Apostlenes gjerninger 10:9
Neste dag, mens de var underveis og nærmet seg byen, gikk Peter opp på takterrassen for å be omkring den sjette time.
Neste dag, mens de var underveis og nærmet seg byen, gikk Peter opp på takterrassen for å be omkring den sjette time.
Neste dag, mens de var på reisen og nærmet seg byen, gikk Peter opp på hustaket for å be ved den sjette time.
Neste dag, mens de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
Neste dag, mens de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be, omkring den sjette timen.
Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omtrent den sjette time.
Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be rundt den sjette timen.
Dagen etter, mens de var på vei, og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time:
Neste dag, mens de var på veien og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be, omkring den sjette time.
Dagen etter, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette timen:
Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
Neste dag, mens de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be ved den sjette time.
Dagen etter, mens disse var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be, omkring den sjette timen.
Dagen etter, mens disse var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be, omkring den sjette timen.
Neste dag, mens de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
The next day, as they were on their journey and approaching the city, Peter went up on the roof to pray about noon.
Neste dag, mens de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
Men den anden Dag, der disse reiste paa Veien og kom nær til Staden, steg Petrus op paa Huset for at bede, ved den sjette Time.
On the morrow, as they went on their journey, and drew nigh unto the city, Peter went up upon the housetop to pray about the sixth hour:
Dagen etter, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
On the next day, as they went on their journey and neared the city, Peter went up on the housetop to pray about the sixth hour:
On the morrow, as they went on their journey, and drew nigh unto the city, Peter went up upon the housetop to pray about the sixth hour:
Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på hustaket for å be ved middagstider.
Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be ved den sjette timen.
Dagen etter, da de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be, omkring den sjette time.
Dagen etter, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be ved den sjette time.
On the morowe as they wet on their iorney and drewe nye vnto the cite Peter went vp into the toppe of ye housse to praye aboute the.vi. houre.
On the nexte daye after whan these were goinge on their iourney, and came nye vnto the cite, Peter wente vp in to a chamber to praye aboute the sixte houre.
On the morow as they went on their iourney, and drew neere vnto the citie, Peter went vp vpon the house to pray, about the sixt houre.
On the morowe as they went on their iourney, and drewe nye vnto the citie, Peter went vp vnto the highest part of the house to pray, about the sixth houre.
¶ On the morrow, as they went on their journey, and drew nigh unto the city, Peter went up upon the housetop to pray about the sixth hour:
Now on the next day as they were on their journey, and got close to the city, Peter went up on the housetop to pray at about noon.
And on the morrow, as these are proceeding on the way, and are drawing nigh to the city, Peter went up upon the house-top to pray, about the sixth hour,
Now on the morrow, as they were on their journey, and drew nigh unto the city, Peter went up upon the housetop to pray, about the sixth hour:
Now on the morrow, as they were on their journey, and drew nigh unto the city, Peter went up upon the housetop to pray, about the sixth hour:
Now the day after, when they were on their journey and were near the town, Peter went up to the top of the house for prayer, about the sixth hour:
Now on the next day as they were on their journey, and got close to the city, Peter went up on the housetop to pray at about noon.
About noon the next day, while they were on their way and approaching the city, Peter went up on the roof to pray.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Peter og Johannes gikk sammen opp til templet ved bønnens time, den niende.
10Han ble sulten og ønsket å spise. Mens de gjorde i stand, kom han i henrykkelse,
11og han så himmelen åpnet og noe som en stor duk bli senket ned mot jorden, bundet i de fire hjørnene,
12og i den var det alle slags firbeinte dyr, villdyr, krypdyr og himmelens fugler.
13Det lød en røst til ham: «Stå opp, Peter, slakt og spis!»
14Men Peter sa: «Ingenlunde, Herre! For aldri har jeg spist noe vanhellig eller urent.»
15Da kom røsten igjen, for annen gang: «Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.»
16Dette hendte tre ganger, og straks ble duken tatt opp til himmelen igjen.
17Mens Peter var i villrede om hva synet kunne bety, se, da stod mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten
18og ropte og spurte om Simon, som kalles Peter, var gjest der.
19Mens Peter ennå grunnet på synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn søker deg.
30Kornelius svarte: «For fire dager siden, nøyaktig på denne tiden, fastet jeg, og ved den niende time ba jeg i huset mitt. Og se, en mann sto foran meg i skinnende klær
31og sa: ‘Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds åsyn.’
32‘Send da bud til Joppe og be Simon, som kalles Peter, komme. Han bor som gjest i huset til Simon, garveren, ved havet. Når han kommer, skal han tale til deg.’
8forklarte dem alt og sendte dem til Joppe.
3og sa: Du gikk inn til uomskårne menn og spiste sammen med dem.
4Peter begynte da å forklare for dem i rekkefølge og sa:
5Jeg var i byen Joppe og ba, og i en henrykkelse fikk jeg se et syn: Noe kom ned, et slags kar – som en stor duk – som ble senket ned fra himmelen etter de fire hjørnene, og det kom helt ned til meg.
6Jeg så nøye på det og la merke til at det var jordens firføtte dyr, og ville dyr, og krypdyr, og himmelens fugler.
7Jeg hørte også en røst som sa til meg: Stå opp, Peter, slakt og spis!
23Da ba han dem inn og ga dem husly. Neste dag dro Peter av sted sammen med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte med ham.
24Dagen etter kom de til Cæsarea. Kornelius ventet på dem og hadde kalt sammen sine slektninger og nære venner.
25Da Peter kom inn, gikk Kornelius ham i møte, falt ned for føttene hans og tilba ham.
3Han så tydelig i et syn omkring den niende time på dagen en engel fra Gud komme inn til ham og si: «Kornelius!»
4Han stirret på ham og ble forferdet og sa: «Hva er det, Herre?» Engelen sa til ham: «Dine bønner og dine almisser er steget opp for Gud som et minne.»
5Send nå noen menn til Joppe og hent Simon, som kalles Peter.
6Han bor som gjest hos en viss Simon, en garver, som har hus ved havet. Han skal si deg hva du må gjøre.
27Mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.
10Dette hendte tre ganger, og alt ble igjen dratt opp til himmelen.
11Og se, med det samme sto tre menn utenfor huset der jeg var; de var sendt til meg fra Cæsarea.
12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å nøle. Også disse seks brødrene dro med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: Send noen menn til Joppe og hent Simon, som kalles Peter.
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble ute av seg av undring.
32Mens Peter dro gjennom hele området, kom han også ned til de hellige som bodde i Lydda.
28Omtrent åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp på fjellet for å be.
38Siden Lydda lå nær Joppe og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham og ba: Nøl ikke med å komme til oss!
39Peter reiste seg og gikk sammen med dem. Da han kom fram, førte de ham opp i rommet ovenpå. Alle enkene sto omkring ham, gråt og viste fram tunikaer og kapper som Dorcas hadde laget mens hun var hos dem.
40Peter sendte alle ut, knelte ned og ba. Så vendte han seg mot kroppen og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
14Da sto Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og tok til orde: Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord.
15For disse er ikke beruset, slik dere mener; det er jo bare den tredje timen på dagen.
42Dette ble kjent over hele Joppe, og mange kom til tro på Herren.
43Peter ble der mange dager hos en som het Simon, en garver.
32Peter og de som var med ham var tynget av søvn, men da de ble helt våkne, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.
10Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til den jernporten som fører inn i byen; den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut og gikk én gate fram, og straks forlot engelen ham.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: «Nå vet jeg i sannhet at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det det jødiske folket ventet.»
12Da han hadde tenkt igjennom saken, gikk han til huset til Maria, mor til Johannes, som kalles Markus. Der var mange samlet og ba.
46For de hørte dem tale i tunger og opphøye Gud. Da tok Peter til orde
44Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den hellige ånd over alle som hørte ordet.
17Det hendte at da jeg hadde vendt tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, kom jeg i ekstase.
5Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten bar fram inderlig bønn til Gud for ham.