1 Kongebok 13:4

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da kongen hørte ordet som Guds mann hadde ropt mot alteret i Betel, rakte Jeroboam hånden ut fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han hadde rakt ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den til seg igjen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da kong Jeroboam hørte det Guds mann sa, han som hadde ropt mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, så han ikke kunne trekke den tilbake.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da kongen hørte ordet fra Guds mann, det han hadde ropt mot alteret i Betel, rakte Jeroboam hånden ut fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han hadde rakt ut mot ham, visnet, og han klarte ikke å trekke den tilbake.

  • Norsk KJV Apr 2026

    Da kong Jeroboam hørte det ordet gudsmannen ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, så han ikke kunne trekke den tilbake til seg.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Da kongen hørte de ordene som gudsmannen ropte ut mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden hans, som han rakte ut mot ham, ble lammet, så han ikke kunne trekke den tilbake.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Da kong Jeroboam hørte ordet fra Guds mann, som ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret, og sa: Grip ham! Da tørket hånden hans ut, så han ikke kunne trekke den tilbake til seg.

  • Norsk King James

    Og det skjedde, da kong Jeroboam hørte ordene fra mannen av Gud som hadde ropt mot alteret i Betel, at han rakk ut hånden sin fra alteret og sa: Ta ham! Hånden hans, som han strakk ut mot ham, ble tørket ned, så han ikke lenger kunne trekke den tilbake.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Da kongen hørte ordene fra gudsmannen som han ropte ut mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Da kong Jeroboam hørte ordene fra gudsmannen som ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: Ta ham! Og hånden som han rakte ut mot ham, visnet, så han ikke kunne trekke den tilbake.

  • Norsk KJV Feb 2025

    Da kong Jeroboam hørte hva Guds mann hadde sagt mot alteret i Betel, strakte han hånden sin ut fra alteret og sa: «Ta tak i ham!» Men hånden han strakte ut, ble tørket og kunne ikke trekkes tilbake.

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Da kong Jeroboam hørte ordene fra gudsmannen som ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: Ta ham! Og hånden som han rakte ut mot ham, visnet, så han ikke kunne trekke den tilbake.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da kong Jeroboam hørte ordene som Guds mannen ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    When King Jeroboam heard the message from the man of God who cried out against the altar at Bethel, he stretched out his hand from the altar and said, 'Seize him!' But his hand, which he had stretched out against the man, withered so that he could not pull it back to himself.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Da kong Jeroboam hørte hva gudsmannen ropte ut mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og det skede, der Kongen hørte den Guds Mands Ord, som raabte imod Alteret i Bethel, da rakte Jeroboam sin Haand ud fra Alteret og sagde: Griber ham; og hans Haand visnede, som han udrakte imod ham, saa han ikke kunde drage den tilbage til sig.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Beth-el, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.

  • KJV 1769 norsk

    Da kong Jeroboam hørte utsagnet fra gudsmannen som han ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Da tørket hånden han rakte ut mot ham inn, slik at han ikke kunne trekke den tilbake.

  • KJV1611 – Modern English

    And it came to pass, when King Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he stretched out his hand from the altar, saying, Seize him. And his hand, which he stretched out against him, withered, so that he could not pull it back to himself.

  • King James Version 1611 (Original)

    And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Da kongen hørte hva gudsmannen sa mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Hånden som han rakte ut mot ham ble stiv, så han ikke kunne trekke den tilbake.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Da kongen hørte ordet fra Guds mann som han ropte mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham;' men hånden som han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake til seg.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Da kongen hørte hva Guds mann sa mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden han rakte ut mot ham, tørket ut, så han ikke kunne trekke den tilbake til seg.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Da kongen hørte Guds mannen rope ut mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han rakte ut mot ham, ble vissen og han kunne ikke trekke den tilbake.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And it came to pass, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Beth-el, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.

  • Coverdale Bible (1535)

    But whan the kynge herde the worde of the man of God, that cried agaynst the altare at Bethel, he stretched out his hande by ye altare, and sayde: Laye hondes on him. And his hande that he stretched out, wythered, and he coulde not drawe it vnto him agayne.

  • Geneva Bible (1560)

    And when the King had heard the saying of the man of God, which he had cryed against the altar in Beth-el, Ieroboam stretched out his hand from the altar, saying, Lay holde on him: but his hande which he put foorth against him, dryed vp, and he could not pull it in againe to him.

  • Bishops' Bible (1568)

    And when the king hearde the saying of the man of God whiche had cryed against the aulter in Bethel, he stretched out his hande from the aulter, saying, Holde him: And his hand which he put foorth against him dried vp, & he coulde not pull it in againe to him.

  • Authorized King James Version (1611)

    And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.

  • Webster's Bible (1833)

    It happened, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Bethel, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. His hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And it cometh to pass, at the king's hearing the word of the man of God that he calleth against the altar in Beth-El, that Jeroboam putteth forth his hand from off the altar, saying, `Catch him;' and his hand is dried up that he hath put forth against him, and he is not able to bring it back unto him,

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Beth-el, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Beth-el, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.

  • Bible in Basic English (1941)

    Then the king, hearing the man of God crying out against the altar at Beth-el, put out his hand from the altar, saying, Take him prisoner. And his hand, stretched out against him, became dead, and he had no power of pulling it back.

  • World English Bible (2000)

    It happened, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Bethel, that Jeroboam put out his hand from the altar, saying, "Seize him!" His hand, which he put out against him, dried up, so that he could not draw it back again to himself.

  • NET Bible® (New English Translation)

    When the king heard the prophet’s message that he had cried out against the altar in Bethel, Jeroboam took his hand from the altar and pointed it saying,“Seize him!” Then the hand that he had pointed at him stiffened up and he could not pull it back.

Henviste vers

  • 1 Mos 19:11 : 11 Og de slo mennene som sto ved husets inngang, både små og store, med blindhet, så de ble slitne av å lete etter inngangen.
  • 2 Kong 6:18-20 : 18 Da de kom ned mot ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå, jeg ber, dette folket med blindhet! Og han slo dem med blindhet, slik Elisa hadde sagt. 19 Elisa sa til dem: Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg etter meg, så skal jeg føre dere til mannen dere søker. Og han førte dem til Samaria. 20 Da de kom til Samaria, sa Elisa: Herre, åpne øynene til disse, så de kan se! Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.
  • 2 Krøn 16:10 : 10 Asa ble sint på seeren og satte ham i fengsel, for han var rasende på ham for dette. På den tiden undertrykte Asa også noen av folket.
  • 2 Krøn 18:25-27 : 25 Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvedsmann, og til Joas, kongens sønn. 26 Og dere skal si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel og gi ham knapp kost, brød og vann, til jeg kommer tilbake i fred. 27 Da sa Mika: Kommer du virkelig tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Hør dette, alle folk!
  • 2 Krøn 25:15-16 : 15 Da ble Herren brennende harm på Amasja. Han sendte en profet til ham, som sa: Hvorfor søker du gudene til et folk som ikke kunne frelse sitt eget folk fra din hånd? 16 Mens han talte til ham, sa kongen: Har vi gjort deg til kongens rådgiver? Hold opp! Vil du bli slått i hjel? Da holdt profeten opp og sa: Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mitt råd.
  • Sal 105:15 : 15 «Rør ikke mine salvede, gjør ikke mine profeter noe ondt!»
  • Jer 20:2-6 : 2 Da slo Pashhur profeten Jeremia og satte ham i stokken ved Øvre Benjamin-porten i Herrens hus. 3 Dagen etter slapp Pashhur Jeremia ut av stokken. Da sa Jeremia til ham: Herren har ikke kalt navnet ditt Pashhur, men: «Skrekk fra alle kanter.» 4 For så sier Herren: Se, jeg gjør deg til skrekk for deg selv og for alle dine venner. De skal falle for fiendenes sverd, og dine øyne skal se det. Hele Juda vil jeg gi i hendene på kongen av Babylon; han skal føre dem i eksil til Babylon og slå dem med sverd. 5 Jeg vil overgi all rikdommen i denne byen, alt dens utbytte og alle dens kostbarheter, og alle Juda-kongenes skatter vil jeg gi i hendene på deres fiender. De skal plyndre dem, ta dem og føre dem til Babylon. 6 Og du, Pashhur, og alle som bor i huset ditt, skal gå i fangenskap. Til Babylon skal du komme, der skal du dø, og der skal du bli begravet – du og alle dine venner som du har profetert løgn for.
  • Jer 26:8-9 : 8 Da Jeremia var ferdig med å si alt det Herren hadde befalt ham å si til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du må dø! 9 Hvorfor har du profetert i Herrens navn og sagt: «Som Sjilo skal dette huset bli, og denne byen skal legges øde så ingen bor der»? Og hele folket samlet seg mot Jeremia i Herrens hus. 10 Da lederne i Juda hørte dette, gikk de opp fra kongens hus til Herrens hus og satte seg ved inngangen til Herrens nye port. 11 Prestene og profetene sa til lederne og hele folket: Denne mannen er skyldig til døden, for han har profetert mot denne byen, slik dere selv har hørt med deres egne ører.
  • Jer 26:20-23 : 20 Det var også en mann som profeterte i Herrens navn, Uria, sønn av Sjemaia, fra Kirjat-Jearim. Han profeterte mot denne byen og dette landet i samsvar med alle Jeremias ord. 21 Da kong Jojakim og alle hans krigere og alle lederne hørte ordene hans, søkte kongen å drepe ham. Men da Uria hørte det, ble han redd, flyktet og kom til Egypt. 22 Da sendte kong Jojakim menn til Egypt, Elnatan, sønn av Akbor, og menn sammen med ham, til Egypt. 23 De hentet Uria ut fra Egypt og førte ham til kong Jojakim. Han slo ham i hjel med sverd og kastet liket hans på gravplassen for det vanlige folket.
  • Jer 38:4-6 : 4 Da sa lederne til kongen: La denne mannen dø! For han svekker motet hos krigsmennene som er igjen i denne byen, og hos hele folket, ved å tale til dem som han gjør. Denne mannen søker ikke dette folkets fred, men ulykke. 5 Kong Sidkia sa: Se, han er i deres hånd; for kongen makter ikke å gjøre noe mot dere. 6 De tok Jeremia og kastet ham i brønnen som tilhørte Malkia, kongesønnen, som var i forgården ved vaktstyrken. De firte Jeremia ned med tau. I brønnen var det ikke vann, bare gjørme, og Jeremia sank ned i gjørmen.
  • Amos 7:10-17 : 10 Amasja, presten i Betel, sendte bud til Jeroboam, Israels konge, og sa: Amos har rottet seg sammen mot deg midt i Israels hus; landet tåler ikke alle ordene hans. 11 For Amos sier: Jeroboam skal dø for sverd, og Israel skal sannelig føres i eksil bort fra sitt land. 12 Da sa Amasja til Amos: Seer, gå, flykt til Juda! Spis ditt brød der, og der kan du profetere. 13 Men i Betel må du ikke fortsette å profetere mer; for dette er kongens helligdom og rikets tempel. 14 Da svarte Amos og sa til Amasja: Jeg er ikke profet, og jeg er ikke en profets sønn; jeg er kveghyrde og steller morbærfiken. 15 Men Herren tok meg fra å følge flokken, og Herren sa til meg: Gå og profeter til mitt folk Israel. 16 Hør nå Herrens ord! Du sier: Du skal ikke profetere mot Israel og ikke forkynne mot Isaks hus. 17 Derfor, så sier Herren: Din kone skal bli en skjøge i byen; sønnene og døtrene dine skal falle for sverd; landet ditt skal deles med målesnor; du selv skal dø i et urent land, og Israel skal sannelig føres i eksil bort fra sitt land.
  • Matt 25:40 : 40 Da skal kongen svare dem: Sannelig, jeg sier dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, det gjorde dere mot meg.
  • Matt 26:57 : 57 De som hadde grepet Jesus, førte ham til øverstepresten Kaifas, hvor de skriftlærde og de eldste hadde samlet seg.
  • Mark 14:44-46 : 44 Forræderen hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, er det; grip ham og før ham bort under sikre forhold. 45 Da han kom, gikk han straks bort til ham og sa: Rabbi, rabbi! og han kysset ham. 46 De la hendene på ham og grep ham.
  • Luk 3:19-20 : 19 Men Herodes, tetrarken, som ble refset av ham for Herodias, sin bror Filips kone, og for alt det onde som Herodes hadde gjort, 20 la også dette til alt det andre: Han satte Johannes i fengsel.
  • Luk 6:10 : 10 Og han så omkring på dem alle og sa til mannen: Rekk ut hånden din! Han gjorde det, og hånden hans ble frisk igjen, like frisk som den andre.
  • Joh 13:20 : 20 «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tar imot den jeg sender, tar imot meg; og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg.»
  • Joh 18:6 : 6 Da han sa til dem: Det er jeg, trakk de seg tilbake og falt til jorden.
  • Apg 6:12-14 : 12 De hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde; de kom brått over ham, grep ham og førte ham til Rådet. 13 De stilte fram falske vitner som sa: Denne mannen slutter ikke å tale blasfemiske ord mot dette hellige stedet og mot loven. 14 For vi har hørt ham si at Jesus fra Nasaret skal ødelegge dette stedet og forandre de skikkene Moses har overlevert oss.
  • Apg 9:4-5 : 4 Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? 5 Han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det blir hardt for deg å stampe mot brodden.
  • Apg 13:8-9 : 8 Men Elymas, trollmannen – slik blir navnet hans oversatt – stod dem imot og forsøkte å vende prokonsulen bort fra troen. 9 Saulus, som også kalles Paulus, fylt av Den hellige ånd, så ham fast i øynene 10 og sa: «Du som er full av all slags svik og ondskap, djevelens sønn, fiende av all rettferd! Vil du ikke holde opp med å gjøre Herrens rette veier krokete?» 11 «Se, nå er Herrens hånd over deg, og du skal bli blind og en tid ikke se solen.» Straks falt det tåke og mørke over ham, og han famlet omkring og søkte noen som kunne leie ham ved hånden.
  • Åp 11:5 : 5 Om noen vil gjøre dem ondt, går det ild ut av munnen deres og fortærer fiendene deres. Ja, om noen vil gjøre dem ondt, må han bli drept på den måten.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    5Alteret revnet, og asken ble spredt fra alteret, etter det tegnet som Guds mann hadde gitt ved Herrens ord.

    6Da tok kongen til orde og sa til Guds mann: Vær så snill og be Herren din Gud om nåde og gå i forbønn for meg, så hånden min blir ført tilbake. Guds mann ba Herren, og kongens hånd kom tilbake til ham og ble som før.

  • 77%

    1Og se, en Guds mann kom fra Juda ved Herrens ord til Betel, og Jeroboam sto ved alteret for å brenne røkelse.

    2Han ropte mot alteret ved Herrens ord og sa: Altar, altar! Så sier Herren: Se, en sønn skal bli født til Davids hus; Josjia er hans navn. Han skal ofre på deg prestene fra offerhaugene, de som brenner røkelse på deg, og menneskebein skal bli brent på deg.

    3Samme dag ga han et tegn og sa: Dette er tegnet på at Herren har talt: Se, alteret skal revne, og asken som er på det, skal bli spredt.

  • 75%

    32For det ordet han ropte ved Herrens ord mot alteret i Betel og mot alle husene på offerhaugene i byene i Samaria, skal sannelig gå i oppfyllelse.

    33Etter denne hendelsen vendte ikke Jeroboam om fra sin onde vei. Tvert imot tok han fra de laveste i folket og gjorde dem til prester for offerhaugene; hver den som ønsket det, innviet han, og de ble prester for offerhaugene.

    34Dette ble en synd for Jeroboams hus; det førte til at det ble utryddet og utslettet fra jordens overflate.

  • 71%

    6Og Herren sa videre til ham: Stikk hånden i kappen din. Han stakk hånden i kappen, og da han tok den ut, se, hånden var spedalsk, hvit som snø.

    7Han sa: Sett hånden tilbake i kappen din. Han satte hånden tilbake i kappen, og da han tok den ut av kappen, se, den var blitt som resten av kroppen.

  • 7Han sa: Ta det opp! Han rakte ut hånden og tok det.

  • 15Kongen ville ikke høre på folket, for dette var en vending fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.

  • 16Så sa han til Israels konge: Legg hånden din på buen! Han la hånden på den, og Elisa la sine hender på kongens hender.

  • 15Også alteret i Betel, haugen som Jeroboam, Nebats sønn, hadde laget, han som fikk Israel til å synde, dette alteret og denne haugen rev han ned; han brente haugen, malte den til støv, og Asjera-stolpen brente han.

  • 14Herren skal reise opp for seg en konge over Israel som skal utrydde Jeroboams hus – i dag. Ja, nå med det samme.

  • 7Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi jeg løftet deg opp fra folket og gjorde deg til fyrste over mitt folk Israel,

  • 21Han ropte til Guds mann som var kommet fra Juda: Så sier Herren: Fordi du har trosset Herrens ord og ikke holdt det budet som Herren din Gud ga deg,

  • 15Kongen ville ikke høre på folket, for det kom fra Herren at det skulle skje slik, for at Herren skulle oppfylle det ordet han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.

  • 8Og nå mener dere at dere kan gjøre dere sterke mot Herrens kongedømme som er i Davids sønners hånd. Dere er en stor mengde, og hos dere er de gullkalvene som Jeroboam laget for dere som guder.

  • 13Da sier han til mannen: Strekk ut hånden din! Han strakte den ut, og den ble frisk igjen, like god som den andre.

  • 15Juda ga hærrop. Og idet mennene i Juda ga hærrop, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.

  • 68%

    3Si til Rehabeam, Salomos sønn, kongen i Juda, og til hele Israel som bor i Juda og Benjamin:

    4Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Vend hjem, hver til sitt hus, for det som har hendt, er kommet fra meg. Da lød de Herrens ord og vendte tilbake fra å dra mot Jeroboam.

  • 17Han sa: Hva er dette gravmerket som jeg ser? Mennene i byen svarte: Det er graven til gudsmannen som kom fra Juda og ropte ut det du har gjort mot alteret i Betel.

  • 10Derfor, se, jeg fører ulykke over Jeroboams hus. Jeg vil utrydde fra Jeroboam hver som er av mannkjønn, både slave og fri, i Israel; jeg vil feie bort Jeroboams hus som en feier bort møkk, til det er ute.

  • 17Kongen satte den offiseren som han støttet seg på, til å ha tilsyn ved porten. Men folket trampet ham ned i porten, så han døde, slik Guds mann hadde sagt, da kongen kom ned til ham.

  • 21For Israel rev seg løs fra Davids hus og gjorde Jeroboam, Nebats sønn, til konge. Jeroboam drev Israel bort fra Herren og førte dem til å gjøre en stor synd.

  • 28Jeroboam var en dyktig og handlekraftig mann. Da Salomo så at den unge mannen gjorde sitt arbeid godt, satte han ham over hele tvangsarbeidet i Josefs hus.

  • 14For den dagen jeg straffer Israels overtredelser, skal jeg også straffe Betels altre; da skal alterhornene bli hugget av og falle til jorden.

  • 68%

    2Da Jeroboam, Nebats sønn, fikk høre det – han var i Egypt, dit han hadde flyktet for kong Salomo – vendte Jeroboam tilbake fra Egypt.

    3De sendte bud og kalte ham. Jeroboam og hele Israel kom og talte til Rehabeam.

  • 20Jeroboam fikk ikke tilbake styrke i Abias dager. Herren slo ham, og han døde.

  • 68%

    2Da Jeroboam, Nebats sønn, fikk høre det – han var ennå i Egypt, dit han hadde flyktet fra kong Salomo – ble han boende i Egypt.

    3De sendte bud og kalte ham; da kom Jeroboam og hele Israels forsamling, og de sa til Rehabeam:

  • 4Abia sto fram på fjellet Semarajim, som ligger i Efraims fjellland, og sa: Hør på meg, Jeroboam og hele Israel!

  • 68%

    26Jeroboam sa i sitt hjerte: Nå vil kongedømmet vende tilbake til Davids hus.

    27Hvis dette folket drar opp for å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil dette folkets hjerte vende tilbake til sin herre, Rehabeam, kongen i Juda. Da vil de drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, kongen i Juda.

  • 26Også Jeroboam, Nebats sønn, en efraimitt fra Sereda – hans mor het Serua, en enke – var i tjeneste hos Salomo og gjorde opprør mot kongen.

  • 67%

    16Han skal overgi Israel på grunn av Jeroboams synder, som han selv har gjort, og som han fikk Israel til å gjøre.

    17Jeroboams kone brøt opp, dro av sted og kom til Tirsa. Da hun gikk over dørstokken i huset, døde gutten.

  • 27Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen. Derfor berget han dem gjennom Jeroboam, Joasjs sønn.

  • 11Det bodde en gammel profet i Betel. Sønnen hans kom og fortalte ham om alt det Guds mann hadde gjort den dagen i Betel, og om ordene han hadde talt til kongen. De fortalte det for sin far.

  • 30Dette skjedde på grunn av Jeroboams synder, som han selv hadde gjort og som han hadde fått Israel til å gjøre, fordi han hadde vakt Herren, Israels Gud, til vrede.

  • 4Jeroboams kone gjorde slik; hun sto opp, gikk til Sjilo og kom til Ahias hus. Men Ahia kunne ikke se, for øynene hans var blitt blinde av alderdom.

  • 12Og du, stå opp og gå hjem! I det øyeblikket føttene dine trår inn i byen, skal gutten dø.

  • 14For levittene forlot beitemarkene og eiendommene sine og dro til Juda og Jerusalem, fordi Jeroboam og sønnene hans hadde drevet dem bort fra prestetjenesten for Herren.

  • 31Han sa til Jeroboam: «Ta ti stykker til deg! For så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg river riket ut av Salomos hånd og gir deg ti stammer.

  • 5Herren slo kongen, så han var spedalsk til den dagen han døde. Han bodde i et avskilt hus, og Jotam, kongens sønn, hadde tilsyn med palasset og dømte folket i landet.

  • 10Amasja, presten i Betel, sendte bud til Jeroboam, Israels konge, og sa: Amos har rottet seg sammen mot deg midt i Israels hus; landet tåler ikke alle ordene hans.

  • 4Jeg rekker hånden ut mot Juda og mot alle som bor i Jerusalem. Jeg vil utrydde fra dette stedet resten av Baal og navnet på avgudsprestene sammen med prestene.