Apostlenes gjerninger 5:19
Men om natten åpnet en Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
Men om natten åpnet en Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
Men om natten åpnet Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
Men om natten åpnet en Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
Men en Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa:
Men Herren sendte sin engel om natten, og åpnet fengselsdørene, og førte dem ut og sa,
Men en engel fra Herren åpnet om natten dørene i fengselet, førte dem ut og sa,
Men Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, og førte dem med seg ut, og sa,
Men Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa:
Men Herrens engel åpnet fengselets dører om natten, og førte dem ut, og sa,
Men en Herrens engel åpnet fengslets dører om natten og førte dem ut og sa:
Men Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa,
Men Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa:
Men om natten åpnet Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
Men om natten åpnet Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
Men en Herrens engel åpnet fengselets porter om natten og førte dem ut.
But during the night, an angel of the Lord opened the doors of the prison and brought them out.
Men en Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa,
Men Herrens Engel oplod Fængslets Døre om Natten, og førte dem ud og sagde:
But the angel of the Lord by night opened the prison doors, and brought them forth, and said,
Men Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, og førte dem ut og sa:
But the angel of the Lord by night opened the prison doors and brought them out, and said,
But the angel of the Lord by night opened the prison doors, and brought them forth, and said,
Men en Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa,
Men om natten åpnet en engel fra Herren fengselsdørene, førte dem ut og sa:
Men en Herrens engel åpnet fengselets dører om natten, førte dem ut og sa:
Men om natten åpnet en Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa,
But the angell of the Lorde by nyght openned the preson dores and brought them forthe and sayde:
But the angell of ye LORDE by night opened the preson dores, and brought the out, and sayde:
But the Angel of the Lorde, by night opened the prison doores, & brought them forth, and sayd,
But the Angel of the Lorde by nyght opened the prison doores, and brought them foorth, and sayde:
But the angel of the Lord by night opened the prison doors, and brought them forth, and said,
But an angel of the Lord opened the prison doors by night, and brought them out, and said,
and a messenger of the Lord through the night opened the doors of the prison, having also brought them forth, he said,
But an angel of the Lord by night opened the prison doors, and brought them out, and said,
But an angel of the Lord by night opened the prison doors, and brought them out, and said,
But in the night an angel of the Lord, opening the doors of the prison, took them out and said,
But an angel of the Lord opened the prison doors by night, and brought them out, and said,
But during the night an angel of the Lord opened the doors of the prison, led them out, and said,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18De la hendene på apostlene og satte dem i det offentlige fengselet.
5Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten bar fram inderlig bønn til Gud for ham.
6Natten før Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater, bundet med to lenker, og vakter sto foran døren og holdt vakt over fengselet.
7Se, en Herrens engel sto der, og et lys strålte i cellen. Han dultet Peter i siden, vekket ham og sa: «Stå opp straks!» Da falt lenkene av hendene hans.
8Engelen sa til ham: «Bind beltet om deg og ta på deg sandalene dine.» Det gjorde han. Så sa engelen: «Ta kappen din på, og følg meg.»
9Han gikk ut og fulgte ham, men han skjønte ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han trodde han så et syn.
10Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til den jernporten som fører inn i byen; den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut og gikk én gate fram, og straks forlot engelen ham.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: «Nå vet jeg i sannhet at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det det jødiske folket ventet.»
20Gå av sted, still dere i tempelet og tal til folket hele budskapet om dette livet.
21Da de hadde hørt dette, gikk de ved daggry inn i tempelet og begynte å undervise. Så kom øverstepresten og de som var med ham; de kalte sammen Rådet og hele rådet av Israels eldste og sendte til fengselet for å få dem hentet.
22Men da tjenestemennene kom fram, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og meldte,
23Vi fant fengselet nøye låst og vaktene stående utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
24Da både øverstepresten, kommandanten for tempelvakten og overprestene hørte dette, ble de rådville over dem og undret hva dette kunne bli til.
25Da kom det en og meldte: Se, de mennene som dere satte i fengsel, står i tempelet og lærer folket.
26Da gikk kommandanten sammen med tjenestemennene og hentet dem, uten bruk av vold, for de var redde for at folket skulle steine dem.
27De førte dem inn, stilte dem for Rådet, og øverstepresten forhørte dem:
14Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av bare glede, men løp inn og fortalte at Peter sto foran porten.
15De sa til henne: «Du er fra deg.» Men hun sto fast på at det var slik. Da sa de: «Det er hans engel.»
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble ute av seg av undring.
17Han gjorde tegn til dem med hånden at de skulle tie, og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: «Fortell dette til Jakob og brødrene.» Så gikk han ut og dro til et annet sted.
18Da det ble dag, ble det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som hadde hendt med Peter.
23Etter at de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og påla fangevokteren å holde dem i sikker forvaring.
24Da han hadde fått en slik ordre, satte han dem i det innerste fangehullet og festet føttene deres i blokken.
25Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem.
26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmurene i fengselet ristet. Straks ble alle dørene åpnet, og lenkene løsnet på alle.
27Fangevokteren våknet, og da han så at fengselsdørene sto åpne, dro han sverdet og var i ferd med å ta sitt eget liv, fordi han trodde at fangene var rømt.
35Da det ble dag, sendte magistratene offiserene med beskjed: «Løslat disse mennene.»
36Fangevokteren fortalte dette til Paulus: «Magistratene har sendt bud om at dere skal løslates. Gå derfor ut nå og dra i fred.»
37Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, slett ikke! La dem komme selv og føre oss ut.»
39De kom og ba om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen.
40Da de kom ut av fengselet, gikk de hjem til Lydia. De møtte brødrene, oppmuntret dem og dro så videre.
3De la hendene på dem og satte dem i varetekt til neste dag, for det var allerede kveld.
40De kalte så inn apostlene, lot dem piske, forbød dem å tale i Jesu navn og løslot dem.
12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å nøle. Også disse seks brødrene dro med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: Send noen menn til Joppe og hent Simon, som kalles Peter.
27Da de kom fram og hadde samlet menigheten, fortalte de alt Gud hadde gjort sammen med dem, og at han hadde åpnet for hedningene en dør til tro.
29Han ba om lys, sprang inn, og skjelvende kastet han seg ned for Paulus og Silas.
30Så førte han dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»
21De truet dem ytterligere og lot dem gå, for de fant ingen måte å straffe dem på, på grunn av folket; alle priste nemlig Gud for det som hadde hendt.
12Ved apostlenes hender skjedde mange tegn og under blant folket; alle holdt til med ett sinn i Salomos søylehall.
29Men Peter og apostlene svarte: Vi må lyde Gud mer enn mennesker.
14Da sto Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og tok til orde: Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord.
23Da de var blitt løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
14Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og slet i stykker deres lenker.
15Mens Jeremia var sperret inne i vaktgården, kom Herrens ord til ham og sa:
9Det ble et stort oppstyr, og noen av de skriftlærde fra fariseernes parti reiste seg og protesterte heftig: Vi finner ikke noe galt hos denne mannen. Har en ånd eller en engel talt til ham, må vi ikke kjempe mot Gud.
3Be samtidig også for oss, at Gud må åpne for oss en dør for Ordet, så vi kan forkynne mysteriet om Kristus; for dets skyld er jeg også i lenker.
19i hvilken han også gikk bort og forkynte for åndene i fengsel,
8Da sa Peter, fylt av Den hellige ånd: Rådsherrer for folket og Israels eldste,