Nahum 3:18
Dine hyrder sover, Assyrias konge; dine mektige ligger i ro. Ditt folk er spredt over fjellene, og ingen samler dem.
Dine hyrder sover, Assyrias konge; dine mektige ligger i ro. Ditt folk er spredt over fjellene, og ingen samler dem.
Dine hyrder slumrer, du assyrerkonge; dine stormenn skal ligge i støvet. Folket ditt er spredt på fjellene, og ingen samler dem.
Dine gjetere slumrer, Assyrias konge; dine mektige ligger i ro. Ditt folk er spredt over fjellene, og ingen samler dem.
Dine hyrder slumrer, Assyrias konge, dine stormenn ligger stille. Ditt folk er spredt på fjellene, og ingen samler dem.
Dine hyrder, Assyrias konge, sover; dine helter hviler; ditt folk er spredt på fjellene, og ingen samler dem.
Dine hyrder sover, Assyrias konge; dine mektige ligger i dvale: ditt folk er spredt på fjellene, og ingen samler dem sammen.
Dine hyrder sover, O konge av Assyria; dine edle ligger i støvet; ditt folk er spredt over fjellene, og ingen samler dem.
Dine hyrder slumrer, Assyrias konge. Dine stormenn hviler trygt; ditt folk er spredt på fjellene, og ingen samler dem.
Dine hyrder sover, Assurs konge, dine stormenn hviler. Ditt folk er spredt over fjellene, og det er ingen som samler dem.
Dine hyrder sover, konge av Assyria; dine stormenn skal bo i støvet: ditt folk er spredt på fjellene, og ingen samler dem.
Dine hyrder sover, o konge av Assyria; dine adelige skal bo i støvet; ditt folk er spredt over fjellene, og ingen samler det.
Dine hyrder sover, konge av Assyria; dine stormenn skal bo i støvet: ditt folk er spredt på fjellene, og ingen samler dem.
Dine hyrder sover, konge av Assur; dine adelige hviler, ditt folk er spredt utover fjellene, og det er ingen som samler dem.
Your shepherds are asleep, O king of Assyria; your nobles lie down in slumber. Your people are scattered on the mountains, and there is no one to gather them.
Dine hyrder slumper, assyrerkonge; dine adelsmenn hviler. Ditt folk er spredt over fjellene, og ingen samler dem.
Dine Hyrder slumre, o Konge i Assyrien! dine Ypperlige boe (tryggeligen); dit Folk, de ere adspredte paa Bjergene, og (der er) Ingen, som samler (dem).
Thy shepherds slumber, O king of Assyria: thy nobles shall dwell in the dust: thy people is scattered upon the mountains, and no man gathereth them.
Dine hyrder sover, Assyrias konge; dine edle menn bor i støvet: ditt folk er spredt på fjellene, og ingen samler dem.
Your shepherds slumber, O king of Assyria: your nobles shall dwell in the dust: your people are scattered upon the mountains, and no one gathers them.
Thy shepherds slumber, O king of Assyria: thy nobles shall dwell in the dust: thy people is scattered upon the mountains, and no man gathereth them.
Dine hyrder sover, konge av Assyria. Dine edle ligger nede. Ditt folk er spredt på fjellene, og det er ingen som samler dem.
Dine hyrder, Assurs konge, sover, dine stormenn hviler. Ditt folk er spredt på fjellene, og ingen samler dem.
Dine hyrder sover, Å assyrerkonge; dine edle hviler; ditt folk er spredd utover fjellene, og ingen samler dem.
Sorg! hvordan sover flokkens voktere, å konge av Assyria! dine sterke menn hviler; ditt folk vandrer på fjellene, og ingen samler dem.
Thy shepherdes are aslepe (o kinge of Assur) thy worthies are layed downe: yi people is scatred abrode vpon the mountaynes, and no man gathereth them together agayne.
Thy shepheardes doe sleepe, O King of Asshur: thy strong men lie downe: thy people is scattered vpon the mountaines, and no man gathereth them.
Thy sheepheardes O king of Assur slumber, thy noble men shall dwell in death thy people is scattered vpon the mountaynes, & there is none to gather them together.
Thy shepherds slumber, O king of Assyria: thy nobles shall dwell [in the dust]: thy people is scattered upon the mountains, and no man gathereth [them].
Your shepherds slumber, king of Assyria. Your nobles lie down. Your people are scattered on the mountains, and there is no one to gather them.
Slumbered have thy friends, king of Asshur, Rest do thine honourable ones, Scattered have been thy people on the mountains, And there is none gathering.
Thy shepherds slumber, O king of Assyria; thy nobles are at rest; thy people are scattered upon the mountains, and there is none to gather them.
Thy shepherds slumber, O king of Assyria; thy nobles are at rest; thy people are scattered upon the mountains, and there is none to gather them.
Sorrow! how are the keepers of your flock sleeping, O king of Assyria! your strong men are at rest; your people are wandering on the mountains, and there is no one to get them together.
Your shepherds slumber, king of Assyria. Your nobles lie down. Your people are scattered on the mountains, and there is no one to gather them.
Concluding Dirge Your shepherds are sleeping, O king of Assyria! Your officers are slumbering! Your people are scattered like sheep on the mountains and there is no one to regather them!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Dine fyrster er som gresshopper, dine embetsmenn som en sverm av gresshopper som sitter på murene en kald dag; når solen stiger, flykter de, og ingen vet hvor de er blitt av.
19Det finnes ingen legedom for ditt brudd; såret ditt er uhelbredelig. Alle som hører ryktet om deg, klapper i hendene over deg, for hvem er det som ikke stadig har blitt rammet av din ondskap?
4De svake har dere ikke styrket, de syke har dere ikke helbredet, den som er brukket, har dere ikke forbundet, den bortdrevne har dere ikke ført tilbake, den fortapte har dere ikke lett etter. Med makt og hardhet har dere hersket over dem.
5Uten hyrde ble de spredt og ble til mat for alle markens ville dyr; de ble spredt.
6Min hjord streifer over alle fjell og på hver høy haug. Over hele landet er min hjord spredt, og det er ingen som spør etter dem og ingen som leter.
7Derfor, hyrder, hør Herrens ord!
8Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Fordi min hjord ble til bytte og ble til mat for alle markens ville dyr, fordi det ikke var noen hyrde, og fordi mine hyrder ikke søkte etter min hjord, men hyrdene gjette seg selv og ikke gjette min hjord,
9derfor, hyrder, hør Herrens ord.
6Mitt folk er bortkomne sauer. Hyrdene deres har ført dem vill; fra fjell til høyde har de drevet dem. De har glemt sin hvileplass.
34Hyl, dere gjetere, og rop! Velt dere i støvet, dere mektige i flokken! For dagene deres er fulle, tiden er inne for slakt; dere skal spres, og dere skal falle som et kostelig kar.
35Flukten er borte for gjeterne, og ingen redning for de mektige i flokken.
36Hør gjeternes skrik og de mektiges hyl i flokken! For Herren ødelegger deres beitemark.
18Ja, Herre, assyrerkongene har lagt alle land og deres områder øde.
20Løft øynene og se dem som kommer fra nord! Hvor er flokken som ble gitt deg, din herlige flokk?
17Israel er et spredt lam; løver har drevet dem bort. Den første som åt ham, var Assyrias konge; den siste knuste Nebukadnesar, Babylons konge, hans ben.
8Assur skal falle for et sverd som ikke er et menneskes, et sverd som ikke er av mennesker skal fortære ham. Han skal flykte for sverdet, og de unge mennene hans skal bli under tvangsarbeid.
16For se, jeg reiser opp en hyrde i landet som ikke vil ta seg av dem som går til grunne, ikke lete etter den bortkomne, ikke lege den som er brukket og ikke forsørge den friske. Kjøttet av de fete skal han spise, og han skal rive av hovene deres.
3Ved larmen flykter folkene; når du reiser deg, blir folkeslag spredt.
4Byttet deres blir samlet som når gresshoppelarven samler inn; som en sverm av gresshopper styrter de inn over det.
21For hyrdene er uforstandige og har ikke søkt HERREN; derfor handlet de uten innsikt, og hele deres hjord er spredt.
10Hør Herrens ord, dere folk! Forkynn det på de fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, skal samle ham og vokte ham som en gjeter sin hjord.
11Du har jo hørt hva assyrerkongene har gjort med alle land: lagt dem øde. Og du skulle bli reddet?
22Vinden skal føre bort alle dine hyrder, og dine elskere skal gå i fangenskap. Da skal du bli til skamme og bli ydmyket for all din ondskap.
14Det blir som en jaget gasell og som en saueflokk uten noen som samler; hver og en vender seg til sitt folk, hver og en flykter til sitt land.
17Herren skal føre over deg, over folket ditt og over din fars hus dager som ikke har kommet siden den dagen Efraim skilte lag med Juda – kongen av Assur.
3Alle dine høvdinger flyktet sammen; uten at en bue ble spent, ble de tatt til fange. Alle som ble funnet hos deg, ble bundet sammen; de hadde flyktet langt av sted.
1Ve de hyrdene som ødelegger og sprer min beitemarks hjord, sier Herren.
2Derfor, så sier Herren, Israels Gud, om hyrdene som vokter mitt folk: Dere har spredt min flokk, drevet dem bort og ikke tatt vare på dem. Se, jeg vil kreve dere til regnskap for det onde dere har gjort, sier Herren.
19De skal komme og slå seg ned alle sammen i ravinene og bergkløftene, på alle tornebusker og på alle beitemarker.
11Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, lagt dem øde – og du skulle bli reddet?
7Landet deres er ødelagt, byene deres er brent opp med ild. For øynene på dere fortærer fremmede jorden deres; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.
14Vokt ditt folk med din stav, flokken som er din arv, som bor for seg selv i skog, midt på Karmel. La dem beite i Basan og Gilead som i de gamle dager.
17Det er sant, Herre: Assyrias konger har ødelagt folkeslagene og deres land.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en åker, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli til høydedrag i skogen.
5De skal gjete Assurs land med sverd, landet Nimrod ved dets porter. Han skal berge oss fra Assur når han kommer inn i vårt land og når han trår over våre grenser.
6Resten av Jakob skal være midt iblant mange folk som dugg fra Herren, som regnskurer over gresset, som ikke venter på noen og ikke setter sin lit til menneskebarn.
12Hennes stormenn – der er det ikke noe kongedømme å kalle fram; alle hennes fyrster er blitt til intet.
19Men du er kastet bort fra din grav som et foraktet skudd, kledd i de drepte, de som er gjennomboret av sverd, som går ned til gropens steiner, som et nedtråkket lik.
10For Herren har utøst over dere en ånd av dyp søvn; han har lukket øynene deres – profetene – og dekket til hodene deres, seerne.
24Derfor sier Herren, Allhærs Gud: Frykt ikke, mitt folk som bor på Sion, for Assur! Med staven skal han slå deg, og sin kjepp løfter han mot deg, slik som i Egypt.
16Da sa han: Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten hyrde. Herren sa: De har ikke noen herre. La hver og en vende tilbake til sitt hus i fred.
25For å knuse Assur i mitt land og tråkke ham ned på mine fjell. Da skal hans åk tas bort fra dem, og hans byrde fjernes fra deres skulder.
13Han skal rekke ut sin hånd mot nord og ødelegge Assur; han gjør Ninive til en ødemark, tørr som ørkenen.
3Mot henne kommer hyrder med flokkene sine; de slår opp telt rundt henne, hver beiter på sin plass.
1Samle dere, ja, samle dere, du folk uten skam!
6For se, de er dratt bort på grunn av ødeleggelse; Egypt skal samle dem, Memfis skal begrave dem. Brennesler skal overta deres kostelige sølv, og torner skal vokse i teltene deres.
5Han skal ikke vende tilbake til Egypt; Assur skal være hans konge, fordi de nektet å vende om.
25Dine menn skal falle for sverd, og din styrke i krigen.
17Se, Herren skal kaste deg, kaste deg voldsomt, du mann; han skal rulle deg hardt sammen og vikle deg inn.
12Men de kjenner ikke Herrens tanker og forstår ikke hans plan. Han har samlet dem som kornbånd til treskeplassen.