1 Mosebok 19:11
Og de slo mennene som sto ved husets inngang, både små og store, med blindhet, så de ble slitne av å lete etter inngangen.
Og de slo mennene som sto ved husets inngang, både små og store, med blindhet, så de ble slitne av å lete etter inngangen.
Og de slo mennene som sto ved husets dør, både små og store, med blindhet, så de strevde seg trette med å finne døren.
Og mennene ved inngangen til huset slo de med blindhet, både små og store, så de strevde seg trette med å finne døren.
Og de slo mennene ved husets dør med blindhet, både små og store, så de ble trette av å lete etter døren.
De slo mennene som var ved døråpningen til huset, og de ble slått med blindhet, både små og store, så de ikke fant døren.
De slo mennene som stod ved inngangen til huset med blindhet, både små og store, så de famlet for å finne døren.
Og de slo mennene ved døren til huset med blindhet, både de små og de store, så de ble utmattet av å finne døren.
De slo mennene som stod ved døren til huset med blindhet, både små og store, slik at de strevde med å finne døren.
Selv de mennene utenfor inngangen til huset slo de med blindhet, fra den minste til den største, så de ikke kunne finne døren.
De slo mennene som sto ved inngangen med blindhet, både små og store, slik at de strevde med å finne døren.
Så slo de de som sto ved døren, både unge og gamle, med blindhet, slik at de strevde med å finne døren.
De slo mennene som sto ved inngangen med blindhet, både små og store, slik at de strevde med å finne døren.
De slo mennene som var ved inngangen til huset, med blindhet, både små og store, slik at de strevde forgjeves med å finne inngangen.
Then they struck the men who were at the door of the house, both young and old, with blindness so that they could not find the doorway.
De slo mennene som var ved inngangen til huset med blindhet, både små og store, så de ble slitne av å lete etter døren.
Og de Mænd, som vare for Husets Dør, sloge de med Blindhed, baade Liden og Stor, og de søgte med Møie at finde Døren.
And they smote the men that were at the door of the house with blindness, both small and great: so that they wearied themselves to find the door.
De slo mennene ved døren til huset med blindhet, både små og store, så de ble slitne av å lete etter døren.
And they struck the men at the door of the house with blindness, both small and great, so that they tired themselves trying to find the door.
And they smote the men that were at the door of the house with blindness, both small and great: so that they wearied themselves to find the door.
De slo mennene som sto ved døråpningen til huset med blindhet, både små og store, slik at de trettet seg ut med å lete etter døren.
Og de mennene som var ved inngangen til huset, slo de med blindhet, både små og store, så de ikke kunne finne inngangen.
Og de slo mennene som var ved døren til huset, med blindhet, både små og store, slik at de strevde for å finne døren.
De slo blindhet over mennene ved døren, både små og store, slik at de strevde forgjeves for å finne døren.
And the men that were at the doore of the house they smote with blyndnesse both small and greate: so that they coude not fynde the doore.
And the men at ye dore of the house were smytte with blyndnesse both small and greate, so that they coude not fynde the dore.
Then they smote the men that were at the doore of the house with blindnes both small and great, so that they were wearie in seeking the doore.
And the men that were at the doore of the house they smoke with blyndenesse both small and great, so that they were weryed in sekyng the doore.
And they smote the men that [were] at the door of the house with blindness, both small and great: so that they wearied themselves to find the door.
They struck the men who were at the door of the house with blindness, both small and great, so that they wearied themselves to find the door.
and the men who `are' at the opening of the house they have smitten with blindness, from small even unto great, and they weary themselves to find the opening.
And they smote the men that were at the door of the house with blindness, both small and great, so that they wearied themselves to find the door.
And they smote the men that were at the door of the house with blindness, both small and great, so that they wearied themselves to find the door.
But the men who were outside the door they made blind, all of them, small and great, so that they were tired out with looking for the door.
They struck the men who were at the door of the house with blindness, both small and great, so that they wearied themselves to find the door.
Then they struck the men who were at the door of the house, from the youngest to the oldest, with blindness. The men outside wore themselves out trying to find the door.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1De to englene kom til Sodoma om kvelden mens Lot satt i byporten i Sodoma. Da Lot fikk se dem, reiste han seg for å møte dem og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
2Han sa: "Se, mine herrer, ta dere inn, vær så snill, i deres tjeners hus. Overnatt her og vask føttene deres. I morgen tidlig kan dere stå opp og gå videre på veien deres." De svarte: "Nei, vi overnatter på torget."
3Men han bad inntrengende, og de tok av inn til ham og kom inn i huset hans. Han gjorde i stand et gjestebud for dem og bakte usyret brød, og de spiste.
4Før de la seg, omringet mennene i byen, mennene i Sodoma, huset, fra gutt til gammel, hele folket fra alle kanter.
5De ropte på Lot og sa til ham: "Hvor er mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan ligge med dem."
6Da gikk Lot ut til dem ved inngangen og lukket døren etter seg.
7Han sa: "Jeg ber dere, brødrene mine, gjør ikke noe ondt."
8Se, jeg har to døtre som ikke har kjent noen mann. La meg, vær så snill, føre dem ut til dere; dere kan gjøre med dem det som er godt i deres øyne. Men mot disse mennene må dere ikke gjøre noe, for de er kommet i ly under taket mitt."
9Da sa de: "Flytt deg!" Og de sa: "Denne kom hit som en fremmed og vil dømme oss! Nå skal vi gjøre verre med deg enn med dem." De trengte seg hardt inn på mannen, på Lot, og kom nær for å bryte ned døren.
10Men mennene rakte ut hendene, tok Lot inn til seg i huset og stengte døren.
12Mennene sa til Lot: "Har du noen andre her—svigersønner, sønner eller døtre, ja alle som er dine i byen—før dem ut av dette stedet!"
13For vi skal ødelegge dette stedet, for ropet over det er blitt stort for Herrens ansikt, og Herren har sendt oss for å ødelegge det."
14Da gikk Lot ut og talte til sine svigersønner, de som skulle gifte seg med døtrene hans. Han sa: "Stå opp, gå ut av dette stedet! For Herren vil ødelegge byen." Men for svigersønnene hans virket det som om han spøkte.
15Da det grydde av dag, skyndet englene på Lot og sa: "Stå opp! Ta din kone og dine to døtre som er her, ellers blir du feid bort når straffen rammer byen."
16Men han nølte. Da tok mennene ham ved hånden, også hans kone og hans to døtre—fordi Herren ville vise ham barmhjertighet—og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
17Da de hadde ført dem utenfor, sa en: "Flykt for livet! Se deg ikke tilbake, og stans ikke noe sted på sletten. Flykt til fjellet, ellers blir du feid bort."
18Men Lot sa til dem: "Nei, jeg ber deg, min herre!"
21Så førte han ham hjem til seg. Han ga eslene fôr, og de vasket føttene og spiste og drakk.
22Mens de hygget seg, kom mennene i byen, lovløse menn, og omringet huset. De hamret på døren og ropte til den gamle huseieren: Før ut mannen som kom til huset ditt, så vi kan ha samleie med ham.
23Da gikk huseieren ut til dem og sa: Nei, brødre, gjør ikke noe ondt, jeg ber dere. Når denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre denne skammelige handlingen.
28På samme måte var det i Lots dager: De spiste og drakk, kjøpte og solgte, plantet og bygde.
29Men den dagen da Lot gikk ut fra Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.
5Og da porten skulle lukkes ved mørkets frembrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, så tar dere dem igjen.»
18Da de kom ned mot ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå, jeg ber, dette folket med blindhet! Og han slo dem med blindhet, slik Elisa hadde sagt.
25Men mennene ville ikke høre på ham. Da grep mannen sin medhustru og førte henne ut til dem. De hadde samleie med henne og mishandlet henne hele natten til morgenen. Ved daggry lot de henne gå.
26Ved morgengry kom kvinnen og falt ned ved inngangen til huset der hennes herre var, og der ble hun liggende til det ble lyst.
27Om morgenen sto hennes herre opp, åpnet husets dører og gikk ut for å dra videre. Da – se, der lå kvinnen, hans medhustru, ved inngangen til huset, med hendene på terskelen.
13Men mennene i Sodoma var onde og syndet svært mot Herren.
7Mennene forfulgte dem på veien mot Jordan, til vadestedene, og porten ble stengt så snart forfølgerne hadde gått ut etter dem.
25Han viste dem veien inn i byen, og de slo byen med sverdets egg, men mannen og hele hans familie lot de gå.
28Han så ut over Sodoma og Gomorra og over hele sletten. Og se, røyken fra landet steg opp som røyken fra en smelteovn.
29Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud Abraham og førte Lot ut av omveltningen da han ødela byene der Lot hadde bodd.
22Skynd deg, flykt dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit." Derfor ble byen kalt Soar.
23Solen sto opp over landet da Lot kom til Soar.
24Da lot Herren svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra, fra Herren, fra himmelen.
25Han ødela disse byene, hele slettelandet, alle som bodde i byene og alt som vokste på marken.
11De tok alt godset i Sodoma og Gomorra og alle matforsyningene deres og dro av sted.
12De tok også med seg Lot, Abrams brorsønn, og eiendelene hans – han bodde i Sodoma – og dro.
21Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smale veier, og før hit de fattige, uføre, lamme og blinde.’
31Den eldste sa til den yngste: "Vår far er gammel, og det finnes ingen mann i landet som kan komme inn til oss etter skikken i hele landet."
6Byene Sodoma og Gomorra reduserte han til aske og dømte dem til undergang; slik satte han dem som et eksempel for dem som senere vil leve gudløst.
16I mørket bryter de seg inn i hus; om dagen holder de seg inne; de kjenner ikke lyset.
5Til de andre sa han, så jeg hørte det: «Gå gjennom byen etter ham og slå! Øynene deres skal ikke skåne, og dere skal ikke vise medlidenhet.»
15De tok av for å komme inn og overnatte i Gibea. Da han kom, satte han seg på bytorget, men det var ingen som tok dem inn i huset sitt for natten.
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble ute av seg av undring.
20Og Herren sa: Ropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er svært alvorlig.