Esekiel 7:11
Volden har reist seg og blitt til en ondskapens stav. Ingen av dem blir igjen – verken av mengden eller av rikdommen – og ingen storhet blant dem.
Volden har reist seg og blitt til en ondskapens stav. Ingen av dem blir igjen – verken av mengden eller av rikdommen – og ingen storhet blant dem.
Volden har reist seg til en ondskapens stav. Ingen av dem blir igjen, verken av deres mengde eller av deres folk; og det skal heller ikke bli klage over dem.
Volden har reist seg til ondskapens stav. Ingen av dem blir igjen—verken av mengden eller av deres prakt og rikdom; ingen høyhet er hos dem.
Volden har reist seg til en stav for ugudelighet. Ingenting av dem skal bli igjen, ingenting av deres mengde, ingenting av deres gods, og ingen klage over dem.
Volden hever seg som en stav for urett. Ingen av dem vil ha noe igjen; verken av sitt tall eller av sine rikdommer – ingenting verdifullt vil bli igjen.
Vold har reist seg til å bli en stokk av ondskap. Ingen av dem skal forbli, heller ikke av deres mengde eller av deres eiendom, og ingen klage skal være for dem.
Vold har hevet seg som en ondskapens stav: ingen skal bli stående, verken av dem eller deres mengde; det skal ikke være klage over dem.
Vold har reist seg til en stokk over ugudelighet; det skal ikke bli noen igjen av dem, ingen fra deres mengde eller deres larm, og ingen klage skal bli gjort over dem.
Vold har reist seg som en onde stav for urett; ingen av dem, ingen av de mange, ingen av deres tumult skal være til nytte.
Vold har reist seg til en stav av ondskap: ingen av dem skal bli igjen, heller ikke deres mengde, heller ikke noen av deres: det skal heller ikke være noen klage for dem.
Vold har steget opp og blitt til et våpen av ondskap; ingen av dem skal bestå, verken blant de mange eller som enkeltindivider, og det skal ikke være sørgesanger over dem.
Vold har reist seg til en stav av ondskap: ingen av dem skal bli igjen, heller ikke deres mengde, heller ikke noen av deres: det skal heller ikke være noen klage for dem.
Volden har reist seg til en stokk av ondskap. Ingen av dem, verken av deres rikdom eller deres overflod, vil være blant dem, og ingen verdighet vil være hos dem.
Violence has arisen as the rod of wickedness. None of the people, none of their wealth, and none of their prominence will remain.
Vold har vest en stav av ugudelighet. Intet av dem, intet av deres mengde, intet av deres støy er betydningsfullt.
Vold haver gjort sig rede til en Kjep over Ugudelighed; (der skal) Ingen (blive tilovers) af dem eller af deres Mængde eller af deres Bulder, og (der skal) ingen Klage (skee) over dem.
Violence is risen up into a rod of wickedness: none of them shall remain, nor of their multitude, nor of any of theirs: neither shall there be wailing for them.
Vold er reist opp til en stav av ondskap: Ingen av dem skal bli igjen, verken av dem eller av deres mengde, ingen av deres eiendeler. Det skal ikke være noen sorg for dem.
Violence has risen up into a rod of wickedness; none of them shall remain, not of their multitude, nor of any of theirs; neither shall there be wailing for them.
Violence is risen up into a rod of wickedness: none of them shall remain, nor of their multitude, nor of any of theirs: neither shall there be wailing for them.
Vold har reist seg til en ondskapsstav; ingen av dem skal bli igjen, ei heller deres mengde, eller deres rikdom: ikke skal det være noen storhet blant dem.
Vold har reist seg til en stav av ondskap, det er ingen av dem, heller ikke av deres mengde, heller ikke av deres støy, og ingen sørger for dem.
Vold har reist seg til en stav av ugudelighet; ingen av dem skal forbli, verken av deres mangfoldighet eller rikdom; det skal heller ikke være noen fremstående blant dem.
Vold er hevet opp til en stav av ondskap; det vil ikke bli forsinket, det vil ikke holde tilbake.
Violence is risen up into a rod of wickedness; none of them [shall remain], nor of their multitude, nor of their wealth: neither shall there be eminency among them.
Violence is risen up into a rod of wickedness: none of them shall remain, nor of their multitude, nor of any of theirs: neither shall there be wailing for them.
malicious violece is growne vp, and the vngodly waxen to a staff. Yet shall there no complaynte be made for them, ner for the trouble that shall come of these thinges.
Crueltie is risen vp into a rod of wickednes: none of them shal remaine, nor of their riches, nor of any of theirs, neither shall there bee lamentation for them.
Crueltie is waxen to a rodde of wickednesse, none of them shall remayne, none of their riches, not one of their seede, & no lamentation shalbe made for them.
Violence is risen up into a rod of wickedness: none of them [shall remain], nor of their multitude, nor of any of theirs: neither [shall there be] wailing for them.
Violence is risen up into a rod of wickedness; none of them [shall remain], nor of their multitude, nor of their wealth: neither shall there be eminency among them.
The violence hath risen to a rod of wickedness, There is none of them, nor of their multitude, Nor of their noise, nor is there wailing for them.
Violence is risen up into a rod of wickedness; none of them `shall remain', nor of their multitude, nor of their wealth: neither shall there be eminency among them.
Violence is risen up into a rod of wickedness; none of them [shall remain], nor of their multitude, nor of their wealth: neither shall there be eminency among them.
Violent behaviour has been lifted up into a rod of evil; it will not be slow in coming, it will not keep back.
Violence is risen up into a rod of wickedness; none of them [shall remain], nor of their multitude, nor of their wealth: neither shall there be eminency among them.
Violence has grown into a staff that supports wickedness. Not one of them will be left– not from their crowd, not from their wealth, not from their prominence.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Se, dagen! Se, den kommer! Undergangen har brutt fram. Staven spirer, overmotet blomstrer.
25Angst kommer; de vil søke fred, men det er ingen.
26Ulykke kommer på ulykke, rykte følger på rykte. De skal søke syn hos profeten, men loven går tapt hos presten og rådet hos de eldste.
27Kongen sørger, og fyrsten kler seg i fortvilelse; landets folks hender skjelver. Etter deres vei skal jeg handle med dem, og etter deres dommer dømmer jeg dem. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
12Tiden er inne, dagen er kommet. Kjøperen skal ikke glede seg, og selgeren skal ikke sørge, for harmen rammer hele folkemassen.
14De blåser i hornet og gjør alt klart, men ingen går ut til strid, for min brennende vrede er over hele folkemassen.
7De ondes vold drar dem bort, for de nektet å gjøre rett.
14Ild gikk ut fra en av hennes staver og fortærte frukten hennes. Nå er det ikke i henne noen sterk stav, et septer til å herske. Dette er en klagesang, og den er blitt til en klagesang.
17For ondskapen brenner som ild; den fortærer tistler og torner, den setter skogkrattene i brann, og de velter opp som en røyksøyle.
18Ved Herren over hærskarenes vrede blir landet svidd, og folket blir som brensel for ilden; ingen sparer sin bror.
12Hennes stormenn – der er det ikke noe kongedømme å kalle fram; alle hennes fyrster er blitt til intet.
10Herre, ødelegg dem, forvirr deres språk, for jeg har sett vold og strid i byen.
11Dag og natt omringer de den på murene; ondskap og elendighet er midt i den.
3For misgjerningens stav skal ikke hvile over de rettferdiges arvelodd, så de rettferdige ikke rekker hendene ut til urett.
13Men landet skal bli til øde på grunn av dem som bor der, som frukt av deres gjerninger.
11Fra deg gikk det ut en som legger onde planer mot HERREN, en ugudelig rådgiver.
12Så sier HERREN: Om de enn er ved full styrke og mange, skal de likevel bli skåret ned og forsvinne. Jeg har plaget deg; jeg skal ikke plage deg mer.
14Ved kveldstid – se, redsel! Før morgenen er han borte. Dette er delen for dem som plyndrer oss, og loddet for dem som røver oss.
2Den fromme er borte fra landet, og den rettskafne finnes ikke blant menneskene. Alle ligger i bakhold etter blod; hver og en jakter på sin bror med nett.
3Derfor sier Herren: Se, jeg legger onde planer mot denne slekten; fra det skal dere ikke kunne fri nakken, og dere skal ikke lenger gå stolte, for det er en ond tid.
13Deres rikdom skal bli til rov, og husene deres til øde. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vingårder, men ikke drikke vinen deres.
30Den dagen brummer de over det som havets bulder. Ser en ut over landet, se: mørke og trengsel; lyset blir mørkt under skyenes skodde.
6Sverdet skal herje i byene hans, det skal gjøre ende på portbommene, og det skal fortære på grunn av deres planer.
20Du skal ikke forenes med dem i graven, for du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. Aldri skal en ætt av ugjerningsmenn nevnes.
21Gjør klar slakteplass for hans sønner for fedrenes skyld, så de ikke reiser seg og tar landet i eie og fyller jorden med byer.
16Og folket som de profeterer for, skal bli kastet ut i Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd. Ingen vil begrave dem – verken dem selv, deres koner, sønner eller døtre. Jeg vil utøse over dem deres ondskap.
12Ve, larmen fra mange folk: de bruser som havet. Bråket fra folkeslag: som veldige vann dundrer de.
7Undergangen er kommet over deg, du som bor i landet. Tiden er kommet, dagen er nær – en dag med uro, ikke jubelrop på fjellene.
37Fredelige enger er blitt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
7Se, heltene deres roper ute på gaten; fredens sendebud gråter bittert.
6For jeg vil ikke lenger ha medlidenhet med dem som bor i landet, sier Herren. Se, jeg overgir menneskene, hver og en, i hendene på sin neste og i hendene på sin konge. De skal knuse landet, og jeg vil ikke berge noen fra deres hånd.
7Derfor bærer de over Poppelbekken det de har vunnet, og det de har lagt opp i forråd.
7Alle brenner de som en ovn; de fortærer dommerne sine. Alle kongene deres er falt; ingen av dem roper til meg.
2Men også han er vis; han fører ulykken, og sine ord tar han ikke tilbake. Han reiser seg mot huset til dem som gjør ondt og mot hjelpen til dem som gjør urett.
10Ved sverdet skal alle syndere blant mitt folk dø, de som sier: Ulykken kommer ikke nær oss og når oss ikke.
8Fredens vei kjenner de ikke, og det finnes ingen rett i sporene deres. De har gjort sine stier krokete; den som går der, kjenner ikke fred.
16De som slipper unna, skal flykte til fjellene, som dalenes duer – alle jamrer, hver og en over sin skyld.
8Den som sår urett, høster ulykke; hans vredes stav tar slutt.
9De kommer alle for å gjøre vold; blikket deres er vendt framover. Han samler fanger som sand.
7Som en brønn holder vannet friskt, slik holder hun sin ondskap frisk. Vold og ødeleggelse høres i henne; stadig står sykdom og sår for mitt ansikt.
19De kaster sølvet sitt ut på gatene, og gullet blir til noe urent. Sølvet og gullet deres kan ikke berge dem på Herrens vredes dag. De kan ikke mette seg eller fylle magen, for dette ble snublesteinen for deres skyld.
3Dere skyver ulykkens dag langt bort, men lar voldens herredømme komme nær.
16Når de onde blir mange, tiltar lovbruddet, men de rettferdige får se deres fall.
15De som overlever ham, skal pesten begrave, og hans enker skal ikke gråte.
8Skal ikke landet skjelve for dette, og skal ikke alle som bor der, sørge? Hele landet hever seg som Nilen, piskes opp og synker igjen som Nilen i Egypt.
14De roper ikke til meg av hjertet, men jamrer seg på sine senger. For korn og ny vin risper de seg; de vender seg bort fra meg.
19Det finnes ingen legedom for ditt brudd; såret ditt er uhelbredelig. Alle som hører ryktet om deg, klapper i hendene over deg, for hvem er det som ikke stadig har blitt rammet av din ondskap?
4Hvor lenge skal landet sørge og alt markens gress visne? For ondskapen hos dem som bor der går både dyr og fugl til grunne, for de sier: Han ser ikke vår ende.
11Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dem som de ikke kan slippe unna. De skal rope til meg, men jeg vil ikke høre dem.
1Den rettferdige går til grunne, og ingen tar det til hjertet; de trofaste blir tatt bort uten at noen forstår. For den rettferdige blir tatt bort på grunn av ulykken.