2 Kongebok 4:1
En kvinne, en av konene til profetdisiplene, ropte til Elisja: «Din tjener, min mann, er død. Du vet at din tjener fryktet Herren. Nå kommer kreditoren for å ta de to sønnene mine som slaver.»
En kvinne, en av konene til profetdisiplene, ropte til Elisja: «Din tjener, min mann, er død. Du vet at din tjener fryktet Herren. Nå kommer kreditoren for å ta de to sønnene mine som slaver.»
Da ropte en kvinne, en av konene til profetdisiplene, til Elisa og sa: Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener hadde frykt for Herren. Nå er långiveren kommet for å ta mine to sønner som slaver.
En kvinne blant profetdisiplenes koner ropte til Elisja: "Din tjener, min mann, er død. Du vet jo at din tjener fryktet Herren. Nå kommer kreditoren for å ta mine to sønner som slaver."
En kvinne, en av profetsønnenes hustruer, ropte til Elisja og sa: Din tjener, min mann, er død. Du vet at din tjener fryktet HERREN. Nå er kreditoren kommet for å ta mine to sønner til slaver.
En kvinne, en av konene til profetens disipler, ropte til Elisja og sa: 'Tjeneren din, mannen min, er død, og du vet at han fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner som slaver.'
En kvinne blant profetenes disipler ropte til Elisja: "Din tjener, min ektemann, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner som slaver."
Nå ropte en kvinne, som var en av konene til profetenes sønner, til Elisha og sa: Din tjener, min mann, er død; og du vet at din tjener fryktet Herren; og kreditoren er kommet for å ta mine to sønner som gjeldslaver.
En kvinne, som var en av profetlærlingenes koner, kom ropende til Elisa og sa: Din tjener, min mann, er død, og du vet at han fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner som treller.
En kvinne blant profetdisiplenes hustruer ropte til Elisja og sa: 'Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå kommer kreditoren for å ta mine to sønner som slaver.'
En kvinne av profetenes koner ropte til Elisja og sa: Din tjener, min mann, er død. Du vet at han fryktet Herren. Nå har fordringshaveren kommet for å ta mine to sønner til slaver.
En kvinne, en av konene til profetens sønner, ropte til Elisha og sa: «Min tjener, min mann, er død, og du vet at han fryktet HERREN. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner for å gjøre dem til treller.»
En kvinne av profetenes koner ropte til Elisja og sa: Din tjener, min mann, er død. Du vet at han fryktet Herren. Nå har fordringshaveren kommet for å ta mine to sønner til slaver.
En kvinne fra profetenes disipler ropte til Elisja og sa: «Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå er kreditoren kommet for å ta mine to sønner som slaver.»
A certain woman, the wife of one of the prophets, cried out to Elisha, saying, "Your servant, my husband, is dead, and you know that he revered the Lord. Now the creditor has come to take my two sons as slaves."
En av konenes til profetenes sønner ropte til Elisja og sa: 'Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner som slaver.'
Og en Qvinde af Propheternes Børns Hustruer raabte til Elisa og sagde: Din Tjener, min Mand, er død, og du, du veed, at din Tjener frygtede Herren; nu kommer Aagerkarlen og vil tage begge mine Sønner til sine Tjenere.
Now there cried a certain woman of the wives of the sons of the prophets unto Elisha, saying, Thy servant my husband is dead; and thou knowest that thy servant did fear the LORD: and the creditor is come to take unto him my two sons to be bondmen.
En kvinne blant profetenes hustruer ropte til Elisja og sa: Din tjener, min mann, er død, og du vet at han fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner som slaver.
Now there cried a certain woman of the wives of the sons of the prophets to Elisha, saying, Your servant my husband is dead; and you know that your servant feared the LORD: and the creditor has come to take my two sons to be slaves.
Now there cried a certain woman of the wives of the sons of the prophets unto Elisha, saying, Thy servant my husband is dead; and thou knowest that thy servant did fear the LORD: and the creditor is come to take unto him my two sons to be bondmen.
En kvinne blant profetsønnenes koner ropte til Elisja og sa: Din tjener, min mann, er død; og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå er kreditoren kommet for å ta mine to barn som slaver.
En kvinne blant profetens hustruer ropte til Elisja og sa: 'Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to barn som slaver.'
En kvinne, en av profetenes koner, ropte til Elisja: Din tjener, min mann, er død, og du vet at han fryktet Herren. Nå har en kreditor kommet for å ta mine to barn som treller.
En kvinne, kona til en av profetenes sønner, kom gråtende til Elisa og sa: «Din tjener, min mann, er død. Du vet at han fryktet Herren. Nå har kreditten kommet for å ta mine to barn som slaver for å betale gjelden hans.»
And there cried a woman amoge the wyues of the prophetes children vnto Eliseus, and sayde: Thy seruaunt my hu?bade is deed, and thou knowest that thy seruaunt feared the LORDE. Now commeth the man that he was detter vnto, and wyll take awaye both my children to be bonde seruauntes.
And one of the wiues of the sonnes of the Prophets cryed vnto Elisha, saying, Thy seruant mine husbande is dead, and thou knowest, that thy seruant did feare the Lord: and the creditour is come to take my two sonnes to bee his bondmen.
And there cryed a certayne woman of the wyues of the sonnes of the prophetes, vnto Elisa, saying: Thy seruaunt my husband is dead, & thou knowest that thy seruaunt did feare the Lorde: And the creditor is come to fet my two sonnes to be his bondmen.
¶ Now there cried a certain woman of the wives of the sons of the prophets unto Elisha, saying, Thy servant my husband is dead; and thou knowest that thy servant did fear the LORD: and the creditor is come to take unto him my two sons to be bondmen.
Now there cried a certain woman of the wives of the sons of the prophets to Elisha, saying, Your servant my husband is dead; and you know that your servant did fear Yahweh: and the creditor is come to take to him my two children to be bondservants.
And a certain woman of the wives of the sons of the prophets hath cried unto Elisha, saying, `Thy servant, my husband, is dead, and thou hast known that thy servant was fearing Jehovah, and the lender hath come to take my two children to him for servants.'
Now there cried a certain woman of the wives of the sons of the prophets unto Elisha, saying, Thy servant my husband is dead; and thou knowest that thy servant did fear Jehovah: and the creditor is come to take unto him my two children to be bondmen.
Now there cried a certain woman of the wives of the sons of the prophets unto Elisha, saying, Thy servant my husband is dead; and thou knowest that thy servant did fear Jehovah: and the creditor is come to take unto him my two children to be bondmen.
Now a certain woman, the wife of one of the sons of the prophets, came crying to Elisha and said, Your servant my husband is dead; and to your knowledge he was a worshipper of the Lord; but now, the creditor has come to take my two children as servants in payment of his debt.
Now there cried a certain woman of the wives of the sons of the prophets to Elisha, saying, "Your servant my husband is dead. You know that your servant feared Yahweh. Now the creditor has come to take for himself my two children to be slaves."
Elisha Helps a Widow and Her Sons Now a wife of one of the prophets appealed to Elisha for help, saying,“Your servant, my husband is dead. You know that your servant was a loyal follower of the LORD. Now the creditor is coming to take away my two boys to be his servants.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Elisja sa til henne: «Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset?» Hun svarte: «Din tjenestekvinne har ingenting i huset, bortsett fra en krukke med olje.»
3Da sa han: «Gå og lån kar av alle naboene dine, tomme kar, og ikke nøy deg med få.»
4«Gå så inn, lukk døren etter deg og sønnene dine, og hell i alle disse karene. Det som blir fullt, skal du sette til side.»
5Hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene sine. De rakte henne karene, og hun helte.
6Da karene var fulle, sa hun til sønnen sin: «Rekk meg et kar til!» Men han svarte: «Det finnes ikke flere kar.» Da stanset oljen.
7Hun kom og fortalte det til Guds mann. Han sa: «Gå og selg oljen og betal gjelden din. Så kan du og sønnene dine leve av det som blir igjen.»
8En dag kom Elisja forbi Sjunem. Der bodde det en velstående kvinne, og hun nødet ham til å komme og spise. Hver gang han kom forbi, stanset han der for å spise.
9Hun sa til mannen sin: «Se, jeg vet at han som stadig kommer forbi oss, er en hellig Guds mann.
1Elisa talte til kvinnen som han hadde vekket sønnen til live for, og sa: Reis og dra bort, du og din husstand, og bo som fremmed der du kan bo, for Herren har kalt fram en hungersnød; den kommer også over landet i sju år.
2Kvinnen sto opp og gjorde som Guds mann hadde sagt. Hun dro av sted med sin husstand og bodde i filisternes land i sju år.
3Da de sju årene var gått, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk til kongen for å be om å få huset og åkeren sin tilbake.
4Kongen var nettopp i samtale med Gehasi, tjeneren til Guds mann, og sa: Fortell meg, jeg ber deg, om alle de store gjerningene som Elisa har gjort.
5Mens han fortalte kongen hvordan han hadde vekket en død til live, kom kvinnen som han hadde vekket sønnen til live for, og ropte til kongen om huset og åkeren sin. Da sa Gehasi: Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er sønnen hennes, som Elisa vekket til live.
6Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Da satte kongen en av hoffmennene over saken og sa: Gi henne tilbake alt som er hennes, og all avkastningen av åkeren fra den dagen hun forlot landet og til nå.
16Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke, etter Herrens ord som han hadde talt ved Elia.
17Etter dette ble sønnen til husets kvinne syk. Sykdommen hans ble svært alvorlig, så det til slutt ikke var pust igjen i ham.
18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min skyld og for å ta livet av sønnen min?
19Han sa til henne: Gi meg sønnen din! Han tok ham fra fanget hennes, bar ham opp på loftet der han bodde, og la ham på sengen sin.
20Så ropte han til Herren og sa: Herre, min Gud, vil du også ramme denne enken som jeg bor hos, ved å la sønnen hennes dø?
36Elisja ropte på Gehasi og sa: «Kall på denne sjunemittkvinnen.» Han kalte henne, og hun kom inn til ham. Han sa: «Ta opp sønnen din.»
37Hun kom inn, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
38Elisja vendte tilbake til Gilgal. Det var hungersnød i landet, og profetdisiplene satt foran ham. Han sa til tjeneren sin: «Sett den store gryten på og kok en gryterett til profetdisiplene.»
12Han sa til tjeneren sin, Gehasi: «Kall hit denne sjunemittkvinnen.» Han kalte henne, og hun sto foran ham.
13Han sa til ham: «Si til henne: Se, du har gjort deg stor møye for vår skyld med all denne omsorgen. Hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale for deg til kongen eller til hærføreren?» Hun svarte: «Jeg bor blant mitt eget folk.»
14Da sa han: «Hva kan da gjøres for henne?» Gehasi svarte: «Sannelig, hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.»
15«Kall henne,» sa han. Han kalte henne, og hun ble stående i døråpningen.
22Hun ropte på mannen sin og sa: «Send meg, vær så snill, en av tjenesteguttene og en eselhoppe. Jeg vil skynde meg til Guds mann og komme tilbake igjen.»
25Så dro hun og kom til Guds mann på Karmel-fjellet. Da Guds mann fikk øye på henne på avstand, sa han til tjeneren sin, Gehasi: «Se, der er den sjunemittiske kvinnen.»
26«Løp henne i møte og si: Står det vel til med deg? Står det vel til med mannen din? Står det vel til med barnet?» Hun svarte: «Det går bra.»
27Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi gikk fram for å støte henne bort, men Guds mann sa: «La henne være! Hun er i bitter nød, og Herren har skjult det for meg og ikke gjort det kjent.»
9Bryt opp, gå til Sarepta som hører til Sidon, og bli der. Se, jeg har pålagt en enke der å sørge for deg.
10Han brøt opp og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, var det der en enke som sanket ved. Han ropte til henne og sa: Hent, vær så snill, litt vann til meg i et kar, så jeg kan få drikke.
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med, vær så snill, et stykke brød i hånden din.
12Men hun svarte: Så sant Herren, din Gud, lever, jeg har ikke brødkake, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i oljekrukken. Nå sanker jeg to vedpinner; så går jeg hjem og lager det til for meg og sønnen min. Vi skal spise det og så dø.
13Da sa Elia til henne: Vær ikke redd! Gå hjem og gjør som du har sagt. Men lag først en liten brødkake til meg av det du har, og bær den ut til meg. Siden kan du lage til for deg og sønnen din.
32Da Elisja kom inn i huset, lå gutten død på sengen hans.
5Kongen spurte henne: «Hva feiler deg?» Hun svarte: «Akk, jeg er en enke; mannen min er død.»
6«Din tjenestekvinne hadde to sønner. De kom i klammeri ute på marken, og det var ingen som skilte dem. Den ene slo den andre og drepte ham.
3Profetdisiplene i Betel kom ut til Elisja og sa: Vet du at Herren i dag tar din herre bort fra deg? Han svarte: Også jeg vet det. Vær stille.
30Barnets mor sa: «Så sant Herren lever og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke.» Da reiste han seg og fulgte etter henne.
11Men Josjafat sa: «Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan søke Herren gjennom ham?» Da svarte en av Israels konges tjenere: «Her er Elisja, Sjafats sønn, han som helte vann over hendene til Elia.»
23Elia tok barnet, bar det ned fra loftet og inn i huset, og ga det til moren. Elia sa: Se, sønnen din lever.
24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
15«Og nå er det at jeg har kommet for å tale dette ordet til min herre kongen, for folket skremte meg. Din tjenestekvinne sa: La meg få tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre tjenestekvinnens bønn.»
16«For kongen vil høre og berge sin tjenestekvinne fra hånden til den mannen som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arv.»
26Men han sa til ham: Gikk ikke mitt hjerte med deg da mannen vendte seg fra vognen sin for å møte deg? Er dette tiden for å ta imot sølv og å ta imot klær, olivenlunder og vingårder, sauer og storfe, tjenere og tjenestekvinner?
39Da kongen gikk forbi, ropte han til kongen og sa: «Din tjener dro ut midt i striden, og se, da kom en mann bort og førte en annen mann til meg og sa: Pass på denne mannen! Hvis han blir borte, skal ditt liv stå i stedet for hans, ellers skal du veie ut en talent sølv.»
5Profetdisiplene i Jeriko gikk fram til Elisja og sa: Vet du at Herren i dag tar din herre bort fra deg? Han svarte: Også jeg vet det. Ti stille.
18Gutten vokste opp. En dag gikk han ut til sin far, til høstfolkene.
1Elisja, profeten, kalte til seg en av profetsønnene og sa til ham: Bind beltet om livet! Ta denne oljeflasken i hånden og gå til Ramot i Gilead.