Jesaja 15:7
Derfor bærer de over Poppelbekken det de har vunnet, og det de har lagt opp i forråd.
Derfor bærer de over Poppelbekken det de har vunnet, og det de har lagt opp i forråd.
Derfor bærer de bort den overfloden de har vunnet, og det de har samlet, til Pilebekken.
Derfor bærer de det som er igjen, alt de har samlet, over Pilebekken.
Derfor bærer de det de har samlet og det de har spart, over Pilbekken.
Derfor samler de sine verdier og tar dem med seg til Bekkedalen, drevet av en dyp frykt for hva som vil komme.
Derfor skal de rikdommene de har samlet og lagret, bære bort til pilebekken.
Derfor skal overfloden de hadde, og lagrene deres, bli fraktet bort til bekken av piltrærne.
Derfor skal de bære det de har blitt igjen med, og det de har samlet, til Araberdalen.
Derfor bærer de de oppsamlede rikdommene og eiendelene over Arabieledalen.
Derfor skal de bære bort overfloden de har fått, og det de har lagret, til pilebekken.
Derfor skal alt de har oppnådd og samlet, bæres bort til pilebekken.
Derfor skal de bære bort overfloden de har fått, og det de har lagret, til pilebekken.
Derfor vil de bære bort det som er igjen, og deres rikdom over pileelvene.
So the wealth they have earned and their stored possessions will be carried away over the Wadi of the Willows.
Derfor samler de rikdommene de har skaffet, og hva de har samlet, og bærer dem over Arava-elven.
Derfor skulle de bære det Øvrige, som de have forhvervet sig, og det, de have henlagt, til de Arabers Dal.
Therefore the abundance they have gotten, and that which they have laid up, shall they carry away to the brook of the willows.
Derfor skal de ta med seg alt de har samlet, og det de har lagt opp, til pilebekken.
Therefore the abundance they have gotten, and that which they have stored up, they shall carry away to the brook of the willows.
Therefore the abundance they have gotten, and that which they have laid up, shall they carry away to the brook of the willows.
Derfor skal den rikdom de har fått, og det de har spart opp, bære dem over pileelvens strøm.
Derfor bærer de overfloden de har samlet, og det de har lagret, til pilebekkens bredd.
Derfor skal rikdommene de har oppnådd, og det de har samlet, bli fraktet bort over pilebekken.
Derfor vil de ta med seg sin rikdom og de forråd de har samlet, over strømmen av siv.
In like maner the thinge yt was left them of their substaunce, they caried it by water to Araby.
Therefore what euery man hath left, and their substance shall they beare to the brooke of the willowes.
Therfore the goodes that remayneth in Moab, and the riches therof, they shall cary to the brooke of wyllowes.
Therefore the abundance they have gotten, and that which they have laid up, shall they carry away to the brook of the willows.
Therefore the abundance they have gotten, and that which they have laid up, shall they carry away over the brook of the willows.
Therefore the abundance he made, and their store, Unto the brook of the willows they carry.
Therefore the abundance they have gotten, and that which they have laid up, shall they carry away over the brook of the willows.
Therefore the abundance they have gotten, and that which they have laid up, shall they carry away over the brook of the willows.
For this cause they will take away their wealth, and the stores they have got together, over the stream of the water-plants.
Therefore they will carry away the abundance they have gotten, and that which they have stored up, over the brook of the willows.
For this reason what they have made and stored up, they carry over the Stream of the Poplars.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Utsagn om Moab. For i en natt ble Ar i Moab ødelagt, lagt øde; for i en natt ble Kir i Moab ødelagt, lagt øde.
2Moab gikk opp til templet, og Dibon til offerhaugene, for å gråte. Over Nebo og over Medeba jamrer Moab; på alle hoder er det skallethet, hvert skjegg er barbert.
3I byens gater kler de seg i sekkestrie; på hustakene og på torgene jamrer alle, de synker sammen i gråt.
4Hesjbon og Eleale roper, deres røst høres helt til Jahas. Derfor skriker Moabs krigere; hans indre skjelver.
5Mitt hjerte roper for Moab. Mens de flykter, når de helt til Soar, til Eglat-Sjelisjia. For oppgangen til Luhit går de opp under gråt; på veien til Horonajim vekkes klagerop om ødeleggelse.
6For Nimrims vann blir til ødemark; gresset er tørket bort, det friske gresset tar slutt, det finnes ikke lenger noe grønt.
8For skriket har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når hennes jamring, og til Beer-Elim hennes jamring.
9For Dimons vann er fylt av blod; og jeg lar enda mer komme over Dimon: en løve over Moabs flyktninger og over dem som er igjen i landet.
5Vannene svinner fra havet, elven blir uttørket og helt tørr.
6Elvene begynner å stinke, bekkene minker og tørker ut; Egypts kanaler blir golde. Siv og rør visner.
7Engene ved Nilen, langs Nilens bredd, ja, alt som er sådd ved Nilen, tørker opp, blåses bort og er ikke mer.
8Fiskerne stønner, alle som kaster krok i Nilen, sørger; de som brer ut nett på vannet, vansmekter.
7Derfor skal Moab jamre; for Moab, alle sammen, skal jamre. Over rosinkakene fra Kir-Hareset skal dere stønne, helt knust.
8For Hesjbons marker visner, vinranken i Sibma. Folkeslagenes herrer har slått dens utvalgte skudd; de nådde helt til Jaser, forvillet seg ut i ørkenen. Dens skudd ble spredt, de gikk over havet.
9Derfor vil jeg gråte med Jasers gråt over vinranken i Sibma; med mine tårer vil jeg gjennomvåte deg, Hesjbon og Elale. For over din sommerfrukt og din høst har ropet falt.
10Glede og jubel er tatt bort fra den fruktbare marken; i vingårdene synges det ikke, det ropes ikke. Ingen tråkker vin i karene; hurraropet har jeg gjort ende på.
11Derfor bruser mitt indre for Moab som en lyre, og mitt hjerte for Kir-Hareset.
33Glede og jubel er tatt bort fra den fruktbare mark og fra Moabs land. Vin fra vinpressene har jeg gjort slutt på; ingen tråkker med jubelrop, jubelrop høres ikke mer.
34Fra Hesjbons skrik til Eleale, helt til Jahas, løfter de sin røst; fra Soar til Horonajim, til Eglat-Sjelisjia. For Nimrims vann blir til ødemarker.
15og skråningene i dalene som heller mot Ar og støtter seg til Moabs grense.
36Derfor klager mitt hjerte over Moab som fløyter, og mitt hjerte over mennene i Kir-Heres som fløyter. Derfor er det han vant i overflod, gått tapt.
2Som en flakkende fugl, et fordrevet rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
5For oppstigningen ved Luhit bestiges med gråt; for på nedstigningen til Horonajim har fiender hørt rop om ødeleggelse.
6For se, de er dratt bort på grunn av ødeleggelse; Egypt skal samle dem, Memfis skal begrave dem. Brennesler skal overta deres kostelige sølv, og torner skal vokse i teltene deres.
22Lotustrærne dekker den med sin skygge; viertrær ved bekken omkranser den.
15Selv om han trives blant brødre, kommer en østavind, Herrens vind, stigende opp fra ørkenen. Den tørker ut kilden hans og gjør brønnen hans tørr. Den skal plyndre hans skattkammer for alle kostelige gjenstander.
19De skal komme og slå seg ned alle sammen i ravinene og bergkløftene, på alle tornebusker og på alle beitemarker.
31Derfor vil jeg jamre over Moab, jeg roper over hele Moab; over mennene i Kir-Heres stønner jeg.
7Derfor skal dere nå gå i eksil først av alle de bortførte, og de som velter seg, får slutt på drikkegildet sitt.
6De er som daler som brer seg ut, som hager ved en elv, som aloetrær Herren har plantet, som sedrer ved vann.
12De skal komme og juble på Sions høyde, stråle over Herrens gode gaver: korn, ny vin og fersk olje, og over småfe og storfe. Deres liv skal være som en velvannet hage, og de skal ikke lenger vansmekte.
7derfor, se, lar Herren elvens mektige og mange vann stige mot dem – Assyrias konge og all hans herlighet. Den skal stige over alle sine løp og gå over alle sine bredder.
17Såkornet råtner under jordklumpene; lagerhusene ligger øde, låvene er brutt ned, for kornet er tørket inn.
13Men landet skal bli til øde på grunn av dem som bor der, som frukt av deres gjerninger.
11Volden har reist seg og blitt til en ondskapens stav. Ingen av dem blir igjen – verken av mengden eller av rikdommen – og ingen storhet blant dem.
9Den dagen skal hans befestede byer være som de forlatte stedene i skogen og på høydene, slik de ble forlatt for israelittene; og det blir øde.
13Deres rikdom skal bli til rov, og husene deres til øde. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vingårder, men ikke drikke vinen deres.
15Mine brødre har vært troløse som en bekk, som elveleier som tørker ut.
29For dere skal skamme dere over eiketrærne som dere hadde lyst til, og bli til skamme for hagene dere valgte.
30For dere skal bli som en eik med visnende løv, som en hage uten vann.
3Stormennene sendte tjenerne sine etter vann; de kom til sisternene, men fant ikke vann. De vendte tilbake med karene sine tomme. De ble skamfulle og ydmyket og dekket til hodet.
4Hvorfor roser du deg av dalene dine, din troløse datter? Din dal flommer over. Du som stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme mot meg?
15Deres konge skal gå i eksil, han og stormennene hans sammen, sier Herren.
16De som slipper unna, skal flykte til fjellene, som dalenes duer – alle jamrer, hver og en over sin skyld.
2På piletrærne der hengte vi våre harper.
7For de sår vind og høster storm. Kornet har ingen aks, det gir ikke mel. Om det likevel gir noe, sluker fremmede det.
25Byene rev de ned, og på hver god jordlapp kastet hver mann sin stein, til den var fullt tildekket. Alle vannkilder stengte de, og hvert godt tre felte de, til bare steinene i muren i Kir-Hareset sto igjen. Slyngerne omringet byen og angrep den.
2En ødelegger rykker opp mot deg. Vokt borgen, hold vakt på veien, spenn beltet om livet, samle all din styrke.
14Ild gikk ut fra en av hennes staver og fortærte frukten hennes. Nå er det ikke i henne noen sterk stav, et septer til å herske. Dette er en klagesang, og den er blitt til en klagesang.
23Jeg gjør den til arveland for piggsvin og til vannmyrer. Jeg feier den bort med utslettelsens kost, sier Herren, hærskarenes Gud.