2 Kongebok 4:15
«Kall henne,» sa han. Han kalte henne, og hun ble stående i døråpningen.
«Kall henne,» sa han. Han kalte henne, og hun ble stående i døråpningen.
Han sa: Kall henne. Da han hadde kalt henne, ble hun stående i døren.
Da sa han: "Kall henne!" Han kalte henne, og hun ble stående i døråpningen.
Han sa: Kall på henne. Da han hadde kalt på henne, sto hun i døren.
Elisja sa: 'Kall henne hit.' Gehasi ropte på henne, og hun stod i døren.
Da sa han: "Kall henne." Og da han kalte henne, kom hun og stod i døråpningen.
Han sa: Kall henne. Og da han hadde kalt henne, stod hun i døren.
Elisa sa: Be henne komme. Da Gehasi kalte på henne, sto hun i døren.
Elisja sa: 'Kall på henne!' Da hun kom og stod i døren,
Han sa: Kall henne. Han kalte henne, og hun stod i døråpningen.
Da sa han: «Kall henne inn.» Og da Gehazi kalte på henne, sto hun ved døråpningen.
Han sa: Kall henne. Han kalte henne, og hun stod i døråpningen.
Elisja sa: «Kall på henne.» Han kalte henne, og hun kom og stilte seg i døren.
Elisha said, "Call her." So Gehazi called her, and she came and stood in the doorway.
Han sa: 'Kall henne!' Da han hadde kalt henne, stod hun i døren.
Derfor havde han sagt: Kald ad hende; og der han kaldte ad hende, da stod hun i Døren.
And he said, Call her. And when he had called her, she stood in the door.
Da sa han: Kall på henne. Når han hadde kalt på henne, sto hun i døren.
And he said, Call her. And when he had called her, she stood in the door.
And he said, Call her. And when he had called her, she stood in the door.
Han sa: Kall henne. Når han kalte henne, sto hun i døren.
Han sa: 'Kall på henne.' Da hun stod i åpningen,
Deretter sa han: Kall på henne. Gehasi kalte på henne, og hun kom og sto i døren.
Elisa sa: «Kall henne.» Hun kom og stilte seg i døren.
He sayde: Call her. And wha he had called her, she stode at the dore.
Then said he, Cal her; hee called her, and shee stoode in the doore.
And he said: Call her. And when he had called her, she stoode in the doore.
And he said, Call her. And when he had called her, she stood in the door.
He said, Call her. When he had called her, she stood in the door.
And he saith, `Call for her;' and he calleth for her, and she standeth at the opening,
And he said, Call her. And when he had called her, she stood in the door.
And he said, Call her. And when he had called her, she stood in the door.
Then he said, Send for her. And in answer to his voice she took her place at the door.
He said, "Call her." When he had called her, she stood in the door.
Elisha told him,“Ask her to come here.” So he did so and she came and stood in the doorway.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Hun sa til mannen sin: «Se, jeg vet at han som stadig kommer forbi oss, er en hellig Guds mann.
10La oss mure et lite takkammer og sette inn en seng, et bord, en stol og en lampe til ham. Når han kommer til oss, kan han ta inn der.»
11En dag kom han dit, gikk opp i takkammeret og la seg der.
12Han sa til tjeneren sin, Gehasi: «Kall hit denne sjunemittkvinnen.» Han kalte henne, og hun sto foran ham.
13Han sa til ham: «Si til henne: Se, du har gjort deg stor møye for vår skyld med all denne omsorgen. Hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale for deg til kongen eller til hærføreren?» Hun svarte: «Jeg bor blant mitt eget folk.»
14Da sa han: «Hva kan da gjøres for henne?» Gehasi svarte: «Sannelig, hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.»
36Elisja ropte på Gehasi og sa: «Kall på denne sjunemittkvinnen.» Han kalte henne, og hun kom inn til ham. Han sa: «Ta opp sønnen din.»
37Hun kom inn, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
16Da sa han: «Ved denne tiden neste år skal du holde en sønn i armene.» Men hun svarte: «Nei, herre, du Guds mann, gi ikke din tjenestekvinne falske håp.»
17Kvinnen ble med barn og fødte en sønn ved den tiden, neste år, slik Elisja hadde sagt til henne.
18Gutten vokste opp. En dag gikk han ut til sin far, til høstfolkene.
21Hun gikk opp og la ham på sengen til Guds mann, lukket døren etter ham og gikk ut.
22Hun ropte på mannen sin og sa: «Send meg, vær så snill, en av tjenesteguttene og en eselhoppe. Jeg vil skynde meg til Guds mann og komme tilbake igjen.»
23Han sa: «Hvorfor vil du til ham i dag? Det er verken nymånedag eller sabbat.» Hun svarte: «Det går bra.»
24Hun salet eselet og sa til tjeneren: «Før den av sted og ri! Stans ikke for min skyld før jeg sier fra.»
25Så dro hun og kom til Guds mann på Karmel-fjellet. Da Guds mann fikk øye på henne på avstand, sa han til tjeneren sin, Gehasi: «Se, der er den sjunemittiske kvinnen.»
26«Løp henne i møte og si: Står det vel til med deg? Står det vel til med mannen din? Står det vel til med barnet?» Hun svarte: «Det går bra.»
27Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi gikk fram for å støte henne bort, men Guds mann sa: «La henne være! Hun er i bitter nød, og Herren har skjult det for meg og ikke gjort det kjent.»
28Hun sa: «Ba jeg min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Gi meg ikke falske håp!»
10Han brøt opp og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, var det der en enke som sanket ved. Han ropte til henne og sa: Hent, vær så snill, litt vann til meg i et kar, så jeg kan få drikke.
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med, vær så snill, et stykke brød i hånden din.
30Barnets mor sa: «Så sant Herren lever og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke.» Da reiste han seg og fulgte etter henne.
31Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt. Men det kom verken lyd eller tegn til liv. Han vendte tilbake for å møte ham og fortalte: «Gutten har ikke våknet.»
32Da Elisja kom inn i huset, lå gutten død på sengen hans.
33Han gikk inn, lukket døren om dem begge og ba til Herren.
20Han sa til henne: Stå ved teltdøren. Og hvis det kommer noen og spør deg: Er det en mann her? skal du svare: Nei.
4«Gå så inn, lukk døren etter deg og sønnene dine, og hell i alle disse karene. Det som blir fullt, skal du sette til side.»
5Hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene sine. De rakte henne karene, og hun helte.
5Mens han fortalte kongen hvordan han hadde vekket en død til live, kom kvinnen som han hadde vekket sønnen til live for, og ropte til kongen om huset og åkeren sin. Da sa Gehasi: Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er sønnen hennes, som Elisa vekket til live.
1En kvinne, en av konene til profetdisiplene, ropte til Elisja: «Din tjener, min mann, er død. Du vet at din tjener fryktet Herren. Nå kommer kreditoren for å ta de to sønnene mine som slaver.»
2Elisja sa til henne: «Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset?» Hun svarte: «Din tjenestekvinne har ingenting i huset, bortsett fra en krukke med olje.»
17Han ropte på sin tjener som betjente ham og sa: Drive denne ut herfra, og lås døren etter henne.
28Da svarte kong David: «Kall på Batseba for meg!» Hun kom inn og sto foran kongen.
3Da de sju årene var gått, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk til kongen for å be om å få huset og åkeren sin tilbake.
26Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, min herre: Det er jeg, kvinnen som sto her hos deg, og ba til Herren.
16Jesus sier til henne: Gå, hent mannen din, og kom så hit.
8Da kom Herrens ord til ham:
54Men han drev alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Jente, stå opp!
12Kvinnen sa: «La din tjenestekvinne, vær så snill, få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal!»
7Hun kom og fortalte det til Guds mann. Han sa: «Gå og selg oljen og betal gjelden din. Så kan du og sønnene dine leve av det som blir igjen.»
57Da sa de: «La oss kalle på jenta og spørre henne selv.»
3Hun sa til sin frue: Om bare min herre kom til profeten i Samaria! Da ville han helbrede ham for hans spedalskhet.
4Na'aman gikk og fortalte det til sin herre: Slik og slik har den unge jenta fra Israels land sagt.
9Så kom Na'aman med hestene og vognen sin og stanset ved døren til Elisas hus.
18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min skyld og for å ta livet av sønnen min?
19Han sa til henne: Gi meg sønnen din! Han tok ham fra fanget hennes, bar ham opp på loftet der han bodde, og la ham på sengen sin.
20Så ropte han til Herren og sa: Herre, min Gud, vil du også ramme denne enken som jeg bor hos, ved å la sønnen hennes dø?
31Han sa: «Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor står du ute? Jeg har gjort huset i stand og også plass for kamelene.»
49Jesus stanset og sa: Kall ham hit! De ropte på den blinde og sa til ham: Vær ved godt mot, reis deg! Han kaller på deg.
25Da folkemengden var drevet ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta reiste seg.