Apostlenes gjerninger 12:14
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av bare glede, men løp inn og fortalte at Peter sto foran porten.
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av bare glede, men løp inn og fortalte at Peter sto foran porten.
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av bare glede, men løp inn og fortalte at Peter sto utenfor.
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten i sin glede, men løp inn og fortalte at Peter sto utenfor porten.
Da hun kjente igjen Peters røst, åpnet hun ikke døren av bare glede, men løp inn og fortalte at Peter sto utenfor porten.
Og da hun kjente igjen Petters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto ved porten.
Da hun gjenkjente Peters stemme, glemte hun av glede å åpne porten, men hun løp inn og forkynte at Peter sto ved porten.
Og da hun gjenkjente Peters stemme, åpnet hun ikke porten i glede, men løp inn og fortalte at Peter sto ved døren.
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke inngangen av glede, men løp inn og fortalte at Peter stod utenfor.
Og da hun kjente Peters røst, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter stod foran porten.
Da hun gjenkjente Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto ved porten.
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter stod foran porten.
Da hun gjenkjente Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto ved inngangen.
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av bare glede, men løp inn og fortalte at Peter stod utenfor porten.
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av bare glede, men løp inn og fortalte at Peter stod utenfor porten.
Da hun kjente igjen Peters stemme, ble hun så glad at hun løp tilbake uten å åpne porten og fortalte at Peter sto foran porten.
Recognizing Peter's voice, she was so overjoyed that she did not open the gate but ran inside to announce that Peter was standing at the gate.
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og meldte at Peter sto utenfor porten.
Og da hun kjendte Petri Røst, aabnede hun af Glæde ikke Forstuen, men løb ind og forkyndte dem, at Petrus stod for Forstuen.
And when she knew Peter's voice, she opened not the gate for gladness, but ran in, and told how Peter stood before the gate.
Da hun kjente igjen Peters røst, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto foran porten.
When she recognized Peter's voice, because of her gladness she did not open the gate, but ran in and announced that Peter stood before the gate.
And when she knew Peter's voice, she opened not the gate for gladness, but ran in, and told how Peter stood before the gate.
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og meldte at Peter stod foran porten.
og da hun gjenkjente Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto utenfor porten.
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto foran porten.
Da hun gjenkjente Peters stemme, ble hun så glad at hun løp tilbake uten å åpne døren og sa at Peter sto utenfor.
And when she knew Peters voyce she opened not the entrey for gladnes but ran in and told how Peter stode before the entrey.
And whan she knewe Peters voyce, she opened not the entrye for gladnes, but rane in, and tolde, that Peter stode before ye entrye.
But when she knew Peters voyce, she opened not the entrie doore for gladnesse, but ranne in, and tolde howe Peter stood before the entrie.
And when she knewe Peters voyce, she opened not the doore for gladnesse, but ran in, and tolde howe Peter stoode before the doore.
And when she knew Peter's voice, she opened not the gate for gladness, but ran in, and told how Peter stood before the gate.
When she recognized Peter's voice, she didn't open the gate for joy, but ran in, and reported that Peter was standing in front of the gate.
and having known the voice of Peter, from the joy she did not open the porch, but having run in, told of the standing of Peter before the porch,
And when she knew Peter's voice, she opened not the gate for joy, but ran in, and told that Peter stood before the gate.
And when she knew Peter's voice, she opened not the gate for joy, but ran in, and told that Peter stood before the gate.
And hearing the voice of Peter, in her joy she went running, without opening the door, to say that Peter was outside.
When she recognized Peter's voice, she didn't open the gate for joy, but ran in, and reported that Peter was standing in front of the gate.
When she recognized Peter’s voice, she was so overjoyed she did not open the gate, but ran back in and told them that Peter was standing at the gate.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten bar fram inderlig bønn til Gud for ham.
6Natten før Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater, bundet med to lenker, og vakter sto foran døren og holdt vakt over fengselet.
7Se, en Herrens engel sto der, og et lys strålte i cellen. Han dultet Peter i siden, vekket ham og sa: «Stå opp straks!» Da falt lenkene av hendene hans.
8Engelen sa til ham: «Bind beltet om deg og ta på deg sandalene dine.» Det gjorde han. Så sa engelen: «Ta kappen din på, og følg meg.»
9Han gikk ut og fulgte ham, men han skjønte ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han trodde han så et syn.
10Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til den jernporten som fører inn i byen; den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut og gikk én gate fram, og straks forlot engelen ham.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: «Nå vet jeg i sannhet at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det det jødiske folket ventet.»
12Da han hadde tenkt igjennom saken, gikk han til huset til Maria, mor til Johannes, som kalles Markus. Der var mange samlet og ba.
13Da Peter banket på porten, kom en tjenestejente for å svare; hun het Rode.
15De sa til henne: «Du er fra deg.» Men hun sto fast på at det var slik. Da sa de: «Det er hans engel.»
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble ute av seg av undring.
17Han gjorde tegn til dem med hånden at de skulle tie, og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: «Fortell dette til Jakob og brødrene.» Så gikk han ut og dro til et annet sted.
18Da det ble dag, ble det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som hadde hendt med Peter.
19Herodes lette etter ham, men fant ham ikke. Han forhørte vaktene og befalte at de skulle føres bort og henrettes. Deretter dro han ned fra Judea til Cæsarea og ble der en tid.
16Men Peter sto utenfor ved porten. Den andre disippelen, som var kjent av øverstepresten, gikk ut, talte med dørvokteren og fikk Peter inn.
17Da sa tjenestejenten som var dørvokter, til Peter: Er ikke også du en av denne mannens disipler? Han svarer: Jeg er ikke.
66Mens Peter var nede på gårdsplassen, kom en av overprestens tjenestejenter.
67Da hun så Peter varme seg, så hun nøye på ham og sa: Også du var sammen med Jesus fra Nasaret.
68Men han nektet og sa: Jeg verken kjenner eller forstår hva du snakker om. Så gikk han ut i portrommet, og hanen gol.
69Men jenten så ham igjen og sa til dem som sto der: Han er en av dem.
17Mens Peter var i villrede om hva synet kunne bety, se, da stod mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten
18og ropte og spurte om Simon, som kalles Peter, var gjest der.
38Siden Lydda lå nær Joppe og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham og ba: Nøl ikke med å komme til oss!
39Peter reiste seg og gikk sammen med dem. Da han kom fram, førte de ham opp i rommet ovenpå. Alle enkene sto omkring ham, gråt og viste fram tunikaer og kapper som Dorcas hadde laget mens hun var hos dem.
40Peter sendte alle ut, knelte ned og ba. Så vendte han seg mot kroppen og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
41Han rakte henne hånden og reiste henne opp. Så kalte han på de hellige og enkene og stilte henne levende fram for dem.
42Dette ble kjent over hele Joppe, og mange kom til tro på Herren.
14Da sto Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og tok til orde: Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord.
12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å nøle. Også disse seks brødrene dro med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: Send noen menn til Joppe og hent Simon, som kalles Peter.
27Da de kom fram og hadde samlet menigheten, fortalte de alt Gud hadde gjort sammen med dem, og at han hadde åpnet for hedningene en dør til tro.
69Peter satt ute på gårdsplassen. En tjenestejente kom bort til ham og sa: Også du var sammen med Jesus fra Galilea.
10De kjente ham igjen som han som pleide å sitte og tigge ved Den vakre porten i templet, og de ble fylt av undring og forferdelse over det som hadde hendt med ham.
11Mens den helbredede lamme mannen holdt seg til Peter og Johannes, strømmet alt folket, sterkt forundret, sammen om dem i Salomos søylehall.
15«Kall henne,» sa han. Han kalte henne, og hun ble stående i døråpningen.
7Omtrent tre timer senere kom hans kone inn, uten å vite hva som hadde hendt.
8Peter spurte henne: Si meg, solgte dere jordet for så mye? Hun svarte: Ja, for så mye.
9Da sa Peter til henne: Hvorfor ble dere enige om å sette Herrens Ånd på prøve? Se, føttene til dem som har begravd mannen din, står ved døren, og de skal bære deg ut.
23Da ba han dem inn og ga dem husly. Neste dag dro Peter av sted sammen med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte med ham.
32Mens Peter dro gjennom hele området, kom han også ned til de hellige som bodde i Lydda.
60Men Peter sa: Mann, jeg vet ikke hva du snakker om. Og straks, mens han ennå talte, gol hanen.
61Da vendte Herren seg og så på Peter. Og Peter husket det Herrens ord som han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
9Neste dag, mens de var underveis og nærmet seg byen, gikk Peter opp på takterrassen for å be omkring den sjette time.
19Men om natten åpnet en Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
46For de hørte dem tale i tunger og opphøye Gud. Da tok Peter til orde
23Vi fant fengselet nøye låst og vaktene stående utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
15I de dagene reiste Peter seg midt iblant disiplene og sa (det var en flokk på omkring hundre og tjue personer samlet på samme sted):
14Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
32‘Send da bud til Joppe og be Simon, som kalles Peter, komme. Han bor som gjest i huset til Simon, garveren, ved havet. Når han kommer, skal han tale til deg.’
55De hadde tent opp et bål midt på gårdsplassen og satt seg sammen, og Peter satte seg midt iblant dem.