1 Kongebok 17:16

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke, etter Herrens ord som han hadde talt ved Elia.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 13:5 : 5 Alteret revnet, og asken ble spredt fra alteret, etter det tegnet som Guds mann hadde gitt ved Herrens ord.
  • 1 Kong 16:12 : 12 Slik utryddet Simri hele Basjas hus, i samsvar med Herrens ord som han hadde talt mot Basja gjennom profeten Jehu.
  • Matt 9:28-30 : 28 Da han kom inn i huset, kom de blinde til ham. Jesus sa til dem: 'Tror dere at jeg kan gjøre dette?' De svarte ham: 'Ja, Herre.' 29 Da rørte han ved øynene deres og sa: 'Det skal skje med dere etter troen deres.' 30 Og øynene deres ble åpnet. Jesus advarte dem strengt og sa: 'Se til at ingen får vite det!'
  • Matt 19:26 : 26 Jesus så på dem og sa: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.
  • Luk 1:37 : 37 «For ingenting er umulig for Gud.»
  • Luk 1:45 : 45 «Salig er hun som trodde, for det som er sagt henne fra Herren, skal bli oppfylt.»
  • Joh 4:50-51 : 50 Jesus sier til ham: Gå; sønnen din lever. Mannen trodde det ordet Jesus sa til ham, og gikk. 51 Mens han alt var på vei ned, kom tjenerne hans ham i møte og meldte: Gutten din lever.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 92%

    4Du skal drikke av bekken, og jeg har pålagt ravnene å sørge for deg der.

    5Han gikk og gjorde som Herren hadde sagt. Han gikk og slo seg ned ved Kerit-bekken, som er øst for Jordan.

    6Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.

    7Etter en tid tørket bekken inn, for det hadde ikke kommet regn i landet.

    8Da kom Herrens ord til ham:

    9Bryt opp, gå til Sarepta som hører til Sidon, og bli der. Se, jeg har pålagt en enke der å sørge for deg.

    10Han brøt opp og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, var det der en enke som sanket ved. Han ropte til henne og sa: Hent, vær så snill, litt vann til meg i et kar, så jeg kan få drikke.

    11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med, vær så snill, et stykke brød i hånden din.

    12Men hun svarte: Så sant Herren, din Gud, lever, jeg har ikke brødkake, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i oljekrukken. Nå sanker jeg to vedpinner; så går jeg hjem og lager det til for meg og sønnen min. Vi skal spise det og så dø.

    13Da sa Elia til henne: Vær ikke redd! Gå hjem og gjør som du har sagt. Men lag først en liten brødkake til meg av det du har, og bær den ut til meg. Siden kan du lage til for deg og sønnen din.

    14For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom, og oljekrukken skal ikke mangle før den dagen Herren sender regn over jorden.

    15Så gikk hun og gjorde som Elia hadde sagt. Hun, han og huset hennes spiste i mange dager.

  • 81%

    1En kvinne, en av konene til profetdisiplene, ropte til Elisja: «Din tjener, min mann, er død. Du vet at din tjener fryktet Herren. Nå kommer kreditoren for å ta de to sønnene mine som slaver.»

    2Elisja sa til henne: «Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset?» Hun svarte: «Din tjenestekvinne har ingenting i huset, bortsett fra en krukke med olje.»

    3Da sa han: «Gå og lån kar av alle naboene dine, tomme kar, og ikke nøy deg med få.»

    4«Gå så inn, lukk døren etter deg og sønnene dine, og hell i alle disse karene. Det som blir fullt, skal du sette til side.»

    5Hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene sine. De rakte henne karene, og hun helte.

    6Da karene var fulle, sa hun til sønnen sin: «Rekk meg et kar til!» Men han svarte: «Det finnes ikke flere kar.» Da stanset oljen.

    7Hun kom og fortalte det til Guds mann. Han sa: «Gå og selg oljen og betal gjelden din. Så kan du og sønnene dine leve av det som blir igjen.»

  • 80%

    17Etter dette ble sønnen til husets kvinne syk. Sykdommen hans ble svært alvorlig, så det til slutt ikke var pust igjen i ham.

    18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min skyld og for å ta livet av sønnen min?

    19Han sa til henne: Gi meg sønnen din! Han tok ham fra fanget hennes, bar ham opp på loftet der han bodde, og la ham på sengen sin.

    20Så ropte han til Herren og sa: Herre, min Gud, vil du også ramme denne enken som jeg bor hos, ved å la sønnen hennes dø?

  • 41Han sa: «Hent mel.» Han kastet det i gryta og sa: «Øs opp til folket, så de kan spise.» Da var det ikke lenger noe skadelig i gryta.

  • 73%

    1Elia fra Tisjbe, en av innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for: Det skal i disse årene verken komme dugg eller regn uten etter mitt ord.

    2Da kom Herrens ord til ham:

  • 72%

    23Elia tok barnet, bar det ned fra loftet og inn i huset, og ga det til moren. Elia sa: Se, sønnen din lever.

    24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.

  • 72%

    43Tjeneren hans sa: «Hvordan skal jeg sette dette fram for hundre mann?» Men han sa: «Gi det til folket, så de får spise! For så sier Herren: De skal spise og få til overs.»

    44Da satte han det fram for dem. De spiste og fikk til overs, etter Herrens ord.

  • 71%

    1Elisa talte til kvinnen som han hadde vekket sønnen til live for, og sa: Reis og dra bort, du og din husstand, og bo som fremmed der du kan bo, for Herren har kalt fram en hungersnød; den kommer også over landet i sju år.

    2Kvinnen sto opp og gjorde som Guds mann hadde sagt. Hun dro av sted med sin husstand og bodde i filisternes land i sju år.

  • 10Vit da at ikke ett ord av Herren faller til jorden uten å bli oppfylt av det Herren har talt mot Akabs hus. Herren har gjort det han talte ved sin tjener Elia.

  • 13Er det ikke fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti mann i hver hule, og jeg forsørget dem med brød og vann.

  • 70%

    1Da sa Elisa: Hør Herrens ord! Så sier Herren: Ved denne tiden i morgen skal en sea fint mel koste én sekel og to sea bygg én sekel ved porten i Samaria.

    2Men offiseren som kongen støttet seg på, svarte Guds mann og sa: Se, om Herren så gjorde sluser i himmelen, kunne dette skje? Han sa: Se, med dine egne øyne skal du få se det, men du skal ikke få spise av det.

  • 25Jeg sier dere i sannhet: Det var mange enker i Israel i Elias’ dager, da himmelen var lukket i tre år og seks måneder, og en stor hungersnød kom over hele landet,

  • 38Elisja vendte tilbake til Gilgal. Det var hungersnød i landet, og profetdisiplene satt foran ham. Han sa til tjeneren sin: «Sett den store gryten på og kok en gryterett til profetdisiplene.»

  • 16Da gikk folket ut og plyndret arameernes leir. Og en sea fint mel kostet én sekel, og to sea bygg én sekel, etter Herrens ord.

  • 35Vannet rant rundt alteret, og også grøften fylte han med vann.

  • 17Da kom Herrens ord til Elia tisjbitt:

  • 16Kom man til en haug på tjue mål, var det bare ti; kom man til vinpressen for å øse opp femti mål, ble det bare tjue.

  • 4Da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og gjemte dem, femti mann i hver hule, og han forsørget dem med brød og vann.

  • 28Da kom Herrens ord til Elia tisjbitt:

  • 2Da gikk Elia for å vise seg for Ahab. Hungersnøden var hard i Samaria.

  • 17Kvinnen ble med barn og fødte en sønn ved den tiden, neste år, slik Elisja hadde sagt til henne.

  • 18Da de målte med omeren, hadde den som hadde samlet mye, ikke noe til overs, og den som hadde samlet lite, manglet ikke. Hver hadde samlet etter det han kunne spise.

  • 18Det gikk som Guds mann hadde talt til kongen: To sea bygg for én sekel og en sea fint mel for én sekel skal det være ved denne tiden i morgen ved porten i Samaria.

  • 8Han sto opp, spiste og drakk. I styrken fra den maten gikk han i førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.

  • 20Mens de satt ved bordet, kom Herrens ord til profeten som hadde ført ham tilbake.