1 Kongebok 17:4

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Du skal drikke av bekken, og jeg har pålagt ravnene å sørge for deg der.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 17:9 : 9 Bryt opp, gå til Sarepta som hører til Sidon, og bli der. Se, jeg har pålagt en enke der å sørge for deg.
  • 1 Kong 19:5-8 : 5 Så la han seg ned og sov under gyvelbusken. Og se, en engel rørte ved ham og sa: 'Stå opp og spis!' 6 Han så opp, og se, ved hodet hans lå det et brød bakt på glødende steiner og en krukke med vann. Han spiste og drakk og la seg ned igjen. 7 Herrens engel kom for andre gang, rørte ved ham og sa: 'Stå opp og spis, for veien er for lang for deg.' 8 Han sto opp, spiste og drakk. I styrken fra den maten gikk han i førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.
  • Sal 147:9 : 9 Han gir dyrene føde, ravneungene som roper.
  • Matt 4:4 : 4 Men han svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.»
  • Matt 4:11 : 11 Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.
  • Job 34:29 : 29 Når han gir ro, hvem kan fordømme? Når han skjuler sitt ansikt, hvem kan se ham? – det gjelder både et folk og et menneske, alt sammen.
  • Job 38:8-9 : 8 Hvem sperret havet inne med dører da det brøt fram og kom ut av mors liv, 9 da jeg gjorde skyen til dets drakt og kledde det i tett mørke som svøp, 10 og jeg fastsatte min grense for det og satte bom og dører, 11 og sa: Hit skal du komme og ikke lenger! Her skal dine stolte bølger brytes. 12 Har du i din levetid gitt morgenen befaling, fått daggry til å kjenne sin plass, 13 så den kan gripe fatt i jordens kanter og riste de onde ut av den?
  • Job 38:41 : 41 Hvem sørger for ravnens føde når ungene roper til Gud og flakker omkring uten mat?
  • Sal 33:8-9 : 8 La hele jorden frykte Herren, la alle som bor i verden stå i ærefrykt for ham. 9 For han sa, og det ble til; han bød, og det sto fast.
  • 4 Mos 20:8 : 8 «Ta staven, og samle forsamlingen, du og Aron, din bror. Dere skal tale til klippen for øynene på dem, så skal den gi fra seg sitt vann. Du skal hente vann ut til dem fra klippen og gi forsamlingen og buskapen deres å drikke.»
  • Amos 9:3-4 : 3 Om de skjuler seg på toppen av Karmel, vil jeg lete dem opp derfra og ta dem. Og om de gjemmer seg for mine øyne på havets bunn, vil jeg der befale slangen, og den skal bite dem. 4 Om de går i fangenskap for sine fiender, vil jeg der befale sverdet, og det skal drepe dem. Jeg vil feste mitt blikk på dem til ulykke og ikke til det gode.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    5Han gikk og gjorde som Herren hadde sagt. Han gikk og slo seg ned ved Kerit-bekken, som er øst for Jordan.

    6Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.

    7Etter en tid tørket bekken inn, for det hadde ikke kommet regn i landet.

    8Da kom Herrens ord til ham:

    9Bryt opp, gå til Sarepta som hører til Sidon, og bli der. Se, jeg har pålagt en enke der å sørge for deg.

    10Han brøt opp og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, var det der en enke som sanket ved. Han ropte til henne og sa: Hent, vær så snill, litt vann til meg i et kar, så jeg kan få drikke.

    11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med, vær så snill, et stykke brød i hånden din.

    12Men hun svarte: Så sant Herren, din Gud, lever, jeg har ikke brødkake, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i oljekrukken. Nå sanker jeg to vedpinner; så går jeg hjem og lager det til for meg og sønnen min. Vi skal spise det og så dø.

    13Da sa Elia til henne: Vær ikke redd! Gå hjem og gjør som du har sagt. Men lag først en liten brødkake til meg av det du har, og bær den ut til meg. Siden kan du lage til for deg og sønnen din.

    14For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom, og oljekrukken skal ikke mangle før den dagen Herren sender regn over jorden.

    15Så gikk hun og gjorde som Elia hadde sagt. Hun, han og huset hennes spiste i mange dager.

    16Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke, etter Herrens ord som han hadde talt ved Elia.

  • 86%

    1Elia fra Tisjbe, en av innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for: Det skal i disse årene verken komme dugg eller regn uten etter mitt ord.

    2Da kom Herrens ord til ham:

    3Gå herfra, vend østover, og skjul deg ved Kerit-bekken, som er øst for Jordan.

  • 9Han gir dyrene føde, ravneungene som roper.

  • 41Hvem sørger for ravnens føde når ungene roper til Gud og flakker omkring uten mat?

  • 24Legg merke til ravnene: De sår ikke og høster ikke, de har verken forrådskammer eller låve, og likevel gir Gud dem mat. Hvor mye mer er ikke dere verd enn fuglene!

  • 17For det kom et ord til meg ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake og gå den veien du kom.

  • 41Elia sa til Ahab: Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av regn.

  • 71%

    11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!

    12Men når jeg går bort fra deg, kan Herrens ånd føre deg til et sted jeg ikke vet om. Når jeg kommer og melder det til Ahab og han ikke finner deg, kommer han til å drepe meg. Og din tjener har fryktet Herren fra sin ungdom av.

    13Er det ikke fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti mann i hver hule, og jeg forsørget dem med brød og vann.

    14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her! Da dreper han meg.

  • 15alle ravnene etter sine arter,

  • 14Og alle ravner, hver etter sitt slag.

  • 7Han slapp ut ravnen; den fløy fram og tilbake til vannet hadde tørket bort fra jorden.

  • 70%

    16Han sa: «Så sier Herren: Gjør denne dalen full av grøfter.»

    17«For så sier Herren: Dere skal verken se vind eller se regn, men likevel skal denne dalen bli fylt med vann. Dere skal drikke, både dere, buskapen og dyrene deres.»

  • 44Da satte han det fram for dem. De spiste og fikk til overs, etter Herrens ord.

  • 70%

    8Han sto opp, spiste og drakk. I styrken fra den maten gikk han i førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.

    9Der kom han inn i en hule og overnattet. Da kom Herrens ord til ham, og det lød: 'Hva gjør du her, Elia?'

  • 4Da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og gjemte dem, femti mann i hver hule, og han forsørget dem med brød og vann.

  • 26Ditt lik skal bli føde for himmelens fugler og for jordens dyr, og ingen skal skremme dem bort.

  • 9For slik har jeg fått befaling ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann, og du skal ikke vende tilbake samme veien som du kom.

  • 69%

    1Etter lang tid kom Herrens ord til Elia i det tredje året: Gå og vis deg for Ahab; så vil jeg sende regn over landet.

    2Da gikk Elia for å vise seg for Ahab. Hungersnøden var hard i Samaria.

  • 24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.

  • 35Vannet rant rundt alteret, og også grøften fylte han med vann.

  • 4Derfor, så sier Herren: Sengen som du gikk opp i der, skal du ikke komme ned fra; du skal dø. Så gikk Elia.

  • 4På Israels fjell skal du falle, du og alle dine horder og folkene som er med deg. Jeg har gitt deg til føde for alle rovfugler og for markens ville dyr.

  • 7På veien drikker han av bekken; derfor løfter han hodet.

  • 15Jeg vil også gi gress på markene deres for buskapen; dere skal spise og bli mette.

  • 22men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet hvor han sa til deg: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann, derfor skal liket ditt ikke bli ført til dine fedres grav.

  • 4Jeg kaster deg på jorden, jeg slenger deg på åpen mark. Jeg lar alle himmelens fugler slå seg ned på deg og metter alle jordens dyr av deg.

  • 4Elia sa til ham: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke. Så kom de til Jeriko.

  • 14Vokt ditt folk med din stav, flokken som er din arv, som bor for seg selv i skog, midt på Karmel. La dem beite i Basan og Gilead som i de gamle dager.

  • 15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Så reiste han seg og gikk ned med ham til kongen.

  • 44Den sjuende gangen sa han: Se, en liten sky som en manns hånd stiger opp av havet. Da sa han: Gå opp og si til Ahab: Spenn for og dra ned, så ikke regnet holder deg tilbake!