2 Kongebok 6:18
Da de kom ned mot ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå, jeg ber, dette folket med blindhet! Og han slo dem med blindhet, slik Elisa hadde sagt.
Da de kom ned mot ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå, jeg ber, dette folket med blindhet! Og han slo dem med blindhet, slik Elisa hadde sagt.
Da de kom ned mot ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå dette folket, jeg ber deg, med blindhet! Og han slo dem med blindhet, slik Elisa hadde sagt.
Da de kom ned mot ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå dette folket med blindhet! Og han slo dem med blindhet etter Elisas ord.
Da de kom ned mot ham, ba Elisja til HERREN og sa: Slå dette folket med blindhet. Og han slo dem med blindhet etter Elisjas ord.
Da arameerne kom ned til ham, ba Elisha til Herren: "Slå dette folket med blindhet." Og Herren slo dem med blindhet, slik Elisha hadde bedt om.
Da de kom ned til ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå dette folket med blindhet. Og etter Elias' ord slo han dem med blindhet.
Og da de kom ned til ham, ba Elisja til Herren og sa: "Slå dette folket med blindhet!" Og han slo dem med blindhet, i henhold til Elisjas ord.
Da fiendene kom ned mot ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå dette folket med blindhet. Og Herren slo dem med blindhet, slik Elisa hadde sagt.
Da fienden kom ned mot ham, ba Elisja til Herren: 'Slå denne folkemengden med blindhet.' Herren slo dem med blindhet, slik Elisja hadde bedt om.
Da de kom ned til ham, ba Elisja til Herren og sa: Slå dette folket med blindhet, ber jeg deg. Og Herren slo dem med blindhet, slik Elisja hadde sagt.
Da de kom ned til ham, ba Elisja til Herren og sa: Slå dette folket med blindhet, ber jeg deg. Og Herren slo dem med blindhet, slik Elisja hadde sagt.
Da arameerne kom ned mot ham, ba Elisja til Herren: 'Slå dette folket med blindhet!' Og han slo dem med blindhet, slik Elisja hadde sagt.
As the enemy came down toward him, Elisha prayed to the LORD, "Please strike this army with blindness." So He struck them with blindness, as Elisha had requested.
Da de arameiske soldatene kom ned mot ham, ba Elisja til Herren og sa: "Slå dette folket med blindhet." Han slo dem med blindhet, slik Elisja hadde bedt.
Og der de kom ned til ham, da bad Elisa til Herren og sagde: Kjære, slaa dette Folk med Blindhed; og han slog dem med Blindhed efter Elisas Ord.
And when they came down to him, Elisha prayed unto the LORD, and said, Smite this people, I pray thee, with blindness. And he smote them with blindness according to the word of Elisha.
Da fienden kom ned mot ham, ba Elisa til Herren: Slå dette folket med blindhet, ber jeg. Og han slo dem med blindhet, slik Elisa hadde sagt.
And when they came down to him, Elisha prayed to the LORD, and said, Strike this people, I pray, with blindness. And he struck them with blindness according to the word of Elisha.
And when they came down to him, Elisha prayed unto the LORD, and said, Smite this people, I pray thee, with blindness. And he smote them with blindness according to the word of Elisha.
Da de kom ned til ham, ba Elisja til Herren og sa: Slå dette folket med blindhet. Han slo dem med blindhet etter Elisjas ord.
Da fienden kom ned mot dem, ba Elisja til Herren: «Slå dette folket med blindhet.» Og han slo dem med blindhet etter Elisjas ord.
Da arameerne kom mot ham, ba Elisa til Herren: Gjør dette folket blinde. Og han gjorde dem blinde etter Elisas ord.
And wha they came downe vnto him, Eliseus made his prayer, & sayde: LORDE smyte this people wt blyndnes. And he smote the with blyndnes acordinge to the worde of Eliseus.
So they came downe to him, but Elisha prayed vnto the Lord, and said, Smite this people, I pray thee, with blindnesse; he smote them with blindnes, according to the worde of Elisha.
And when they came downe to him, Elisa prayed vnto the Lord, and sayde: Smyte this people I pray thee with blindnesse. And he smote them with blindnesse, according to the worde of Elisa.
And when they came down to him, Elisha prayed unto the LORD, and said, Smite this people, I pray thee, with blindness. And he smote them with blindness according to the word of Elisha.
When they came down to him, Elisha prayed to Yahweh, and said, Please smite this people with blindness. He struck them with blindness according to the word of Elisha.
And they come down unto it, and Elisha prayeth unto Jehovah, and saith, `Smite, I pray Thee, this nation with blindness;' and He smiteth them with blindness, according to the word of Elisha.
And when they came down to him, Elisha prayed unto Jehovah, and said, Smite this people, I pray thee, with blindness. And he smote them with blindness according to the word of Elisha.
And when they came down to him, Elisha prayed unto Jehovah, and said, Smite this people, I pray thee, with blindness. And he smote them with blindness according to the word of Elisha.
Now when the Aramaeans came down to Elisha, he made a prayer to the Lord saying, Lord, make this people blind. And he made them blind at Elisha's request.
When they came down to him, Elisha prayed to Yahweh, and said, "Please strike this people with blindness." He struck them with blindness according to the word of Elisha.
As they approached him, Elisha prayed to the LORD,“Strike these people with blindness.” The LORD struck them with blindness as Elisha requested.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Elisa sa til dem: Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg etter meg, så skal jeg føre dere til mannen dere søker. Og han førte dem til Samaria.
20Da de kom til Samaria, sa Elisa: Herre, åpne øynene til disse, så de kan se! Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Skal jeg slå dem i hjel, far? Skal jeg slå dem i hjel?
22Han svarte: Du skal ikke slå dem i hjel. Slår du vel dem i hjel som du har tatt til fange med sverdet og buen din? Sett brød og vann fram for dem; la dem spise og drikke og så gå til sin herre.
17Elisa ba og sa: Herre, åpne øynene hans, så han kan se! Da åpnet Herren den unge mannens øyne, og han så at fjellet var fullt av hester og ildvogner rundt omkring Elisa.
31Han sa: Må Gud gjøre så mot meg og enda mer, om Elisas, Sjafats sønns, hode blir sittende på ham i dag!
32Elisa satt hjemme i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en mann i forveien. Før sendebudet kom fram, sa han til de eldste: Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta hodet mitt? Når sendebudet kommer, så steng døren og hold ham igjen ved døren. Hører dere ikke lyden av hans herres fottrinn etter ham?
33Mens han ennå talte med dem, se, kom sendebudet ned til ham, og han sa: Se, denne ulykken kommer fra Herren. Hva skulle jeg vel vente på Herren for lenger?
14Han tok Elias kappe som var falt ned fra ham, og slo på vannet og sa: Hvor er Herren, Elias Gud? Han slo også på vannet, og det delte seg til begge sider, og Elisja gikk over.
15Da profetdisiplene i Jeriko så det fra motsatt side, sa de: Elias ånd hviler over Elisja. De gikk ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
16De sa til ham: Se, hos dine tjenere er det femti dyktige menn. La dem gå og lete etter din herre; kanskje Herrens ånd har løftet ham opp og kastet ham ned på et av fjellene eller i en av dalene. Men han sa: Dere skal ikke sende noen.
11Da ble Arams konge svært urolig for dette. Han kalte til seg tjenerne sine og sa: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
12En av tjenerne hans sa: Nei, herre konge! Det er Elisa, profeten i Israel, som forteller Israels konge de ordene du taler i soverommet ditt.
13Han sa: Gå og finn ut hvor han er, så vil jeg sende folk og ta ham til fange. Og det ble meldt ham: Se, han er i Dotan.
14Da sendte han dit hester, vogner og en stor hær. De kom om natten og omringet byen.
15Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp og gikk ut. Da fikk han se at en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
15Elisa sa til ham: Ta en bue og noen piler. Han tok en bue og piler.
16Så sa han til Israels konge: Legg hånden din på buen! Han la hånden på den, og Elisa la sine hender på kongens hender.
17Deretter sa han: Åpne vinduet mot øst! Han åpnet det. Elisa sa: Skyt! Og han skjøt. Da sa han: Utfrielsens pil fra Herren, utfrielsens pil mot Aram! Du skal slå Aram ved Afek til det er gjort ende på det.
18Han sa: Ta pilene! Han tok dem. Så sa han til Israels konge: Slå mot jorden! Han slo tre ganger og stoppet.
19Da ble Guds mann harm på ham og sa: Du burde ha slått fem eller seks ganger; da skulle du ha slått Aram til det var gjort ende på det. Men nå skal du slå Aram bare tre ganger.
11Og de slo mennene som sto ved husets inngang, både små og store, med blindhet, så de ble slitne av å lete etter inngangen.
10Gjør dette folkets hjerte sløvt, gjør ørene tunge og blind øynene, så de ikke ser med øynene, ikke hører med ørene, ikke forstår med hjertet, ikke vender om og blir helbredet.
35En av profetsønnene sa ved Herrens ord til sin neste: «Slå meg, vær så snill!» Men mannen ville ikke slå ham.
18Da de kom tilbake til ham, han var da blitt i Jeriko, sa han til dem: Sa jeg ikke til dere: Gå ikke?
11«Se, nå er Herrens hånd over deg, og du skal bli blind og en tid ikke se solen.» Straks falt det tåke og mørke over ham, og han famlet omkring og søkte noen som kunne leie ham ved hånden.
7Elisa kom til Damaskus. Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk, og det ble meldt til ham: Guds mann er kommet hit.
28Herren skal slå deg med vanvidd, blindhet og forvirring i hjertet.
37Han fant en annen mann og sa: «Slå meg, vær så snill!» Mannen slo ham og såret ham.
13Kongen sendte igjen en tredje offiser med femti mann. Den tredje offiseren gikk opp, kom og falt på kne for Elia. Han ba ham inntrengende og sa til ham: Guds mann, la nå mitt liv og livet til disse dine tjenere, de femti, være dyrebart i dine øyne.
32Da Elisja kom inn i huset, lå gutten død på sengen hans.
33Han gikk inn, lukket døren om dem begge og ba til Herren.
14Så gikk han fra Elisa og kom til sin herre. Han spurte ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa til meg: Du skal bli frisk.
9Da de var kommet over, sa Elia til Elisja: Be om hva jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg. Elisja sa: La meg få en dobbel del av din ånd.
22Slik ble vannet friskt til denne dag, etter det ordet som Elisja hadde talt.
40Elia sa til dem: Grip Baals profeter! La ikke én av dem slippe unna! De grep dem, og Elia førte dem ned til Kisjonbekken og hogg dem ned der.
18Dere døve, hør! Og dere blinde, se, så dere kan se!
24Siden, etter dette, samlet Ben-Hadad, kongen i Aram, hele hæren sin. Han dro opp og beleiret Samaria.
18Den dagen skal de døve høre ordene i boken, og fra mørke og mulm skal de blindes øyne se.
24Han vendte seg om, så på dem og forbannet dem i Herrens navn. Da kom det to bjørner ut av skogen og rev i stykker førtito gutter av dem.
6Kom nå og forbann dette folket for meg, for det er sterkere enn jeg. Kanskje kan vi da slå det og drive det ut av landet. For jeg vet: Den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, blir forbannet.
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Så reiste han seg og gikk ned med ham til kongen.
6Da tok kongen til orde og sa til Guds mann: Vær så snill og be Herren din Gud om nåde og gå i forbønn for meg, så hånden min blir ført tilbake. Guds mann ba Herren, og kongens hånd kom tilbake til ham og ble som før.
6Da han hadde sagt dette, spyttet han på bakken, laget leire av spyttet og smurte leiren på øynene til den blinde.
9Han sendte til ham en offiser med femti mann. Offiseren gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av fjellet. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned!
41«Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet igjen.»
2Men offiseren som kongen støttet seg på, svarte Guds mann og sa: Se, om Herren så gjorde sluser i himmelen, kunne dette skje? Han sa: Se, med dine egne øyne skal du få se det, men du skal ikke få spise av det.
22Så kom de til Betsaida. De førte en blind mann til ham og ba ham røre ved ham.
12Josjafat sa: «Hos ham er Herrens ord.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
17Da han kom til Samaria, slo han i hjel alle som var igjen for Ahab i Samaria, til han hadde utryddet dem, slik Herren hadde talt til Elia.