Apostlenes gjerninger 5:19

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Men om natten åpnet en Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 8:26 : 26 En Herrens engel talte til Filip: Stå opp og dra sørover på veien som går ned fra Jerusalem til Gaza. Den er øde.
  • Apg 16:26 : 26 Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmurene i fengselet ristet. Straks ble alle dørene åpnet, og lenkene løsnet på alle.
  • Apg 27:23 : 23 For i natt sto en engel fra Gud – han som jeg tilhører og som jeg også tjener – ved min side
  • Sal 105:17-20 : 17 Han sendte en mann i forveien for dem, Josef, som ble solgt som slave. 18 De plaget hans føtter med lenker, jern kom på hans hals. 19 Inntil den tid da hans ord ble oppfylt; Herrens ord prøvde ham. 20 Kongen sendte bud og løslot ham, folkets hersker satte ham fri.
  • Sal 146:7 : 7 Han gjør rett mot de undertrykte, han gir brød til de sultne. Herren setter fanger fri.
  • Jes 61:1 : 1 Herren Guds ånd er over meg, for Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de fattige. Han har sendt meg for å forbinde dem som har et knust hjerte, for å utrope frihet for fangene og løslatelse for de bundne.
  • Matt 1:20 : 20 Mens han tenkte på dette, se, en Herrens engel viste seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn, vær ikke redd for å ta Maria hjem som din kone; for det som er blitt til i henne, er av Den hellige ånd.
  • Luk 1:11 : 11 Da viste en Herrens engel seg for ham, stående på høyre side av røkofferalteret.
  • Apg 12:7-9 : 7 Se, en Herrens engel sto der, og et lys strålte i cellen. Han dultet Peter i siden, vekket ham og sa: «Stå opp straks!» Da falt lenkene av hendene hans. 8 Engelen sa til ham: «Bind beltet om deg og ta på deg sandalene dine.» Det gjorde han. Så sa engelen: «Ta kappen din på, og følg meg.» 9 Han gikk ut og fulgte ham, men han skjønte ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han trodde han så et syn. 10 Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til den jernporten som fører inn i byen; den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut og gikk én gate fram, og straks forlot engelen ham. 11 Da Peter kom til seg selv, sa han: «Nå vet jeg i sannhet at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det det jødiske folket ventet.»
  • Sal 34:7 : 7 Denne stakkaren ropte, og Herren hørte; av alle hans trengsler frelste han ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 18De la hendene på apostlene og satte dem i det offentlige fengselet.

  • 81%

    5Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten bar fram inderlig bønn til Gud for ham.

    6Natten før Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater, bundet med to lenker, og vakter sto foran døren og holdt vakt over fengselet.

    7Se, en Herrens engel sto der, og et lys strålte i cellen. Han dultet Peter i siden, vekket ham og sa: «Stå opp straks!» Da falt lenkene av hendene hans.

    8Engelen sa til ham: «Bind beltet om deg og ta på deg sandalene dine.» Det gjorde han. Så sa engelen: «Ta kappen din på, og følg meg.»

    9Han gikk ut og fulgte ham, men han skjønte ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han trodde han så et syn.

    10Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til den jernporten som fører inn i byen; den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut og gikk én gate fram, og straks forlot engelen ham.

    11Da Peter kom til seg selv, sa han: «Nå vet jeg i sannhet at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det det jødiske folket ventet.»

  • 80%

    20Gå av sted, still dere i tempelet og tal til folket hele budskapet om dette livet.

    21Da de hadde hørt dette, gikk de ved daggry inn i tempelet og begynte å undervise. Så kom øverstepresten og de som var med ham; de kalte sammen Rådet og hele rådet av Israels eldste og sendte til fengselet for å få dem hentet.

    22Men da tjenestemennene kom fram, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og meldte,

    23Vi fant fengselet nøye låst og vaktene stående utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.

    24Da både øverstepresten, kommandanten for tempelvakten og overprestene hørte dette, ble de rådville over dem og undret hva dette kunne bli til.

    25Da kom det en og meldte: Se, de mennene som dere satte i fengsel, står i tempelet og lærer folket.

    26Da gikk kommandanten sammen med tjenestemennene og hentet dem, uten bruk av vold, for de var redde for at folket skulle steine dem.

    27De førte dem inn, stilte dem for Rådet, og øverstepresten forhørte dem:

  • 76%

    14Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av bare glede, men løp inn og fortalte at Peter sto foran porten.

    15De sa til henne: «Du er fra deg.» Men hun sto fast på at det var slik. Da sa de: «Det er hans engel.»

    16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble ute av seg av undring.

    17Han gjorde tegn til dem med hånden at de skulle tie, og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: «Fortell dette til Jakob og brødrene.» Så gikk han ut og dro til et annet sted.

    18Da det ble dag, ble det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som hadde hendt med Peter.

  • 75%

    23Etter at de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og påla fangevokteren å holde dem i sikker forvaring.

    24Da han hadde fått en slik ordre, satte han dem i det innerste fangehullet og festet føttene deres i blokken.

    25Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem.

    26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmurene i fengselet ristet. Straks ble alle dørene åpnet, og lenkene løsnet på alle.

    27Fangevokteren våknet, og da han så at fengselsdørene sto åpne, dro han sverdet og var i ferd med å ta sitt eget liv, fordi han trodde at fangene var rømt.

  • 75%

    35Da det ble dag, sendte magistratene offiserene med beskjed: «Løslat disse mennene.»

    36Fangevokteren fortalte dette til Paulus: «Magistratene har sendt bud om at dere skal løslates. Gå derfor ut nå og dra i fred.»

    37Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, slett ikke! La dem komme selv og føre oss ut.»

  • 73%

    39De kom og ba om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen.

    40Da de kom ut av fengselet, gikk de hjem til Lydia. De møtte brødrene, oppmuntret dem og dro så videre.

  • 3De la hendene på dem og satte dem i varetekt til neste dag, for det var allerede kveld.

  • 40De kalte så inn apostlene, lot dem piske, forbød dem å tale i Jesu navn og løslot dem.

  • 70%

    12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å nøle. Også disse seks brødrene dro med meg, og vi gikk inn i mannens hus.

    13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: Send noen menn til Joppe og hent Simon, som kalles Peter.

  • 27Da de kom fram og hadde samlet menigheten, fortalte de alt Gud hadde gjort sammen med dem, og at han hadde åpnet for hedningene en dør til tro.

  • 69%

    29Han ba om lys, sprang inn, og skjelvende kastet han seg ned for Paulus og Silas.

    30Så førte han dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»

  • 21De truet dem ytterligere og lot dem gå, for de fant ingen måte å straffe dem på, på grunn av folket; alle priste nemlig Gud for det som hadde hendt.

  • 12Ved apostlenes hender skjedde mange tegn og under blant folket; alle holdt til med ett sinn i Salomos søylehall.

  • 29Men Peter og apostlene svarte: Vi må lyde Gud mer enn mennesker.

  • 14Da sto Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og tok til orde: Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord.

  • 23Da de var blitt løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.

  • 14Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og slet i stykker deres lenker.

  • 15Mens Jeremia var sperret inne i vaktgården, kom Herrens ord til ham og sa:

  • 9Det ble et stort oppstyr, og noen av de skriftlærde fra fariseernes parti reiste seg og protesterte heftig: Vi finner ikke noe galt hos denne mannen. Har en ånd eller en engel talt til ham, må vi ikke kjempe mot Gud.

  • 3Be samtidig også for oss, at Gud må åpne for oss en dør for Ordet, så vi kan forkynne mysteriet om Kristus; for dets skyld er jeg også i lenker.

  • 19i hvilken han også gikk bort og forkynte for åndene i fengsel,

  • 8Da sa Peter, fylt av Den hellige ånd: Rådsherrer for folket og Israels eldste,