2 Kongebok 4:18

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Gutten vokste opp. En dag gikk han ut til sin far, til høstfolkene.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Rut 2:4 : 4 Og se, Boas kom fra Betlehem og sa til høstarbeiderne: «Herren være med dere!» De svarte ham: «Herren velsigne deg!»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    19Han sa til faren: «Hodet mitt! Hodet mitt!» Da sa faren til tjenestegutten: «Bær ham til moren hans.»

    20Han bar ham og brakte ham til moren. Gutten satt på fanget hennes til midt på dagen; da døde han.

    21Hun gikk opp og la ham på sengen til Guds mann, lukket døren etter ham og gikk ut.

    22Hun ropte på mannen sin og sa: «Send meg, vær så snill, en av tjenesteguttene og en eselhoppe. Jeg vil skynde meg til Guds mann og komme tilbake igjen.»

    23Han sa: «Hvorfor vil du til ham i dag? Det er verken nymånedag eller sabbat.» Hun svarte: «Det går bra.»

  • 80%

    14Da sa han: «Hva kan da gjøres for henne?» Gehasi svarte: «Sannelig, hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.»

    15«Kall henne,» sa han. Han kalte henne, og hun ble stående i døråpningen.

    16Da sa han: «Ved denne tiden neste år skal du holde en sønn i armene.» Men hun svarte: «Nei, herre, du Guds mann, gi ikke din tjenestekvinne falske håp.»

    17Kvinnen ble med barn og fødte en sønn ved den tiden, neste år, slik Elisja hadde sagt til henne.

  • 76%

    34Så gikk han opp og la seg over barnet: munnen hans mot guttens munn, øynene hans mot øynene, hendene hans mot hendene. Han bøyde seg over ham, og guttens kropp ble varm.

    35Deretter gikk han ned, vandret fram og tilbake i huset, en gang hit og en gang dit. Så gikk han opp og bøyde seg over ham igjen. Da nøs gutten sju ganger, og han åpnet øynene.

    36Elisja ropte på Gehasi og sa: «Kall på denne sjunemittkvinnen.» Han kalte henne, og hun kom inn til ham. Han sa: «Ta opp sønnen din.»

    37Hun kom inn, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.

  • 74%

    29Han sa til Gehasi: «Bind opp kjortelen din, ta staven min i hånden og gå. Møter du noen, skal du ikke hilse, og hilser noen på deg, skal du ikke svare. Legg så staven min på guttens ansikt.»

    30Barnets mor sa: «Så sant Herren lever og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke.» Da reiste han seg og fulgte etter henne.

    31Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt. Men det kom verken lyd eller tegn til liv. Han vendte tilbake for å møte ham og fortalte: «Gutten har ikke våknet.»

    32Da Elisja kom inn i huset, lå gutten død på sengen hans.

  • 74%

    17Etter dette ble sønnen til husets kvinne syk. Sykdommen hans ble svært alvorlig, så det til slutt ikke var pust igjen i ham.

    18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min skyld og for å ta livet av sønnen min?

    19Han sa til henne: Gi meg sønnen din! Han tok ham fra fanget hennes, bar ham opp på loftet der han bodde, og la ham på sengen sin.

    20Så ropte han til Herren og sa: Herre, min Gud, vil du også ramme denne enken som jeg bor hos, ved å la sønnen hennes dø?

    21Han strakte seg så tre ganger ut over barnet, ropte til Herren og sa: Herre, min Gud, la dette barnets liv vende tilbake i ham!

    22Og Herren hørte Elias rop. Barnets liv vendte tilbake i ham, og han ble levende.

    23Elia tok barnet, bar det ned fra loftet og inn i huset, og ga det til moren. Elia sa: Se, sønnen din lever.

  • 72%

    25Så dro hun og kom til Guds mann på Karmel-fjellet. Da Guds mann fikk øye på henne på avstand, sa han til tjeneren sin, Gehasi: «Se, der er den sjunemittiske kvinnen.»

    26«Løp henne i møte og si: Står det vel til med deg? Står det vel til med mannen din? Står det vel til med barnet?» Hun svarte: «Det går bra.»

    27Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi gikk fram for å støte henne bort, men Guds mann sa: «La henne være! Hun er i bitter nød, og Herren har skjult det for meg og ikke gjort det kjent.»

  • 72%

    11En dag kom han dit, gikk opp i takkammeret og la seg der.

    12Han sa til tjeneren sin, Gehasi: «Kall hit denne sjunemittkvinnen.» Han kalte henne, og hun sto foran ham.

  • 12Da spurte faren dem: Hvilken vei gikk han? Og sønnene viste ham veien Guds mann hadde gått, han som var kommet fra Juda.

  • 71%

    19Så gikk han derfra og fant Elisja, Sjafats sønn. Han pløyde med tolv par okser foran seg, og selv gikk han med det tolvte. Elia gikk bort til ham og kastet kappen sin over ham.

    20Da forlot han oksene, løp etter Elia og sa: 'La meg først få kysse min far og min mor, så vil jeg følge deg.' Han sa til ham: 'Gå tilbake! For hva har jeg vel gjort mot deg?'

    21Så vendte han tilbake fra ham. Han tok et par okser og slaktet dem; med redskapen etter oksene kokte han kjøttet og ga det til folket, og de spiste. Deretter sto han opp, fulgte Elia og tjente ham.

  • 71%

    20Da sto hun opp midt på natten og tok min sønn fra siden av meg, mens din tjenestekvinne sov. Hun la ham i fanget sitt, og sin døde sønn la hun i mitt fang.

    21Om morgenen sto jeg opp for å amme min sønn, og se, han var død. Men da jeg så nøye på ham om morgenen, var det ikke min sønn som jeg hadde født.

  • 1Elisa talte til kvinnen som han hadde vekket sønnen til live for, og sa: Reis og dra bort, du og din husstand, og bo som fremmed der du kan bo, for Herren har kalt fram en hungersnød; den kommer også over landet i sju år.

  • 1En kvinne, en av konene til profetdisiplene, ropte til Elisja: «Din tjener, min mann, er død. Du vet at din tjener fryktet Herren. Nå kommer kreditoren for å ta de to sønnene mine som slaver.»

  • 30Og nå, når jeg kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, siden hans liv er knyttet til guttens liv,

  • 4For før gutten kan rope «far» og «mor», skal rikdommen i Damaskus og byttet fra Samaria føres bort for Assyrias konge.

  • 3Da de sju årene var gått, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk til kongen for å be om å få huset og åkeren sin tilbake.

  • 6«Din tjenestekvinne hadde to sønner. De kom i klammeri ute på marken, og det var ingen som skilte dem. Den ene slo den andre og drepte ham.

  • 12Og du, stå opp og gå hjem! I det øyeblikket føttene dine trår inn i byen, skal gutten dø.

  • 34For hvordan skulle jeg kunne dra opp til min far uten at gutten er med meg? Jeg kan ikke se den ulykken som vil ramme min far.»

  • 4Så gikk han med dem. De kom til Jordan og begynte å felle trær.

  • 16Hun kom hjem til svigermoren sin, og hun sa: Hvordan gikk det, min datter? Da fortalte hun henne alt det mannen hadde gjort for henne.

  • 22Han sa: Så lenge barnet ennå var i live, fastet jeg og gråt, for jeg sa til meg selv: Hvem vet? Kanskje vil Herren være nådig mot meg, så barnet får leve.

  • 69%

    7Hun kom og fortalte det til Guds mann. Han sa: «Gå og selg oljen og betal gjelden din. Så kan du og sønnene dine leve av det som blir igjen.»

    8En dag kom Elisja forbi Sjunem. Der bodde det en velstående kvinne, og hun nødet ham til å komme og spise. Hver gang han kom forbi, stanset han der for å spise.

  • 13Fødselsveer kommer over ham; han er en uforstandig sønn. For når tiden er inne, står han ikke fram ved fødselsåpningen.

  • 18for fra min ungdom oppfostret jeg den farløse som en far, og fra mors liv har jeg ledet enken.