1 Kongebok 17:4
Du skal drikke av bekken, og jeg har pålagt ravnene å sørge for deg der.
Du skal drikke av bekken, og jeg har pålagt ravnene å sørge for deg der.
Der skal du drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å gi deg mat der.
Der skal du drikke av bekken, og jeg har pålagt ravnene å sørge for deg der.
Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å forsørge deg der.
'Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å gi deg mat der.'
Der skal du drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å sørge for deg der.
«Og du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å bringe mat til deg der.»
Der skal du drikke fra bekken, og jeg har befalt ravnene å gi deg mat der."
Fra bekken skal du drikke. Jeg har befalt ravnene å gi deg mat der.»
Der skal du drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å sørge for mat til deg.
«Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å føre deg næring der.»
Der skal du drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å sørge for mat til deg.
Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å sørge for deg der.»
"You shall drink from the brook, and I have commanded ravens to provide for you there."
Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å forsørge deg der.
Og det skal skee, at du skal drikke af Bækken; og jeg har budet Ravnene, at de skulle forsørge dig der.
And it shall be, that thou shalt drink of the brook; and I have commanded the ravens to feed thee there.
Der skal du drikke av bekken, og jeg har pålagt ravnene å sørge for mat til deg der.
And it will be that you shall drink from the brook; and I have commanded the ravens to feed you there.
And it shall be, that thou shalt drink of the brook; and I have commanded the ravens to feed thee there.
Der skal du drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å gi deg mat der.
Fra bekken skal du drikke, og jeg har befalt ravnene å sørge for deg der.'
Der skal du drikke av bekken, og jeg har pålagt ravnene å gi deg mat der.»
Drikk av bekken, og jeg har befalt ravnene å gi deg mat der.
and thou shalt drynke of the ryuer: and I haue commaunded the rauens, that they shal fede the there.
And thou shalt drinke of the riuer: and I haue comanded the rauens to feede thee there.
Thou shalt drinke of the ryuer, and I haue commaunded the rauens to feede thee there.
And it shall be, [that] thou shalt drink of the brook; and I have commanded the ravens to feed thee there.
It shall be, that you shall drink of the brook; and I have commanded the ravens to feed you there.
and it hath been, from the brook thou dost drink, and the ravens I have commanded to sustain thee there.'
And it shall be, that thou shalt drink of the brook; and I have commanded the ravens to feed thee there.
And it shall be, that thou shalt drink of the brook; and I have commanded the ravens to feed thee there.
The water of the stream will be your drink, and by my orders the ravens will give you food there.
It shall be, that you shall drink of the brook. I have commanded the ravens to feed you there."
Drink from the stream; I have already told the ravens to bring you food there.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Han gikk og gjorde som Herren hadde sagt. Han gikk og slo seg ned ved Kerit-bekken, som er øst for Jordan.
6Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.
7Etter en tid tørket bekken inn, for det hadde ikke kommet regn i landet.
8Da kom Herrens ord til ham:
9Bryt opp, gå til Sarepta som hører til Sidon, og bli der. Se, jeg har pålagt en enke der å sørge for deg.
10Han brøt opp og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, var det der en enke som sanket ved. Han ropte til henne og sa: Hent, vær så snill, litt vann til meg i et kar, så jeg kan få drikke.
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med, vær så snill, et stykke brød i hånden din.
12Men hun svarte: Så sant Herren, din Gud, lever, jeg har ikke brødkake, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i oljekrukken. Nå sanker jeg to vedpinner; så går jeg hjem og lager det til for meg og sønnen min. Vi skal spise det og så dø.
13Da sa Elia til henne: Vær ikke redd! Gå hjem og gjør som du har sagt. Men lag først en liten brødkake til meg av det du har, og bær den ut til meg. Siden kan du lage til for deg og sønnen din.
14For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom, og oljekrukken skal ikke mangle før den dagen Herren sender regn over jorden.
15Så gikk hun og gjorde som Elia hadde sagt. Hun, han og huset hennes spiste i mange dager.
16Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke, etter Herrens ord som han hadde talt ved Elia.
1Elia fra Tisjbe, en av innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for: Det skal i disse årene verken komme dugg eller regn uten etter mitt ord.
2Da kom Herrens ord til ham:
3Gå herfra, vend østover, og skjul deg ved Kerit-bekken, som er øst for Jordan.
9Han gir dyrene føde, ravneungene som roper.
41Hvem sørger for ravnens føde når ungene roper til Gud og flakker omkring uten mat?
24Legg merke til ravnene: De sår ikke og høster ikke, de har verken forrådskammer eller låve, og likevel gir Gud dem mat. Hvor mye mer er ikke dere verd enn fuglene!
17For det kom et ord til meg ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake og gå den veien du kom.
41Elia sa til Ahab: Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av regn.
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!
12Men når jeg går bort fra deg, kan Herrens ånd føre deg til et sted jeg ikke vet om. Når jeg kommer og melder det til Ahab og han ikke finner deg, kommer han til å drepe meg. Og din tjener har fryktet Herren fra sin ungdom av.
13Er det ikke fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti mann i hver hule, og jeg forsørget dem med brød og vann.
14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her! Da dreper han meg.
15alle ravnene etter sine arter,
14Og alle ravner, hver etter sitt slag.
7Han slapp ut ravnen; den fløy fram og tilbake til vannet hadde tørket bort fra jorden.
16Han sa: «Så sier Herren: Gjør denne dalen full av grøfter.»
17«For så sier Herren: Dere skal verken se vind eller se regn, men likevel skal denne dalen bli fylt med vann. Dere skal drikke, både dere, buskapen og dyrene deres.»
44Da satte han det fram for dem. De spiste og fikk til overs, etter Herrens ord.
8Han sto opp, spiste og drakk. I styrken fra den maten gikk han i førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.
9Der kom han inn i en hule og overnattet. Da kom Herrens ord til ham, og det lød: 'Hva gjør du her, Elia?'
4Da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og gjemte dem, femti mann i hver hule, og han forsørget dem med brød og vann.
26Ditt lik skal bli føde for himmelens fugler og for jordens dyr, og ingen skal skremme dem bort.
9For slik har jeg fått befaling ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann, og du skal ikke vende tilbake samme veien som du kom.
1Etter lang tid kom Herrens ord til Elia i det tredje året: Gå og vis deg for Ahab; så vil jeg sende regn over landet.
2Da gikk Elia for å vise seg for Ahab. Hungersnøden var hard i Samaria.
24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
35Vannet rant rundt alteret, og også grøften fylte han med vann.
4Derfor, så sier Herren: Sengen som du gikk opp i der, skal du ikke komme ned fra; du skal dø. Så gikk Elia.
4På Israels fjell skal du falle, du og alle dine horder og folkene som er med deg. Jeg har gitt deg til føde for alle rovfugler og for markens ville dyr.
7På veien drikker han av bekken; derfor løfter han hodet.
15Jeg vil også gi gress på markene deres for buskapen; dere skal spise og bli mette.
22men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet hvor han sa til deg: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann, derfor skal liket ditt ikke bli ført til dine fedres grav.
4Jeg kaster deg på jorden, jeg slenger deg på åpen mark. Jeg lar alle himmelens fugler slå seg ned på deg og metter alle jordens dyr av deg.
4Elia sa til ham: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke. Så kom de til Jeriko.
14Vokt ditt folk med din stav, flokken som er din arv, som bor for seg selv i skog, midt på Karmel. La dem beite i Basan og Gilead som i de gamle dager.
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Så reiste han seg og gikk ned med ham til kongen.
44Den sjuende gangen sa han: Se, en liten sky som en manns hånd stiger opp av havet. Da sa han: Gå opp og si til Ahab: Spenn for og dra ned, så ikke regnet holder deg tilbake!