Apostlenes gjerninger 12:16

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble ute av seg av undring.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    5Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten bar fram inderlig bønn til Gud for ham.

    6Natten før Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater, bundet med to lenker, og vakter sto foran døren og holdt vakt over fengselet.

    7Se, en Herrens engel sto der, og et lys strålte i cellen. Han dultet Peter i siden, vekket ham og sa: «Stå opp straks!» Da falt lenkene av hendene hans.

    8Engelen sa til ham: «Bind beltet om deg og ta på deg sandalene dine.» Det gjorde han. Så sa engelen: «Ta kappen din på, og følg meg.»

    9Han gikk ut og fulgte ham, men han skjønte ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han trodde han så et syn.

    10Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til den jernporten som fører inn i byen; den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut og gikk én gate fram, og straks forlot engelen ham.

    11Da Peter kom til seg selv, sa han: «Nå vet jeg i sannhet at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det det jødiske folket ventet.»

    12Da han hadde tenkt igjennom saken, gikk han til huset til Maria, mor til Johannes, som kalles Markus. Der var mange samlet og ba.

    13Da Peter banket på porten, kom en tjenestejente for å svare; hun het Rode.

    14Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av bare glede, men løp inn og fortalte at Peter sto foran porten.

    15De sa til henne: «Du er fra deg.» Men hun sto fast på at det var slik. Da sa de: «Det er hans engel.»

  • 80%

    17Han gjorde tegn til dem med hånden at de skulle tie, og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: «Fortell dette til Jakob og brødrene.» Så gikk han ut og dro til et annet sted.

    18Da det ble dag, ble det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som hadde hendt med Peter.

    19Herodes lette etter ham, men fant ham ikke. Han forhørte vaktene og befalte at de skulle føres bort og henrettes. Deretter dro han ned fra Judea til Cæsarea og ble der en tid.

  • 78%

    16Men Peter sto utenfor ved porten. Den andre disippelen, som var kjent av øverstepresten, gikk ut, talte med dørvokteren og fikk Peter inn.

    17Da sa tjenestejenten som var dørvokter, til Peter: Er ikke også du en av denne mannens disipler? Han svarer: Jeg er ikke.

  • 77%

    17Mens Peter var i villrede om hva synet kunne bety, se, da stod mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten

    18og ropte og spurte om Simon, som kalles Peter, var gjest der.

    19Mens Peter ennå grunnet på synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn søker deg.

  • 19Men om natten åpnet en Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:

  • 76%

    10De kjente ham igjen som han som pleide å sitte og tigge ved Den vakre porten i templet, og de ble fylt av undring og forferdelse over det som hadde hendt med ham.

    11Mens den helbredede lamme mannen holdt seg til Peter og Johannes, strømmet alt folket, sterkt forundret, sammen om dem i Salomos søylehall.

    12Da Peter så det, sa han til folket: Israels menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss, som om det var ved vår egen kraft eller gudsfrykt vi har fått ham til å gå?

  • 76%

    11Og se, med det samme sto tre menn utenfor huset der jeg var; de var sendt til meg fra Cæsarea.

    12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å nøle. Også disse seks brødrene dro med meg, og vi gikk inn i mannens hus.

    13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: Send noen menn til Joppe og hent Simon, som kalles Peter.

  • 14Da sto Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og tok til orde: Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord.

  • 23Da ba han dem inn og ga dem husly. Neste dag dro Peter av sted sammen med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte med ham.

  • 46For de hørte dem tale i tunger og opphøye Gud. Da tok Peter til orde

  • 74%

    22Men da tjenestemennene kom fram, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og meldte,

    23Vi fant fengselet nøye låst og vaktene stående utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.

  • 27Da de kom fram og hadde samlet menigheten, fortalte de alt Gud hadde gjort sammen med dem, og at han hadde åpnet for hedningene en dør til tro.

  • 73%

    39Peter reiste seg og gikk sammen med dem. Da han kom fram, førte de ham opp i rommet ovenpå. Alle enkene sto omkring ham, gråt og viste fram tunikaer og kapper som Dorcas hadde laget mens hun var hos dem.

    40Peter sendte alle ut, knelte ned og ba. Så vendte han seg mot kroppen og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.

  • 73%

    8forklarte dem alt og sendte dem til Joppe.

    9Neste dag, mens de var underveis og nærmet seg byen, gikk Peter opp på takterrassen for å be omkring den sjette time.

  • 32Peter og de som var med ham var tynget av søvn, men da de ble helt våkne, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.

  • 4Peter begynte da å forklare for dem i rekkefølge og sa:

  • 9Da sa Peter til henne: Hvorfor ble dere enige om å sette Herrens Ånd på prøve? Se, føttene til dem som har begravd mannen din, står ved døren, og de skal bære deg ut.

  • 32Mens Peter dro gjennom hele området, kom han også ned til de hellige som bodde i Lydda.

  • 12Ved apostlenes hender skjedde mange tegn og under blant folket; alle holdt til med ett sinn i Salomos søylehall.

  • 66Mens Peter var nede på gårdsplassen, kom en av overprestens tjenestejenter.

  • 15I de dagene reiste Peter seg midt iblant disiplene og sa (det var en flokk på omkring hundre og tjue personer samlet på samme sted):

  • 12Peter reiste seg og løp til graven; da han bøyde seg ned, så han linklærne ligge der alene. Så gikk han hjem, undrende over det som hadde hendt.

  • 69Men jenten så ham igjen og sa til dem som sto der: Han er en av dem.

  • 27Mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.

  • 12Alle var forundret og rådløse; de sa til hverandre: Hva kan dette bety?

  • 4Han stirret på ham og ble forferdet og sa: «Hva er det, Herre?» Engelen sa til ham: «Dine bønner og dine almisser er steget opp for Gud som et minne.»

  • 55De hadde tent opp et bål midt på gårdsplassen og satt seg sammen, og Peter satte seg midt iblant dem.

  • 3Da han så Peter og Johannes på vei inn i templet, ba han om almisse.