1 Kongebok 13:6
Da tok kongen til orde og sa til Guds mann: Vær så snill og be Herren din Gud om nåde og gå i forbønn for meg, så hånden min blir ført tilbake. Guds mann ba Herren, og kongens hånd kom tilbake til ham og ble som før.
Da tok kongen til orde og sa til Guds mann: Vær så snill og be Herren din Gud om nåde og gå i forbønn for meg, så hånden min blir ført tilbake. Guds mann ba Herren, og kongens hånd kom tilbake til ham og ble som før.
Da sa kongen til Guds mann: Be nå til HERREN, din Gud, og be for meg, så hånden min kan bli frisk igjen. Guds mann ba til HERREN, og kongens hånd ble frisk igjen og var som før.
Da tok kongen til orde og sa til Guds mann: Be nå Herren din Gud om nåde og be for meg, så hånden min kommer tilbake til meg. Guds mann ba Herren om velvilje, og kongens hånd vendte tilbake og ble som før.
Da tok kongen til orde og sa til gudsmannen: Bønn for meg og be til HERREN din Gud at min hånd må bli helbredet igjen. Da bad gudsmannen til HERREN, og kongens hånd ble helbredet og ble som før.
Kongen tok til orde og sa til gudsmannen: 'Be nå til Herren din Gud og be for meg, så min hånd kan bli frisk igjen!' Så bad gudsmannen til Herren, og kongens hånd ble frisk igjen og ble som den var før.
Kongen svarte og sa til Guds mann: Be til Herren din Gud for meg, og be om at hånden min må bli gjenopprettet. Og Guds mann ba til Herren, og kongens hånd ble gjenopprettet og ble som den var før.
Og kongen svarte mannen av Gud: Be til Gud for meg, så hånden min kan bli frisk igjen. Mannen av Gud ba til Herren, og kongens hånd ble gjenopprettet og var som den var før.
Kongen svarte og sa til gudsmannen: 'Bønnfall Herren din Gud og be for meg, så min hånd kan bli frisk igjen.' Gudsmannen ba til Herren, og kongens hånd ble frisk igjen som før.
Da svarte kongen og sa til mannen fra Gud: Bønnfall nå Herren din Gud for meg, og be om at min hånd må bli gjenopprettet. Og mannen fra Gud ba til Herren, og kongens hånd ble gjenopprettet og ble som før.
Kongen svarte Guds mann: «Be nå for Herrens ansikt, din Gud, og be for meg, så jeg kan få hånden min tilbake.» Guds mann bed til Herren, og kongens hånd ble straks gjenopprettet, slik som den var før.
Da svarte kongen og sa til mannen fra Gud: Bønnfall nå Herren din Gud for meg, og be om at min hånd må bli gjenopprettet. Og mannen fra Gud ba til Herren, og kongens hånd ble gjenopprettet og ble som før.
Kongen svarte og sa til Guds mannen: 'Be til Herren din Gud for meg og be om at hånden min blir hel igjen.' Så ba Guds mannen til Herren, og kongens hånd ble hel og ble som før.
Then the king answered and said to the man of God, 'Entreat now the favor of the LORD your God and pray for me, so that my hand may be restored to me.' So the man of God entreated the LORD, and the king's hand was restored to him and became as it was before.
Kongen sa da til gudsmannen: 'Be til Herren din Gud for meg og bruk din forbønn, så jeg kan få hånden min tilbake.' Gudsmannen ba til Herren, og kongens hånd ble frisk igjen og var som før.
Da svarede Kongen og sagde til den Guds Mand: Kjære, bed ydmygelig til Herrens din Guds Ansigt, og bed for mig, at min Haand maa komme til mig igjen; da bad den Guds Mand ydmygelig til Herrens Ansigt, og Kongens Haand kom tilbage til ham og blev, som den var tilforn.
And the king answered and said unto the man of God, Intreat now the face of the LORD thy God, and pray for me, that my hand may be restored me again. And the man of God besought the LORD, and the king's hand was restored him again, and became as it was before.
Kongen svarte og sa til gudsmannen: Be til Herren din Gud for meg og be om at min hånd må bli helbredet. Og gudsmannen ba til Herren, og kongens hånd ble helbredet igjen og var som den var før.
And the king answered and said to the man of God, Entreat now the favor of the LORD your God, and pray for me, that my hand may be restored to me again. And the man of God entreated the LORD, and the king's hand was restored to him again, and became as it was before.
And the king answered and said unto the man of God, Intreat now the face of the LORD thy God, and pray for me, that my hand may be restored me again. And the man of God besought the LORD, and the king's hand was restored him again, and became as it was before.
Kongen svarte gudsmannen: Be om gunsten fra Herren din Gud, og be for meg, så min hånd kan bli restaurert. Gudsmannen ba Herren, og kongens hånd ble restaurert og ble som før.
Og kongen sa til Guds mann: 'Appeller, jeg ber deg, til Jehova din Gud, og be for meg, så hånden min kan bli helbredet,' og Guds mann appellerte til Jehova, og kongens hånd ble helbredet og var som før.
Kongen svarte og sa til Guds mann: Be om velvilje fra Herren din Gud og be for meg, så hånden min kan bli helbredet igjen. Da ba Guds mannen til Herren, og kongens hånd ble helbredet og ble som før.
Kongen svarte og sa til Guds mannen: Be nå om Herrens, din Guds, nåde for meg, så hånden min kan bli hel igjen. Og etter mannens bønn til Gud, ble kongens hånd igjen som før.
And the king answered and said unto the man of God, Entreat now the favor of Jehovah thy God, and pray for me, that my hand may be restored me again. And the man of God entreated Jehovah, and the king's hand was restored him again, and became as it was before.
And the king answered and said unto the man of God, Intreat now the face of the LORD thy God, and pray for me, that my hand may be restored me again. And the man of God besought the LORD, and the king's hand was restored him again, and became as it was before.
And the kynge answered, and sayde vnto the man of God: O praye the face of the LORDE thy God, and make intercession for me, that my hande maie be restored vnto me agayne. Then prayed the man of God vnto the face of the LORDE. And the kynges hande was restored him agayne, and became as it was afore.
Then the King answered, and saide vnto the man of God, I beseeche thee, pray vnto ye Lorde thy God, and make intercession for me, that mine hand may bee restored vnto me; the man of God besought the Lord, and the Kings hand was restored, and became as it was afore.
And the king aunswered, and sayd vnto the man of God: Oh pray vnto the Lorde thy God, and make intercession for me, that my hande may be restored me againe. And the ma of God besought the Lord, and the kinges hand was restored againe, and became as it was afore.
And the king answered and said unto the man of God, Intreat now the face of the LORD thy God, and pray for me, that my hand may be restored me again. And the man of God besought the LORD, and the king's hand was restored him again, and became as [it was] before.
The king answered the man of God, Entreat now the favor of Yahweh your God, and pray for me, that my hand may be restored me again. The man of God entreated Yahweh, and the king's hand was restored him again, and became as it was before.
And the king answereth and saith unto the man of God, `Appease, I pray thee, the face of Jehovah thy God, and pray for me, and my hand doth come back unto me;' and the man of God appeaseth the face of Jehovah, and the hand of the king cometh back unto him, and it is as at the beginning.
And the king answered and said unto the man of God, Entreat now the favor of Jehovah thy God, and pray for me, that my hand may be restored me again. And the man of God entreated Jehovah, and the king's hand was restored him again, and became as it was before.
And the king answered and said unto the man of God, Entreat now the favor of Jehovah thy God, and pray for me, that my hand may be restored me again. And the man of God entreated Jehovah, and the king's hand was restored him again, and became as it was before.
Then the king made answer and said to the man of God, Make a prayer now for the grace of the Lord your God, and for me, that my hand may be made well. And in answer to the prayer of the man of God, the king's hand was made well again, as it was before.
The king answered the man of God, "Now entreat the favor of Yahweh your God, and pray for me, that my hand may be restored me again." The man of God entreated Yahweh, and the king's hand was restored him again, and became as it was before.
The king responded to the prophet,“Seek the favor of the LORD your God and pray for me, so that my hand may be restored.” So the prophet sought the LORD’s favor and the king’s hand was restored as it was at first.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Da kongen hørte ordet som Guds mann hadde ropt mot alteret i Betel, rakte Jeroboam hånden ut fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han hadde rakt ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den til seg igjen.
5Alteret revnet, og asken ble spredt fra alteret, etter det tegnet som Guds mann hadde gitt ved Herrens ord.
7Kongen sa til Guds mann: Kom hjem med meg og styrk deg, så vil jeg gi deg en gave.
6Og Herren sa videre til ham: Stikk hånden i kappen din. Han stakk hånden i kappen, og da han tok den ut, se, hånden var spedalsk, hvit som snø.
7Han sa: Sett hånden tilbake i kappen din. Han satte hånden tilbake i kappen, og da han tok den ut av kappen, se, den var blitt som resten av kroppen.
6Han brakte brevet til Israels konge. Det lød: Nå, når dette brevet kommer til deg, se, da har jeg sendt min tjener Na'aman til deg, og du skal helbrede ham for hans spedalskhet.
7Da Israels konge hadde lest brevet, rev han klærne sine og sa: Er jeg Gud, så jeg kan ta liv og gi liv? Likevel sender han til meg og sier at jeg skal helbrede en mann for hans spedalskhet! Forstå og se at han bare søker et påskudd mot meg.
8Da Guds mann Elisa hørte at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det finnes en profet i Israel.
13Da sier han til mannen: Strekk ut hånden din! Han strakte den ut, og den ble frisk igjen, like god som den andre.
13Da gikk tjenerne hans fram, talte til ham og sa: Min far, hvis profeten hadde sagt at du skulle gjøre noe stort, ville du vel ha gjort det. Hvor mye mer når han sier til deg: Vask deg og bli ren!
14Så gikk han ned og dyppet seg i Jordan sju ganger etter ordet fra Guds mann, og huden hans ble som huden til en liten gutt, og han ble ren.
15Han kom tilbake til Guds mann med hele følget sitt, gikk inn, sto framfor ham og sa: Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden uten i Israel. Ta nå imot en gave av din tjener.
10Og han så omkring på dem alle og sa til mannen: Rekk ut hånden din! Han gjorde det, og hånden hans ble frisk igjen, like frisk som den andre.
4Kongen var nettopp i samtale med Gehasi, tjeneren til Guds mann, og sa: Fortell meg, jeg ber deg, om alle de store gjerningene som Elisa har gjort.
5Mens han fortalte kongen hvordan han hadde vekket en død til live, kom kvinnen som han hadde vekket sønnen til live for, og ropte til kongen om huset og åkeren sin. Da sa Gehasi: Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er sønnen hennes, som Elisa vekket til live.
6Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Da satte kongen en av hoffmennene over saken og sa: Gi henne tilbake alt som er hennes, og all avkastningen av åkeren fra den dagen hun forlot landet og til nå.
7Elisa kom til Damaskus. Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk, og det ble meldt til ham: Guds mann er kommet hit.
8Da sa kongen til Hasael: Ta en gave med deg i hånden, gå for å møte Guds mann og spør Herren gjennom ham: Kommer jeg til å bli frisk av denne sykdommen?
31Han sa: Må Gud gjøre så mot meg og enda mer, om Elisas, Sjafats sønns, hode blir sittende på ham i dag!
16Så sa han til Israels konge: Legg hånden din på buen! Han la hånden på den, og Elisa la sine hender på kongens hender.
12Da han var i trengsel, bønnfalt han Herren, sin Gud, og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud.
13Han ba til ham, og Herren lot seg bønnfalle og hørte hans bønn. Han førte ham tilbake til Jerusalem, til hans kongedømme. Da skjønte Manasse at Herren er Gud.
7Han sa: Ta det opp! Han rakte ut hånden og tok det.
5Gå tilbake og si til Hiskia, lederen for mitt folk: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt bønnen din, jeg har sett tårene dine. Se, jeg helbreder deg. På den tredje dagen skal du gå opp til Herrens hus.
10Elisa sendte en budbærer ut til ham og sa: Gå og vask deg sju ganger i Jordan! Da skal huden din bli frisk igjen, og du skal bli ren.
11Men Na'aman ble vred og dro bort. Han sa: Se, jeg hadde sagt til meg selv: Han kommer nok ut, stiller seg fram og påkaller Herrens, sin Guds, navn, fører hånden sin over det syke stedet og tar bort spedalskheten.
15«Men hent nå en harpespiller!» Og mens harpespilleren spilte, kom Herrens hånd over ham.
3Hun sa til sin frue: Om bare min herre kom til profeten i Samaria! Da ville han helbrede ham for hans spedalskhet.
12Kvinnen sa: «La din tjenestekvinne, vær så snill, få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal!»
18Men må Herren tilgi din tjener i denne saken: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmons hus, da må Herren tilgi din tjener i denne saken når jeg bøyer meg i Rimmons hus.
21Han strakte seg så tre ganger ut over barnet, ropte til Herren og sa: Herre, min Gud, la dette barnets liv vende tilbake i ham!
11Da ble Arams konge svært urolig for dette. Han kalte til seg tjenerne sine og sa: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
9Så sa han til Ben-Hadads sendebud: «Si til min herre kongen: Alt det du første gang sendte til din tjener, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre.» Sendebudene gikk og ga ham svar.
11Men Josjafat sa: «Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan søke Herren gjennom ham?» Da svarte en av Israels konges tjenere: «Her er Elisja, Sjafats sønn, han som helte vann over hendene til Elia.»
6Da ble kongens ansikt blekt, tankene skremte ham, hofteleddene hans ble slakke, og knærne hans slo mot hverandre.
15«Og nå er det at jeg har kommet for å tale dette ordet til min herre kongen, for folket skremte meg. Din tjenestekvinne sa: La meg få tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre tjenestekvinnens bønn.»
16«For kongen vil høre og berge sin tjenestekvinne fra hånden til den mannen som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arv.»
2Da vendte han ansiktet mot veggen og ba til Herren:
15Og Hiskia ba til Herren og sa:
18Det som ellers er å fortelle om Manasse, hans bønn til sin Gud, og ordene fra seerne som talte til ham i Herrens, Israels Guds, navn – se, det står i krøniken om Israels konger.
6De svarte ham: En mann kom oss i møte og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å rådspørre Baal-Sebub, guden i Ekron? Derfor: Sengen som du gikk opp i der, skal du ikke komme ned fra; du skal dø.
14Så gikk han fra Elisa og kom til sin herre. Han spurte ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa til meg: Du skal bli frisk.
29da, hver bønn og hver inderlige bønn fra ethvert menneske og fra hele ditt folk Israel, når hver kjenner sin egen plage og smerte og løfter hendene mot dette huset,
2Jeg vil opphøye deg, HERRE, for du har løftet meg opp og ikke latt mine fiender glede seg over meg.
21Da sendte Jesaja, sønn av Amos, dette bud til Hiskia: Så sier Herren, Israels Gud: Bønnen du ba til meg om Sanherib, Assyrias konge, har jeg hørt.
18Da de kom ned mot ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå, jeg ber, dette folket med blindhet! Og han slo dem med blindhet, slik Elisa hadde sagt.
10Elisa sa til ham: Gå og si til ham: Du skal bli frisk. Men Herren har vist meg at han helt sikkert kommer til å dø.
38hva som helst for bønn og begjæring som kommer fra hvert menneske eller fra hele ditt folk Israel – når hver og en kjenner sin hjertes plage og løfter hendene mot dette huset –
35En av profetsønnene sa ved Herrens ord til sin neste: «Slå meg, vær så snill!» Men mannen ville ikke slå ham.
6Sendebudene dro med brevene fra kongen og hans ledere gjennom hele Israel og Juda etter kongens befaling og sa: Israels barn, vend om til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så skal han vende seg til den rest som er igjen av dere, sluppet unna hendene til assyrerkongene.