2 Kongebok 5:1
Na'aman, hærføreren for kongen av Aram, var en stor mann i sin herres øyne og høyt ansett, for ved ham hadde Herren gitt seier til Aram. Mannen var en tapper kriger, men han var spedalsk.
Na'aman, hærføreren for kongen av Aram, var en stor mann i sin herres øyne og høyt ansett, for ved ham hadde Herren gitt seier til Aram. Mannen var en tapper kriger, men han var spedalsk.
Na’aman, hærføreren til kongen i Aram, var høyt aktet av sin herre og ansett, for ved ham hadde Herren gitt Aram seier. Han var en tapper kriger, men han var spedalsk.
Na’aman, hærføreren til kongen i Aram, var en stor mann i sin herres øyne og høyt aktet; for gjennom ham hadde Herren gitt Aram seier. Mannen var en tapper kriger, men han led av en hudsykdom.
Na'aman, hærføreren for kongen av Aram, var en stor mann hos sin herre og høyt aktet, for gjennom ham hadde HERREN gitt Aram seier. Han var en mektig krigsmann, men han var spedalsk.
Na'aman, hærføreren til kongen av Aram, var en stor mann i sin herres øyne og høyt respektert, for ved ham hadde Herren gitt Aram seier. Men han var rammet av spedalskhet.
Naaman, hærføreren til kongen av Syria, var en stor mann for sin herre og høyt aktet, for gjennom ham hadde Herren gitt seier til Syria. Han var også en sterk kriger, men han var spedalsk.
Naaman, kapteinen for hæren til kongen av Syria, var en stor mann i sin herres øyne og ble æret, fordi Herren gjennom ham hadde gitt befrielse til Syria; han var også en mektig kriger, men han var en spedalsk.
Naaman, kommandøren for hæren til kongen av Syria, var en mektig mann som hadde stor anseelse hos sin herre. Herren ga nemlig Syria seier gjennom ham, men mannen var spedalsk.
Naaman, øverstkommanderende over Arams hær, var en stor mann hos sin herre og høyt ansett, for gjennom ham hadde Herren gitt seirer til Aram. Men denne mannen, en dyktig kriger, var spedalsk.
Nå var Naaman, hærføreren til kongen av Syria, en stor mann hos sin herre og høyt æret, fordi Herren hadde gitt seier til Syria ved ham. Han var også en mektig kriger, men han led av spedalskhet.
Nå var Naaman, lederen for kongen av Syriens hær, en stor mann i sin herres øyne og ærverdig, fordi Herren hadde gitt frelse til Syria gjennom ham; han var også en tapper kriger, men han led av spedalskhet.
Nå var Naaman, hærføreren til kongen av Syria, en stor mann hos sin herre og høyt æret, fordi Herren hadde gitt seier til Syria ved ham. Han var også en mektig kriger, men han led av spedalskhet.
Naaman, øverstkommanderende for hæren til kongen av Aram, var en stor mann for sin herre og høyt ansett, for ved ham hadde Herren gitt seier til Aram. Mannen var en mektig kriger, men han hadde spedalskhet.
Naaman, the commander of the army of the king of Aram, was a great man in his master's sight and highly regarded, because through him the Lord had given victory to Aram. He was a valiant warrior, but he had leprosy.
Naaman, hærføreren for kongen av Aram, var en stor mann for sin herre og høyt respektert, fordi Herren hadde gitt seier til Aram gjennom ham. Men denne mannen var en tapper kriger som led av spedalskhet.
Og Naaman, Kongen af Syriens Stridshøvedsmand, var en mægtig Mand for sin Herres Ansigt og høit anseet, thi Herren gav Syrien Frelsning ved ham; og den Mand, han var vældig til Strid, (men) spedalsk.
Now Naaman, captain of the host of the king of Syria, was a great man with his master, and honourable, because by him the LORD had given deliverance unto Syria: he was also a mighty man in valour, but he was a leper.
Naaman, hærføreren til kongen av Syria, var en stor mann for sin herre, og aktet høyt fordi Herren hadde gitt seier til Syria gjennom ham. Han var også en mektig kriger, men han hadde spedalskhet.
Now Naaman, captain of the army of the king of Syria, was a great man with his master, and honorable, because by him the LORD had given victory to Syria: he was also a mighty man of valor, but he was a leper.
Now Naaman, captain of the host of the king of Syria, was a great man with his master, and honourable, because by him the LORD had given deliverance unto Syria: he was also a mighty man in valour, but he was a leper.
Naaman, hærføreren til kongen av Syria, var en stor mann hos sin herre, høyt aktet, for ved ham hadde Herren gitt seier til Syria; men han var spedalsk.
Naaman, leder for kongen av Arams hær, var en stor mann for sin herre og høyt ansett, for ved ham hadde Herren gitt frelse til Aram. mannen var en dyktig kriger, men spedalsk.
Naaman, en stor mann og hærfører for kongen av Syria, var høyt ansett hos sin herre og ansett som ærefull. For gjennom ham hadde Herren gitt seier til Syria. Men han var spedalsk.
Nå var Na’aman, hærføreren til kongen av Aram, en høyaktet mann hos sin herre, og svært respektert, for ved ham hadde Herren gitt seier til Aram. Men han var spedalsk.
Naaman the chefe captayne of the kynge of Syria, was an excellet ma in the sighte of his lorde, and moch set by (for thorow him the LORDE gaue health vnto Syria) and he was a mightie man, but a leper.
Now was there one Naaman captaine of the hoste of the King of Aram, a great man, and honourable in the sight of his lorde, because that by him the Lorde had deliuered the Aramites. He also was a mightie man and valiant, but a leper.
Naaman captayne of the hoast of the king of Syria, was a great man, and honorable in the sight of his maister, because that by him the Lorde had geuen health vnto Syria: He was also a mightie man, & expert in warre but he was a leaper.
¶ Now Naaman, captain of the host of the king of Syria, was a great man with his master, and honourable, because by him the LORD had given deliverance unto Syria: he was also a mighty man in valour, [but he was] a leper.
Now Naaman, captain of the host of the king of Syria, was a great man with his master, and honorable, because by him Yahweh had given victory to Syria: he was also a mighty man of valor, [but he was] a leper.
And Naaman, head of the host of the king of Aram, was a great man before his lord, and accepted of face, for by him had Jehovah given salvation to Aram, and the man was mighty in valour -- leprous.
Now Naaman, captain of the host of the king of Syria, was a great man with his master, and honorable, because by him Jehovah had given victory unto Syria: he was also a mighty man of valor, `but he was' a leper.
Now Naaman, captain of the host of the king of Syria, was a great man with his master, and honorable, because by him Jehovah had given victory unto Syria: he was also a mighty man of valor, [but he was] a leper.
Now Naaman, chief of the army of the king of Aram, was a man of high position with his master, and greatly respected, because by him the Lord had given salvation to Aram; but he was a leper.
Now Naaman, captain of the army of the king of Syria, was a great man with his master, and honorable, because by him Yahweh had given victory to Syria: he was also a mighty man of valor, [but he was] a leper.
Elisha Heals a Syrian General Now Naaman, the commander of the king of Syria’s army, was esteemed and respected by his master, for through him the LORD had given Syria military victories. But this great warrior had a skin disease.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Arameiske streifstyrker hadde dratt ut og tatt til fange en ung jente fra Israels land. Hun kom i tjeneste hos Na'amans kone.
3Hun sa til sin frue: Om bare min herre kom til profeten i Samaria! Da ville han helbrede ham for hans spedalskhet.
4Na'aman gikk og fortalte det til sin herre: Slik og slik har den unge jenta fra Israels land sagt.
5Kongen av Aram sa: Dra av sted, så skal jeg sende et brev til Israels konge. Han drog av sted og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen sekel gull og ti klesskift.
6Han brakte brevet til Israels konge. Det lød: Nå, når dette brevet kommer til deg, se, da har jeg sendt min tjener Na'aman til deg, og du skal helbrede ham for hans spedalskhet.
7Da Israels konge hadde lest brevet, rev han klærne sine og sa: Er jeg Gud, så jeg kan ta liv og gi liv? Likevel sender han til meg og sier at jeg skal helbrede en mann for hans spedalskhet! Forstå og se at han bare søker et påskudd mot meg.
8Da Guds mann Elisa hørte at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det finnes en profet i Israel.
9Så kom Na'aman med hestene og vognen sin og stanset ved døren til Elisas hus.
10Elisa sendte en budbærer ut til ham og sa: Gå og vask deg sju ganger i Jordan! Da skal huden din bli frisk igjen, og du skal bli ren.
11Men Na'aman ble vred og dro bort. Han sa: Se, jeg hadde sagt til meg selv: Han kommer nok ut, stiller seg fram og påkaller Herrens, sin Guds, navn, fører hånden sin over det syke stedet og tar bort spedalskheten.
12Er ikke Abana og Parpar, Damaskus' elver, bedre enn alt vannet i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så vendte han seg om og dro bort i raseri.
13Da gikk tjenerne hans fram, talte til ham og sa: Min far, hvis profeten hadde sagt at du skulle gjøre noe stort, ville du vel ha gjort det. Hvor mye mer når han sier til deg: Vask deg og bli ren!
14Så gikk han ned og dyppet seg i Jordan sju ganger etter ordet fra Guds mann, og huden hans ble som huden til en liten gutt, og han ble ren.
15Han kom tilbake til Guds mann med hele følget sitt, gikk inn, sto framfor ham og sa: Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden uten i Israel. Ta nå imot en gave av din tjener.
16Men han sa: Så sant Herren lever, som jeg står for hans ansikt, jeg vil ikke ta imot. Han presset ham til å ta imot, men han nektet.
17Da sa Na'aman: Hvis ikke, så la din tjener få så mye jord som to muldyr kan bære. For din tjener vil ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder, men bare til Herren.
18Men må Herren tilgi din tjener i denne saken: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmons hus, da må Herren tilgi din tjener i denne saken når jeg bøyer meg i Rimmons hus.
19Han sa til ham: Gå i fred. Så gikk han fra ham et godt stykke på veien.
20Gehasi, Elisas tjener, sa: Se, min herre har spart denne arameeren Na'aman ved ikke å ta imot det han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta imot noe fra ham.
21Så løp Gehasi etter Na'aman. Da Na'aman så at han kom løpende etter seg, steg han ned fra vognen for å møte ham og sa: Står alt vel til?
27Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elisjas tid, men ingen av dem ble renset, bare syreren Na’aman.
26Men han sa til ham: Gikk ikke mitt hjerte med deg da mannen vendte seg fra vognen sin for å møte deg? Er dette tiden for å ta imot sølv og å ta imot klær, olivenlunder og vingårder, sauer og storfe, tjenere og tjenestekvinner?
27Na'amans spedalskhet skal hefte ved deg og ved dine etterkommere for alltid. Og han gikk ut fra ham spedalsk, hvit som snø.
7Elisa kom til Damaskus. Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk, og det ble meldt til ham: Guds mann er kommet hit.
8Da sa kongen til Hasael: Ta en gave med deg i hånden, gå for å møte Guds mann og spør Herren gjennom ham: Kommer jeg til å bli frisk av denne sykdommen?
9Hasael gikk for å møte ham. Han tok med seg en gave, alt det beste fra Damaskus, lastet på førti kameler. Han kom og sto framfor ham og sa: Din sønn Ben-Hadad, kongen i Aram, har sendt meg til deg for å spørre: Kommer jeg til å bli frisk av denne sykdommen?
23Na'aman sa: Vær så snill, ta to talenter! Han bad og tryglet ham, og han bandt to talenter sølv i to punger, sammen med to klesskift, og gav det til to av sine tjenere. De bar det foran ham.
24Da han kom opp på høyden, tok han det fra dem, bar det inn i huset og satte det på plass. Så lot han mennene gå, og de dro.
12En gang han var i en av byene, kom det en mann som var full av spedalskhet. Da han så Jesus, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden og ba ham: Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren.
13Han rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Straks forsvant spedalskheten fra ham.
42Straks forsvant spedalskheten fra ham, og han ble ren.
11Da ble Arams konge svært urolig for dette. Han kalte til seg tjenerne sine og sa: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
30Kongen av Aram hadde gitt denne ordren til vognstyrkens høvedsmenn: Dere skal ikke kjempe mot verken liten eller stor, bare mot Israels konge alene.
13Hasael sa: Hva er vel din tjener, en hund, at han skulle gjøre en så stor ting? Elisa svarte: Herren har vist meg at du skal bli konge over Aram.
14Så gikk han fra Elisa og kom til sin herre. Han spurte ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa til meg: Du skal bli frisk.
8og presten ser at utslettet har bredt seg på huden, skal presten erklære ham uren; det er hudsykdom.
9Når det hos en person er et angrep av hudsykdom, skal han føres til presten.
5Da gav Herren Israel en redningsmann, så de kom seg ut fra under arameernes hånd. Israelittene bodde igjen i teltene sine som før.
11da er det en kronisk hudsykdom i huden på kroppen hans. Presten skal erklære ham uren. Han skal ikke settes i karantene, for han er uren.
12Men hvis hudsykdommen bryter ut og brer seg i huden, og hudsykdommen dekker hele den angrepne huden, fra hodet til føttene, så langt prestens øyne kan se,
28Da kom Guds mann fram og sa til Israels konge: «Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: Herren er fjellenes gud, men ikke dalenes gud, vil jeg gi hele denne store hopen i din hånd. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.»
12Da han var på vei inn i en landsby, kom ti spedalske menn imot ham. De ble stående på avstand
3Presten skal gå ut til ham utenfor leiren og undersøke ham. Dersom angrepet av hudsykdom er blitt leget fra den som var rammet,
2Og se, en spedalsk kom og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren.»
31Kongen i Aram hadde gitt befaling til vognførerne sine, trettito i tallet: Dere skal ikke kjempe mot noen liten eller stor, bare mot Israels konge.
8Arams konge var i krig med Israel. Han rådførte seg med tjenerne sine og sa: På det og det stedet vil jeg slå leir.
15Herren sa til ham: 'Gå tilbake den veien du kom, til ørkenen ved Damaskus! Når du kommer dit, skal du salve Hasael til konge over Aram.'
5Herren slo kongen, så han var spedalsk til den dagen han døde. Han bodde i et avskilt hus, og Jotam, kongens sønn, hadde tilsyn med palasset og dømte folket i landet.
24Selv om de kom med en liten flokk menn, gav Herren en meget stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. Over Joas fullbyrdet de straffedommer.
40En spedalsk kom til ham, ba ham og falt på kne og sa: Om du vil, kan du gjøre meg ren.