Nahum 3:19
Det finnes ingen legedom for ditt brudd; såret ditt er uhelbredelig. Alle som hører ryktet om deg, klapper i hendene over deg, for hvem er det som ikke stadig har blitt rammet av din ondskap?
Det finnes ingen legedom for ditt brudd; såret ditt er uhelbredelig. Alle som hører ryktet om deg, klapper i hendene over deg, for hvem er det som ikke stadig har blitt rammet av din ondskap?
Det er ingen legedom for ditt sår; din skade er uhelbredelig. Alle som hører ryktet om deg, klapper i hendene over deg. For hvem er det din ondskap ikke stadig har rammet?
Det finnes ingen legedom for bruddet ditt, såret ditt er uhelbredelig. Alle som hører ryktet om deg, klapper i hendene over deg. For over hvem har ikke din ondskap stadig gått?
Det er ingen legedom for din skade, ditt sår er dødelig. Alle som hører nyheten om deg, klapper i hendene over deg. For hvem har ikke din ondskap gått ustanselig utover?
Det finnes ingen lindring for ditt knusende nederlag; ditt dødelige sår. Alle som hører om deg, klapper i hendene over deg. Hvem har ikke blitt rammet av din konstante ondskap?
Det er ingen legedom for ditt sår; dine sår er smertefulle. Alle som hører ryktet om deg, klapper i hendene over deg; for hvem har ikke din ondskap oversvømmet stadig?
Det er ingen helbredelse for ditt sår; ditt sår er grusomt: alle som hører om deg, skal klappe hendene over deg; for hvem har ikke lidd under din ondskap?
Ingen lindring finnes for ditt sår, ditt bane er uhelbredelig. Alle som hører beskjed om deg, klapper i hendene, for hvem har ikke stadig følt din ondskap?
Det er ingen som kan helbrede ditt sår, ditt slag er dødelig. Alle som hører om din skjebne, klapper i hendene over deg. For hvem har du ikke skadet med din konstante ondskap?
Det er ingen helbredelse for ditt sår; din skade er alvorlig: alle som hører ryktet om deg skal klappe i hendene over deg; for hvem har ikke din ondskap påvirket stadig?
Det finnes ingen helbredelse for ditt sår; din skade er alvorlig; alle som hører om deg, skal le over deg, for hvem har ikke din ondskap passert gang på gang?
Det er ingen helbredelse for ditt sår; din skade er alvorlig: alle som hører ryktet om deg skal klappe i hendene over deg; for hvem har ikke din ondskap påvirket stadig?
Din skade kan ikke leges, ditt sår er alvorlig. Alle som hører om deg, klapper i hendene over deg. For over hvem er ikke din ondskap kontinuerlig gått?
There is no healing for your wound; your injury is fatal. All who hear the news about you will clap their hands over you. For who has not suffered your endless cruelty?
Det er ingen helbredelse for din skade; ditt sår er dødelig. Alle som hører om deg, klapper hendene over deg. For over hvem har din ondskap ikke alltid gått?
Der er ingen Lindring for din Forstyrrelse, din Plage er (heel) svag; Alle, som hørte Tidende om dig, klappede med Hænderne over dig; thi over hvem er ikke din Ondskab stedse overgaaen?
There is no healing of thy bruise; thy wound is grievous: all that hear the bruit of thee shall clap the hands over thee: for upon whom hath not thy wickedness passed continually?
Det er ingen helbredelse for din skade; ditt sår er alvorlig; alle som hører ditt rykte klapper i hendene over deg, for hvem har ikke din ondskap stadig rammet?
There is no healing for your bruise; your wound is grievous: all that hear the report of you shall clap their hands over you: for upon whom has not your wickedness passed continually?
There is no healing of thy bruise; thy wound is grievous: all that hear the bruit of thee shall clap the hands over thee: for upon whom hath not thy wickedness passed continually?
Det finnes ingen helbredelse for ditt sår, for din skade er dødelig. Alle som hører om deg, klapper hendene over deg; for hvem har ikke følt din endeløse grusomhet?
Din skade er ulindelig, ditt sår er smertefullt. Alle som hører om deg klapper i hendene for deg. For hvem har din ondskap ikke stadig rammet?
Ingen kan lege din skade: ditt sår er alvorlig: alle som hører meldingen om deg, klapper i hendene over deg; for hvem har ikke din ondskap gått uavbrutt over?
Din smerte kan ikke gjøres bedre; du er såret til døde: alle som hører nyheten om deg, vil vifte med hendene i glede over deg: for hvem har ikke lidd under tyngden av din ondskap igjen og igjen?
There is no assuaging of thy hurt: thy wound is grievous: all that hear the report of thee clap their hands over thee; for upon whom hath not thy wickedness passed continually?
There is no healing of thy bruise; thy wound is grievous: all that hear the bruit of thee shall clap the hands over thee: for upon whom hath not thy wickedness passed continually?
Thy wounde can not be hyd, thy plage is so sore. All they that heare this of the, shall clappe their handes ouer the. For what is he, to who thou hast not allwaye bene doynge hurte?
There is no healing of thy wounde: thy plague is grieuous: all that heare the brute of thee, shall clap the handes ouer thee: for vpon whome hath not thy malice passed continually?
Thy wound shall not be healed, thy plague is great, all that heare of thee, clap their handes: For to whom hath not thy euil dealing pearsed continually?
[There is] no healing of thy bruise; thy wound is grievous: all that hear the bruit of thee shall clap the hands over thee: for upon whom hath not thy wickedness passed continually?
There is no healing your wound, for your injury is fatal. All who hear the report of you clap their hands over you; for who hasn't felt your endless cruelty?
There is no weakening of thy destruction, Grievous `is' thy smiting, All hearing thy fame have clapped the hand at thee, For over whom did not thy wickedness pass continually?
There is no assuaging of thy hurt: thy wound is grievous: all that hear the report of thee clap their hands over thee; for upon whom hath not thy wickedness passed continually?
There is no assuaging of thy hurt: thy wound is grievous: all that hear the report of thee clap their hands over thee; for upon whom hath not thy wickedness passed continually?
Your pain may not be made better; you are wounded to death: all those hearing the news about you will be waving their hands in joy over you: for who has not undergone the weight of your evil-doing again and again?
There is no healing your wound, for your injury is fatal. All who hear the report of you clap their hands over you; for who hasn't felt your endless cruelty?
Your destruction is like an incurable wound; your demise is like a fatal injury! All who hear what has happened to you will clap their hands for joy, for no one ever escaped your endless cruelty!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12For så sier Herren: Ulegelig er ditt brudd, ditt sår er alvorlig.
13Ingen fører din sak for å forbinde; legemidler og helbredelse finnes ikke for deg.
14Alle dine elskere har glemt deg, de spør ikke etter deg. For med fiendens slag har jeg slått deg, med hard tukt, på grunn av din store skyld; dine synder er mange.
15Hvorfor roper du over ditt brudd? Ulegelig er din smerte. På grunn av din store skyld, fordi dine synder er mange, har jeg gjort dette mot deg.
16Derfor skal alle som har fortært deg, bli fortært. Alle dine motstandere, alle som én, skal gå i fangenskap. De som plyndret deg, skal bli til bytte, og alle som ranet deg, vil jeg gi til plyndring.
5Hvorfor vil dere bli slått enda mer? Vil dere fortsette i frafall? Hvert hode er sykt, og hvert hjerte er svakt.
6Fra fotsåle til hode er det ikke noe helt: sår og blåmerker og friske slag—ikke renset, ikke forbundet, ikke lindret med olje.
7Landet deres er ødelagt, byene deres er brent opp med ild. For øynene på dere fortærer fremmede jorden deres; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.
18Dine hyrder sover, Assyrias konge; dine mektige ligger i ro. Ditt folk er spredt over fjellene, og ingen samler dem.
18Din vei og dine handlinger har voldt deg dette. Det er din ondskap – den er bitter, den når helt inn til hjertet ditt.
9For hennes sår er uhelbredelige; de er kommet til Juda, de har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
15Alle forbipasserende klappet i hendene over deg; de plystret hånlig og ristet på hodet over Jerusalems datter: Er dette byen som ble kalt fullkommen i skjønnhet, en glede for hele jorden?
19Har du helt forkastet Juda? Avskyr du Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes noen legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt, på en tid til helbredelse, men se, det kom bare redsel.
7Alle som ser deg, skal flykte fra deg og si: «Nineve er ødelagt! Hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøstere for deg?»
21Hva vil du si når han setter dem over deg til hode—dem du selv har lært opp til å være herrer? Vil ikke veer gripe deg som hos en fødende kvinne?
22Når du sier i ditt hjerte: Hvorfor har dette rammet meg?—så er det på grunn av dine mange synder at dine skjørt er løftet opp, og dine hæler er mishandlet.
26La leiren deres bli øde; i teltene deres skal ingen bo.
4ved det blodet du har utøst, er du skyldig, og med de avgudene du har laget, er du blitt uren. Du har brakt dine dager nær og nådd dine år. Derfor gjør jeg deg til spott for folkene og til hån for alle land.
5Både de nærmeste og de fjerneste skal håne deg, du med vanry og stor uro.
13Da Efraim så sin sykdom og Juda sitt sår, gikk Efraim til Assur og sendte bud til kongen Jareb. Men han kan ikke helbrede dere og kan ikke lindre såret hos dere.
12Så sier HERREN: Om de enn er ved full styrke og mange, skal de likevel bli skåret ned og forsvinne. Jeg har plaget deg; jeg skal ikke plage deg mer.
1Ve deg, du som herjer uten selv å være herjet, og du som sviker uten at noen har sviktet deg! Når du er ferdig med å herje, skal du selv bli herjet; når du slutter å svike, skal de svike deg.
15Så sier Herren Gud til Tyros: Skjelver ikke kystlandene ved lyden av ditt fall, når de sårede stønner og det blir slakt i din midte?
23Og det skjedde etter all din ondskap – ve, ve deg! sier Herren Gud –
15For Herrens dag er nær over alle folkeslag. Som du har gjort, skal det gjøres mot deg; gjerningen din skal komme tilbake på ditt eget hode.
19Alle som kjente deg blant folkene, ble forferdet over deg. Du ble til et skrekkens syn; du er borte for alltid.
19To ting har rammet deg; hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og sammenbrudd, sult og sverd – hvem trøster deg?
13Også jeg har gjort deg syk ved å slå deg, jeg legger øde på grunn av dine synder.
19Ve meg for min skade! Mitt sår er uhelbredelig. Men jeg sa: Sannelig, dette er min sykdom, og jeg må bære den.
41Du har brutt ned alle hans murer, du har gjort hans festninger til ruiner.
15Dette er den glade byen som bodde trygt, hun som sa i sitt hjerte: Jeg og ingen ved siden av meg! Hvordan er den blitt til en ødemark, et hvilested for villdyr! Hver den som går forbi, plystrer og rister på hånden.
23Og jeg gir den i hånden på dem som plaget deg, som sa til deg: «Bøy deg, så vi kan gå over!» Du gjorde ryggen din lik jorden, som en gate for dem som passerer.
11Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, lagt dem øde – og du skulle bli reddet?
12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og se om det finnes en smerte lik min smerte, den som er påført meg, som Herren har latt komme over meg på sin brennende vredes dag.
35Herren skal slå deg med onde byller på knær og legger, som ikke kan leges, fra fotsålen til issen.
16Derfor gjør jeg landet deres til en ødemark, til evig spott. Alle som går forbi, skal bli forferdet og riste på hodet.
12Folkene har hørt din vanære, og ditt skrik har fylt landet. For helt har støtt mot helt; sammen falt de begge.
13Hva skal jeg vitne for deg, hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg likne deg med, så jeg kan trøste deg, Sions jomfru, datter? For din ødeleggelse er stor som havet – hvem kan lege deg?
7Som en brønn holder vannet friskt, slik holder hun sin ondskap frisk. Vold og ødeleggelse høres i henne; stadig står sykdom og sår for mitt ansikt.
5For hvem viser medynk med deg, Jerusalem, hvem sørger med deg? Hvem vender av veien for å spørre hvordan det står til med deg?
11Men ulykke skal komme over deg; du vil ikke vite hvordan du skal mane den bort. Uhell skal falle over deg; du vil ikke kunne avverge det. Plutselig skal ødeleggelse komme over deg, uten at du vet det.
19Men du er kastet bort fra din grav som et foraktet skudd, kledd i de drepte, de som er gjennomboret av sverd, som går ned til gropens steiner, som et nedtråkket lik.
8Fordi du har plyndret mange folkeslag, skal resten av folkene plyndre deg, for menneskeblod og vold mot landet, mot byen og alle som bor der.
6For så sier Herren Gud: Fordi du klappet i hendene og stampet med foten og frydet deg med all din dype forakt mot Israels land,
30De lar sin røst lyde over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet og velter seg i aske.
22Vinden skal føre bort alle dine hyrder, og dine elskere skal gå i fangenskap. Da skal du bli til skamme og bli ydmyket for all din ondskap.
57Før din ondskap ble avslørt – som på tiden da du ble hånet av Arams døtre og alle hennes naboer, og av filisterdøtrene som foraktet deg fra alle kanter.
11Volden har reist seg og blitt til en ondskapens stav. Ingen av dem blir igjen – verken av mengden eller av rikdommen – og ingen storhet blant dem.
24Og du, menneskesønn, lag deg to veier der sverdet til Babylons konge kan komme; fra ett land skal begge gå ut. Sett opp et tegn: Ved begynnelsen av veien til en by, sett det opp.
14De leger mitt folks brudd lettvint. De sier: «Fred, fred», men det er ikke fred.