.
Men må Herren nå tilgi din tjener for én ting: Når min herre går inn i Rimmon-huset for å tilbe der, støttet til min arm, og jeg bøyer meg i Rimmon-huset, må Herren tilgi din tjener for dette.
In this thing Jehovah pardon thy servant: when my master goeth into the house of Rimmon to worship there, and he leaneth on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon, when I bow myself in the house of Rimmon, Jehovah pardon thy servant in this thing.
In this thing the LORD pardon thy servant, that when my master goeth into the house of Rimmon to worship there, and he leaneth on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon: when I bow down myself in the house of Rimmon, the LORD pardon thy servant in this thing.
That the LORDE maye be gracious vnto thy seruaunt, yf I worshippe in the house of Rimmon, wha my lorde goeth there in to ye house to worshippe, & leaneth vpon my hande.
Herein the Lorde bee mercifull vnto thy seruant, that when my master goeth into the house of Rimmon, to worship there, and leaneth on mine hand, and I bowe my selfe in the house of Rimmon: when I doe bowe downe, I say, in the house of Rimmon, the Lord be mercifull vnto thy seruant in this point.
But herein the Lorde be mercyfull to thy seruaunt, that when my maister goeth into the house of Rimmon for to worship there, and leaneth on my hand, and I bowe my selfe in the house of Rimmon: when I do bowe downe I say in the house of Rimmon, the Lorde be mercyfull vnto thy seruaunt because of this thing.
In this thing the LORD pardon thy servant, [that] when my master goeth into the house of Rimmon to worship there, and he leaneth on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon: when I bow down myself in the house of Rimmon, the LORD pardon thy servant in this thing.
In this thing Yahweh pardon your servant: when my master goes into the house of Rimmon to worship there, and he leans on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon, when I bow myself in the house of Rimmon, Yahweh pardon your servant in this thing.
For this thing Jehovah be propitious to thy servant, in the coming in of my lord into the house of Rimmon to bow himself there, and he was supported by my hand, and I bowed myself `in' the house of Rimmon; for my bowing myself in the house of Rimmon Jehovah be propitious, I pray thee, to thy servant in this thing.'
In this thing Jehovah pardon thy servant: when my master goeth into the house of Rimmon to worship there, and he leaneth on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon, when I bow myself in the house of Rimmon, Jehovah pardon thy servant in this thing.
In this thing Jehovah pardon thy servant: when my master goeth into the house of Rimmon to worship there, and he leaneth on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon, when I bow myself in the house of Rimmon, Jehovah pardon thy servant in this thing.
But may your servant have the Lord's forgiveness for this one thing: when my master goes into the house of Rimmon for worship there, supported on my arm, and my head is bent in the house of Rimmon; when his head is bent in the house of Rimmon, may your servant have the Lord's forgiveness for this thing.
In this thing may Yahweh pardon your servan: when my master goes into the house of Rimmon to worship there, and he leans on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon. When I bow myself in the house of Rimmon, may Yahweh pardon your servant in this thing."
May the LORD forgive your servant for this one thing: When my master enters the temple of Rimmon to worship, and he leans on my arm and I bow down in the temple of Rimmon, may the LORD forgive your servant for this.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Så kom Na'aman med hestene og vognen sin og stanset ved døren til Elisas hus.
10Elisa sendte en budbærer ut til ham og sa: Gå og vask deg sju ganger i Jordan! Da skal huden din bli frisk igjen, og du skal bli ren.
11Men Na'aman ble vred og dro bort. Han sa: Se, jeg hadde sagt til meg selv: Han kommer nok ut, stiller seg fram og påkaller Herrens, sin Guds, navn, fører hånden sin over det syke stedet og tar bort spedalskheten.
12Er ikke Abana og Parpar, Damaskus' elver, bedre enn alt vannet i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så vendte han seg om og dro bort i raseri.
13Da gikk tjenerne hans fram, talte til ham og sa: Min far, hvis profeten hadde sagt at du skulle gjøre noe stort, ville du vel ha gjort det. Hvor mye mer når han sier til deg: Vask deg og bli ren!
14Så gikk han ned og dyppet seg i Jordan sju ganger etter ordet fra Guds mann, og huden hans ble som huden til en liten gutt, og han ble ren.
15Han kom tilbake til Guds mann med hele følget sitt, gikk inn, sto framfor ham og sa: Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden uten i Israel. Ta nå imot en gave av din tjener.
16Men han sa: Så sant Herren lever, som jeg står for hans ansikt, jeg vil ikke ta imot. Han presset ham til å ta imot, men han nektet.
17Da sa Na'aman: Hvis ikke, så la din tjener få så mye jord som to muldyr kan bære. For din tjener vil ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder, men bare til Herren.
19Han sa til ham: Gå i fred. Så gikk han fra ham et godt stykke på veien.
20Gehasi, Elisas tjener, sa: Se, min herre har spart denne arameeren Na'aman ved ikke å ta imot det han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta imot noe fra ham.
21Så løp Gehasi etter Na'aman. Da Na'aman så at han kom løpende etter seg, steg han ned fra vognen for å møte ham og sa: Står alt vel til?
1Na'aman, hærføreren for kongen av Aram, var en stor mann i sin herres øyne og høyt ansett, for ved ham hadde Herren gitt seier til Aram. Mannen var en tapper kriger, men han var spedalsk.
2Arameiske streifstyrker hadde dratt ut og tatt til fange en ung jente fra Israels land. Hun kom i tjeneste hos Na'amans kone.
3Hun sa til sin frue: Om bare min herre kom til profeten i Samaria! Da ville han helbrede ham for hans spedalskhet.
4Na'aman gikk og fortalte det til sin herre: Slik og slik har den unge jenta fra Israels land sagt.
5Kongen av Aram sa: Dra av sted, så skal jeg sende et brev til Israels konge. Han drog av sted og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen sekel gull og ti klesskift.
6Han brakte brevet til Israels konge. Det lød: Nå, når dette brevet kommer til deg, se, da har jeg sendt min tjener Na'aman til deg, og du skal helbrede ham for hans spedalskhet.
7Da Israels konge hadde lest brevet, rev han klærne sine og sa: Er jeg Gud, så jeg kan ta liv og gi liv? Likevel sender han til meg og sier at jeg skal helbrede en mann for hans spedalskhet! Forstå og se at han bare søker et påskudd mot meg.
27Og nå: Denne gaven som din tjenestekvinne har brakt min herre, må gis til de unge mennene som følger min herre.
28Tilgi, jeg ber, din tjenestekvinnes overtredelse! For Herren skal sannelig bygge min herre et varig hus. Min herre fører Herrens kriger, og det skal ikke finnes noe ondt hos deg alle dine dager.
9Da sa han: Hva har jeg gjort siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd for å drepe meg?
23Na'aman sa: Vær så snill, ta to talenter! Han bad og tryglet ham, og han bandt to talenter sølv i to punger, sammen med to klesskift, og gav det til to av sine tjenere. De bar det foran ham.
24Da han kom opp på høyden, tok han det fra dem, bar det inn i huset og satte det på plass. Så lot han mennene gå, og de dro.
25Han gikk inn og sto for sin herre. Elisa sa til ham: Hvor har du vært, Gehasi? Han svarte: Din tjener har ikke gått noen steder.
26Men han sa til ham: Gikk ikke mitt hjerte med deg da mannen vendte seg fra vognen sin for å møte deg? Er dette tiden for å ta imot sølv og å ta imot klær, olivenlunder og vingårder, sauer og storfe, tjenere og tjenestekvinner?
27Na'amans spedalskhet skal hefte ved deg og ved dine etterkommere for alltid. Og han gikk ut fra ham spedalsk, hvit som snø.
19Overfarten ble satt i gang for å føre kongehuset over og gjøre det som var godt i hans øyne. Sjimi, Geras sønn, kastet seg ned for kongen idet han gikk over Jordan.
20Han sa til kongen: «Min herre, tilregn ikke din tjener skyld, og husk ikke det din tjener gjorde galt den dagen da min herre kongen gikk ut fra Jerusalem. La ikke kongen ta det til hjertet.
9Så sa han til Ben-Hadads sendebud: «Si til min herre kongen: Alt det du første gang sendte til din tjener, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre.» Sendebudene gikk og ga ham svar.
31Da sa tjenerne hans til ham: «Vi har hørt at kongene i Israels hus er nådige konger. La oss binde sekkestrie om hoftene og tau rundt hodet og gå ut til Israels konge. Kanskje vil han spare ditt liv.»
25Men nå, tilgi, jeg ber, min synd. Kom tilbake med meg, så vil jeg tilbe Herren.
6Da tok kongen til orde og sa til Guds mann: Vær så snill og be Herren din Gud om nåde og gå i forbønn for meg, så hånden min blir ført tilbake. Guds mann ba Herren, og kongens hånd kom tilbake til ham og ble som før.
19Hør nå, min herre konge, din tjeners ord! Hvis det er Herren som har egget deg mot meg, så la ham ta imot et offer; men er det mennesker, så er de forbannet for Herrens ansikt. For i dag har de drevet meg bort, så jeg ikke lenger får ha del i Herrens arv, og de sier: Gå og tjen andre guder!
15«Og nå er det at jeg har kommet for å tale dette ordet til min herre kongen, for folket skremte meg. Din tjenestekvinne sa: La meg få tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre tjenestekvinnens bønn.»
16«For kongen vil høre og berge sin tjenestekvinne fra hånden til den mannen som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arv.»
31Han sa: Må Gud gjøre så mot meg og enda mer, om Elisas, Sjafats sønns, hode blir sittende på ham i dag!
31skal dette ikke bli deg til anstøt eller samvittighetsnag for min herre: at du utøste uskyldig blod og tok saken i egne hender. Og når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.
36Jeg er åtti år i dag. Kan jeg lenger skjelne mellom godt og ondt? Smaker din tjener det han spiser og det han drikker? Hører jeg ennå sangere og sangerinner? Hvorfor skulle din tjener være en byrde for min herre kongen?
12En av tjenerne hans sa: Nei, herre konge! Det er Elisa, profeten i Israel, som forteller Israels konge de ordene du taler i soverommet ditt.
8«For din tjener avla et løfte da jeg bodde i Gesjur i Aram og sa: Dersom Herren lar meg komme tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene Herren.»
6La ditt øre være lydhørt og dine øyne åpne, så du hører din tjeners bønn, som jeg nå ber for ditt ansikt dag og natt for dine tjenere, Israels barn, mens jeg bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg. Både jeg og min fars hus har syndet.
14Så gikk han fra Elisa og kom til sin herre. Han spurte ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa til meg: Du skal bli frisk.
27da hør i himmelen og tilgi dine tjeneres og ditt folk Israels synd! Lær dem den gode veien de skal gå, og la regn falle over landet ditt, det landet du gav ditt folk til arv.
24Så kastet hun seg ned ved føttene hans og sa: Skylden er min, herre. La din tjenestekvinne få tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.
20Herren sa: Jeg tilgir, som du har sagt.
27Han svarte: «Min herre konge, tjeneren min har bedratt meg. For din tjener sa: ‘La meg sale eselet, så vil jeg ri på det og dra med kongen,’ for din tjener er lam.
30Saul sa: Jeg har syndet. Men vis meg nå ære, jeg ber, i de eldste i mitt folks og Israels påsyn. Kom tilbake med meg, så vil jeg tilbe Herren din Gud.
13Han sa til ham: «Si til henne: Se, du har gjort deg stor møye for vår skyld med all denne omsorgen. Hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale for deg til kongen eller til hærføreren?» Hun svarte: «Jeg bor blant mitt eget folk.»
11Å, Herre, la ditt øre være lydhørt for din tjeners bønn og for dine tjeneres bønn, de som gjerne frykter ditt navn. La det lykkes for din tjener i dag, og la ham finne barmhjertighet hos denne mannen. Jeg var nemlig kongens munnskjenk.