Mika 7:14
Vokt ditt folk med din stav, flokken som er din arv, som bor for seg selv i skog, midt på Karmel. La dem beite i Basan og Gilead som i de gamle dager.
Vokt ditt folk med din stav, flokken som er din arv, som bor for seg selv i skog, midt på Karmel. La dem beite i Basan og Gilead som i de gamle dager.
Gjet ditt folk med din stav, hjorden som er din arv, som bor for seg selv i skogen, midt i Karmel. La dem beite i Basan og Gilead, som i fordums dager.
Gjet ditt folk med din stav, flokken som er din arv, som bor avsondret i skog midt i Karmel. La dem beite i Basan og Gilead som i gamle dager.
Vokt ditt folk med din stav, din arvs flokk som bor for seg selv i skogen, midt på Karmel! La dem beite i Basan og Gilead som i fordums dager.
Før ditt folk som en flokk, de sauene som er din arv, som lever alene i en skog midt i Karmel. La dem beite i Basan og Gilead, som i eldgamle dager.
Vokt ditt folk med din stav, din arvflokk som bor isolert i skogen, midt i Karmel: la dem beite i Basan og Gilead, som i fordums dager.
Gi ditt folk mat med din stav, flokken av din arv, som bor i ensomhet i skogen, midt i Karmel; la dem beite i Bashan og Gilead, som i de gamle dager.
Vokt ditt folk med din stav, de fårene som er din arv, som bor alene i en skog midt på Karmel; la dem beite i Basan og Gilead, som i gamle dager.
Gjet ditt folk med din stav, din arv som bor alene i skogen, midt i Karmel. La dem beite i Basan og Gilead som i gamle dager.
Røkt ditt folk med din stav, flokken av din arv, som bor alene i skogen, midt i Karmel: la dem beite i Basan og Gilead, som i gamle dager.
Gi næring til ditt folk med din stav, før din arv som en flokk som bor ensom i skogen, midt i Karmel; la dem beite i Basan og i Gilead, slik som i de gamle dager.
Røkt ditt folk med din stav, flokken av din arv, som bor alene i skogen, midt i Karmel: la dem beite i Basan og Gilead, som i gamle dager.
Røkt ditt folk med din stav, din arv, som bor alene i dyp skog i Karmel. De vil beite i Basan og Gilead som i gamle dager.
Shepherd your people with your staff, the flock of your inheritance, who live alone in a forest in the midst of Carmel. Let them graze in Bashan and Gilead as they did in days of old.
Vokt ditt folk med din stav, flokken av din arv, som isolert bor i skogen midt i Karmel. La dem beite i Basan og Gilead som i de gamle dager.
Fød dit Folk med din Kjep, din Arvs Faar, du, som boer alene i en Skov midt paa Carmel; lad dem fødes i Basan og Gilead, som i gamle Dage.
Feed thy people with thy rod, the flock of thine heritage, which dwell solitarily in the wood, in the midst of Carmel: let them feed in Bashan and Gilead, as in the days of old.
Gjet ditt folk med din stav, flokken av din arv, som bor ensomt i skogen, midt i Karmel: la dem beite i Basan og Gilead, som i gamle dager.
Feed your people with your rod, the flock of your heritage, who dwell solitarily in the woodland, in the midst of Carmel; let them feed in Bashan and Gilead, as in the days of old.
Feed thy people with thy rod, the flock of thine heritage, which dwell solitarily in the wood, in the midst of Carmel: let them feed in Bashan and Gilead, as in the days of old.
Vokt ditt folk med din stav, din arvs flokk, som bor alene i en skog, midt blant fruktbare beitemarker, la dem beite; i Basan og Gilead, som i gamle dager.
Vokt ditt folk med din stav, din arvs hjord, som bor alene i skogen midt i Karmel. De skal nyte Bashan og Gilead som i gamle dager.
Før ditt folk med din stav, flokken av din arv, som bor ensomt, i skogen midt i Karmel: la dem beite i Basan og Gilead, som i gamle dager.
Vokt ditt folk med din stav, flokken av din arv, som bor alene i skogen i midten av Karmel: la dem få mat i Basan og Gilead som i gamle dager.
Therfore fede thy people with thy rodde, the flocke of thine heretage which dwell desolate in the wodde: that they maye be fedde vpon the mount of Charmel, Basan & Galaad as afore tyme.
Feed thy people with thy rod, the flocke of thine heritage (which dwell solitarie in the wood) as in the middes of Carmel: let them feede in Bashan and Gilead, as in olde time.
Therfore feede thy people with thy rod, the flocke of thyne heritage whiche dwel desolate in the wood, that they may be fed vpon the mount of Carmel, Basan, and Gilead, as aforetime.
¶ Feed thy people with thy rod, the flock of thine heritage, which dwell solitarily [in] the wood, in the midst of Carmel: let them feed [in] Bashan and Gilead, as in the days of old.
Shepherd your people with your staff, The flock of your heritage, Who dwell by themselves in a forest, In the midst of fertile pasture land, let them feed; In Bashan and Gilead, as in the days of old.
Rule Thou Thy people with Thy rod, The flock of Thine inheritance, Dwelling alone `in' a forest in the midst of Carmel, They enjoy Bashan and Gilead as in days of old.
Feed thy people with thy rod, the flock of thy heritage, which dwell solitarily, in the forest in the midst of Carmel: let them feed in Bashan and Gilead, as in the days of old.
Feed thy people with thy rod, the flock of thy heritage, which dwell solitarily, in the forest in the midst of Carmel: let them feed in Bashan and Gilead, as in the days of old.
Keep your people safe with your rod, the flock of your heritage, living by themselves in the woods in the middle of Carmel: let them get their food in Bashan and Gilead as in the past.
Shepherd your people with your staff, the flock of your heritage, who dwell by themselves in a forest, in the midst of fertile pasture land, let them feed; in Bashan and Gilead, as in the days of old.
Shepherd your people with your rod, the flock that belongs to you, the one that lives alone in a thicket, in the midst of a pastureland. Allow them to graze in Bashan and Gilead, as they did in the old days.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Som i de dager da du dro ut av landet Egypt, vil jeg la dem se underfulle ting.
13Jeg vil føre dem ut fra folkene og samle dem fra landene; jeg vil føre dem til deres eget land. Jeg vil la dem beite på Israels fjell, ved bekkefarene og på alle bebodde steder i landet.
14På god beitemark skal jeg la dem beite, og på Israels høye fjell skal de ha sin hvileplass. Der skal de legge seg i god fold og beite på saftig beite på Israels fjell.
15Jeg vil selv gjete min hjord, og jeg vil la dem legge seg til ro, sier Herren Gud.
16Den fortapte vil jeg lete opp, den bortdrevne vil jeg føre tilbake, den som er brukket, vil jeg forbinde, og den syke vil jeg styrke. Men den fete og sterke vil jeg utrydde. Jeg vil gjete dem med rett.
17Og dere, min hjord, så sier Herren Gud: Se, jeg dømmer mellom sau og sau, mellom værer og bukker.
18Er det for lite for dere at dere beiter på den gode beitemarken, siden dere også tråkker ned resten av beitet med føttene? Og at dere drikker det klare vannet, siden dere også gjør det som er igjen, til søle med føttene?
19Skal min hjord måtte beite det som deres føtter har tråkket ned, og drikke det som deres føtter har gjort sølete?
13Men landet skal bli til øde på grunn av dem som bor der, som frukt av deres gjerninger.
19Jeg fører Israel tilbake til hans beite; han skal beite på Karmel og Basan, og i Efraims fjell og i Gilead skal hans sjel bli mettet.
5Uten hyrde ble de spredt og ble til mat for alle markens ville dyr; de ble spredt.
6Min hjord streifer over alle fjell og på hver høy haug. Over hele landet er min hjord spredt, og det er ingen som spør etter dem og ingen som leter.
7Derfor, hyrder, hør Herrens ord!
8Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Fordi min hjord ble til bytte og ble til mat for alle markens ville dyr, fordi det ikke var noen hyrde, og fordi mine hyrder ikke søkte etter min hjord, men hyrdene gjette seg selv og ikke gjette min hjord,
9derfor, hyrder, hør Herrens ord.
10Så sier Herren Gud: Se, jeg kommer over hyrdene. Jeg vil kreve min hjord tilbake av deres hånd og jeg gjør slutt på deres gjeting av hjorden. Hyrdene skal ikke lenger gjete seg selv. Jeg vil fri min hjord ut av deres munn, så den ikke blir mat for dem.
4Så sier Herren, min Gud: Vokt den flokken som er bestemt for slakt.
7Så gjette jeg slakteflokken, de elendige i flokken. Jeg tok meg to staver: Den ene kalte jeg Yndest, og den andre kalte jeg Bånd. Slik gjette jeg flokken.
71Han hentet ham bak de ammende søyene for å gjete Jakob, hans folk, og Israel, hans arv.
72Han gjette dem med oppriktighet i sitt hjerte og ledet dem med kløkt i sine hender.
2Menneskesønn, profeter mot Israels hyrder! Profeter og si til dem, til hyrdene: Så sier Herren Gud: Ve dere, Israels hyrder, som gjeter dere selv! Er det ikke hjorden hyrdene skal gjete?
3Dere eter fettet og kler dere i ullen, dere slakter de gjødde dyrene, men hjorden gjeter dere ikke.
17Da skal lammene beite som på sin egen mark, og i ruinene etter de rike skal fremmede ete.
15Jeg vil gi dere hyrder etter mitt hjerte; de skal gjete dere med kunnskap og med innsikt.
1Ve de hyrdene som ødelegger og sprer min beitemarks hjord, sier Herren.
2Derfor, så sier Herren, Israels Gud, om hyrdene som vokter mitt folk: Dere har spredt min flokk, drevet dem bort og ikke tatt vare på dem. Se, jeg vil kreve dere til regnskap for det onde dere har gjort, sier Herren.
3Jeg selv vil samle resten av min flokk fra alle de landene jeg har drevet dem til, og jeg vil føre dem tilbake til beitemarkene deres. De skal være fruktbare og bli mange.
4Jeg vil sette hyrder over dem som skal gjete dem. De skal ikke lenger frykte eller bli skremt, og ingen skal savnes, sier Herren.
6Mitt folk er bortkomne sauer. Hyrdene deres har ført dem vill; fra fjell til høyde har de drevet dem. De har glemt sin hvileplass.
10Hør Herrens ord, dere folk! Forkynn det på de fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, skal samle ham og vokte ham som en gjeter sin hjord.
16For se, jeg reiser opp en hyrde i landet som ikke vil ta seg av dem som går til grunne, ikke lete etter den bortkomne, ikke lege den som er brukket og ikke forsørge den friske. Kjøttet av de fete skal han spise, og han skal rive av hovene deres.
3Mot henne kommer hyrder med flokkene sine; de slår opp telt rundt henne, hver beiter på sin plass.
21Den dagen skal en mann holde i live en kvige og to sauer.
10For den befestede byen står øde, et forlatt bosted, øde som ørkenen. Der beiter kalven, der legger den seg, og den gnager ned grenene.
15Jeg vil også gi gress på markene deres for buskapen; dere skal spise og bli mette.
11Som en gjeter skal han gjete sin flokk; med sin arm samler han lammene og bærer dem i sin favn. De som har lam, leder han varsomt.
7Jeg har hørt at du har saueklippere. Nå var dine gjetere sammen med oss; vi krenket dem ikke, og de manglet ikke noe hele den tiden de var i Karmel.
23Han skal gi regn til såkornet ditt som du sår i jorden, og brød av jordens grøde; det skal være rikt og fett. På den dagen skal buskapen din beite på vidstrakte enger.
1Til korlederen. Etter «Liljene». Et vitnesbyrd. Av Asaf. En salme.
4Han skal være fred. Når Assur kommer inn i vårt land og trår i våre palasser, reiser vi mot ham sju hyrder og åtte fyrster blant mennesker.
18Dine hyrder sover, Assyrias konge; dine mektige ligger i ro. Ditt folk er spredt over fjellene, og ingen samler dem.
7og for buskapen din og for de ville dyrene i landet ditt. All dens avling skal være til føde.
13I byene i fjelllandet, i lavlandet og i Negev, i Benjamins land, i områdene rundt Jerusalem og i Judas byer, skal småfeet igjen gå forbi under hendene på den som teller det, sier Herren.
20Løft øynene og se dem som kommer fra nord! Hvor er flokken som ble gitt deg, din herlige flokk?
21For hyrdene er uforstandige og har ikke søkt HERREN; derfor handlet de uten innsikt, og hele deres hjord er spredt.
6Da de fikk beite, ble de mette; da de ble mette, ble hjertet deres hovmodig. Derfor glemte de meg.
12Jeg vil, ja, jeg vil samle dere alle, Jakob. Jeg vil sanke Israels rest. Jeg vil føre dem sammen som sauer i innhegning, som en flokk midt på sin beitemark; det skal bli larm av mennesker.
7Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra sauflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
9Frels ditt folk og velsign din arv; vær deres hyrde og bær dem til evig tid.
22vil jeg frelse min hjord, så de ikke lenger blir til bytte. Og jeg vil dømme mellom sau og sau.